Livsforlengende å gå ofte til gudstjeneste

En studie publisert 16. mai 2016, i et tidsskrift som gis ut av American Medical Association, viser at hyppig kirkegang har en positiv effekt på livslengde og helse. De som gikk ofte i kirken, hadde mindre sannsynlighet for å dø i løpet av studieperioden enn de som ikke gikk i kirken så ofte, eller ikke gikk i kirken i det hele tatt.

76000 kvinnelige sykepleiere – de fleste katolikker og protestanter - ble fulgt i en periode på 20 år. Etter studiens slutt (etter 20 år), var 13000 av dem døde. Det viste seg at kvinnene som deltok på religiøse gudstjenester mer enn én gang i uka, hadde 33 prosent mindre sannsynlighet for å være i gruppen som døde, sammenlignet med dem som aldri deltok på gudstjenester.

Tyler VanderWheele - forsker ved Harvard’s school of public health og medforfatter til studien, sier at effekten avtok når deltakerne gikk mindre hyppig til gudstjeneste. De som gikk til gudstjeneste én gang i uka, hadde 26 mindre sannsynlighet for å dø. De som gikk til gudstjeneste mindre enn én gang i uken, hadde 13 prosent mindre sannsynlighet for å dø.

Sykepleierne svarte periodisk på spørreskjemaer over en lengre periode, og dermed hadde forskerne mulighet til å finne ut om en endring i møtedeltakelse førte til endring i helsa. Forskerne fant flere fordeler assosiert med gudstjenestedeltakelse. Til eksempel var det større sannsynlighet for at kvinner som begynte å gå på gudstjenester, også sluttet å røyke. Videre var det mindre sannsynlig at de viste tegn på depresjon. Denne effekten ble stående selv etter at resultatene var kontrollert opp mot andre variabler, som alder, aktivitet og andre ikke-religiøse sosiale aktiviteter.

Effekten av religiøs deltakelse var sterkere enn for noen annen form for deltakelse i en sosial gruppe som en bokklubb eller en frivillig organisasjon.

-Innledningsvis var vi litt overrasket over størrelsen på funnene, sier Tyler VanderWeele og utdyper at de fant en lang liste med positive effekter.

-Deltakelse på gudstjenester øker den sosiale støtten. Gjennom sosiale normer blir sannsynligheten for røyking redusert. Depressive symptomer blir kanskje redusert gjennom budskapet om håp. Andre ting som kan virke inn, er selvdisiplin sammen med opplevelse av mening eller hensikt i livet.

-Jeg tror ikke at det er én enkelt grunn til at denne effekten kommer frem. Jeg tror det er slik at gudstjenestedeltakelse påvirker så mange ulike deler av livet.

Ett av de mest dominerende funnene var på brystkreft. Kvinner som gikk på gudstjenester, hadde ikke mindre risiko for å bli rammet av brystkreft, men de hadde betydelig redusert sannsynlighet for å dø av det.

-Vi ble litt forbauset over dette. Kanskje det er en følelse av håp eller tro, selv i møte med sykdom; En kapasitet til å forsøke å finne mening i sykdomsopplevelsen. Eller følelse supplert med et fellesskap selv når en strever med sykdom, sier Tyler VanderWeele ved Harvard.

Kilde: