Fredag 04 Oktober
Var Sue en engel?
Var Sue en engel?
Noen ganger kommer englene i herlighet, men noen ganger kommer de kledd som en person. Når det skjer, er vi ikke alltid klar over at vi er i nærheten av en engel.
I 1993 reiste jeg med en gruppe mennesker til Seoul, Sør-Korea, for å studere virkningen av kirkevekst og bønn. Noen av de største kirkene i verden var da i Sør-Korea. Det var omtrent tjue av oss i denne gruppen.
Vi reiste ikke som en samlet gruppe eller en offisiell gruppe av noe slag. Vi reiste på egenhånd. Så da vi kom til Seoul, var det ingen der som hentet oss eller organiserte noe for oss. Vi bare fløy inn, og der var vi.
Ganske snart ble det stor forvirring. Vi var tjue stykker fra området rundt San Francisco Bay som kom og vi fant snart ut at vi var bortkomne. Der var vi med all vår bagasje, overveldet av omgivelsene. De fleste av oss var nesten på gråten. Vi visste ikke hvor vi skulle hen eller hvordan vi skulle komme dit.
Heldigvis kom en koreansk reisebyråagent, som snakket perfekt engelsk, bort til oss. Hun kom og vinket på oss at vi skulle gå om bord i bussen som ventet på oss. Den hadde klimaanlegg, og hun kom med vann til alle sammen, noe som var strålende siden alle sammen var tørre i halsen av tørst. Hun satt på sammen med oss så langt som bussen kunne kjøre, og så sa hun at bussen ikke kunne kjøre lenger på grunn av at de lokale veiene var altfor smale.
Hun fikk alle sammen av bussen, fikk bagasjen vår ut og praiet fem eller seks taxier for oss. Hun ga hver og en av oss lapper skrevet på koreansk så taxisjåførene skulle vite hvor vi skulle. Og så kjørte vi avgårde.
Neste dag sa vi til dem vi bodde hos:
-Takk for hjelpen i går. Det var fint at dere sendte en reisebyråagent og bussen som hentet oss.
Men ingen hadde gjort det. Ingen hadde organisert noe som helst for oss.
Noen få dager senere var vi tilbake midt i Seoul, en by med mer enn ni millioner mennesker på den tiden, og vi var fullstendig bortkomne igjen. Noen fra gruppen vår hadde kommet bort fra oss andre, og vi visste ikke hvor vi skulle gå eller hva vi gjorde. Reisebyråagenten vår, Sue, var der igjen for å samle oss og hjelpe oss.
Den siste dagen besøkte vi et senter langt utenfor byen.
Pastoren som var med oss, var diabetiker. Han hadde kommet bort fra gruppen og ble veldig syk. Han begynte å gå inn i diabetisk sjokk og miste synet.
Men han begynte å komme ut av sjokket og komme seg og da han gjorde det, så han opp og Sue var plutselig der. Hun sa:
-Gruppen din er der borte. De er der borte.
Så dyttet hun ham på en måte bortover mot oss og vi fant ham og kunne hjelpe ham. Men Sue var borte.
Alle i gruppen er til denne dag overbevist om at Sue var en engel, kledd i vanlige klær. Hun var der for å redde oss (Addison, 2014, s. 44-45).
Kilde: Addison, Doug. Reisebyråengelen. I: Nixon, Jonathan. (2014) .Englehistorier. Hvordan du kan ha hatt englekontakt uten å være klar over det. Torp: Agape forlag.