Aldri mot noen en urett i ord og aldri i handling

  Aldri mot noen en urett

i ord og aldri i handling

Marcus Aurelius skriver i boka Til meg selv:

Hvorledes har du hittil båret deg ad mot guder, foreldre, bror, hustru, barn, lærere, oppdragere, venner, slektninger, slaver? Har du overfor dem alle fulgt denne regel:

Aldri mot noen er urett i ord og aldri i handling.

Husk også hva du har gått igjennom, og hva du har greid å holde ut. Ditt livs historie er snart slutt, din tjeneste til ende. Husk alt det vakre du har sett, alle de gleder og nytelser du bare har hatt forakt for, alle den ære du har latt gå deg forbi, alle de uvennlig innstilte mennesker du har vist velvilje (Aurelius, 2004, s. 101-102).

Kilde: Aurelius, Marcus. (2004). Til meg selv. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

(Omtale av boka: Marcus Aurelius’ Til meg selv er ett av de edleste verker i verdenslitteraturen. Det stammer fra slutten av det 2. århundret e.Kr., og ingen bok skrevet av en forfatter som selv ikke var kristen, kommer den kristne etikken så nær. Få bøker fra den antikke åndsverdenen viser oss så klart som denne hvilken sammenheng det tross alt er mellom kristendom og antikkens religiøse tradisjoner. Aurelius sluttet seg tidlig til den stoiske læren. Hans bok er dypt personlig, knyttet til hans eget liv og erfaringer og sikkert skrevet uten tanke på offentliggjørelse. Han taler til seg selv for å styrke og lutre sitt indre liv og for å fastholde og utdype det uhyre ansvaret som hvilte på ham som hersket over jordens største rike i en tid da han tydelig så forfallet og utglidningene true samfunnet.)