Fredag 04 Oktober
Om kontemplasjon
Om kontemplasjon
Du spør meg kanskje hvordan du skal innrette deg mest fornuftig når det gjelder mat og søvn og lignende. Mitt svar er kort: Ta det som det faller seg!
Gå inn for ditt arbeid og utfør det dag for dag uten opphør og uten bekymringer, så vil du forstå hvordan du skal ordne deg på andre områder. Jeg kan ikke tro at et menneske som har overgitt seg helt i Guds hender og går inn for kontemplasjon, kan begå alvorlige feil i verdslige anliggender. I tilfelle måtte det være en person som totalt mangler dømmekraft.
Hvis jeg oppriktig og helhjertet vier min oppmerksomhet til denne åndelige aktivitet i min sjel, da kan jeg betrakte mat og drikke, søvn og samtaler som temmelig likegyldige ting. Istedenfor å la dem oppta mine tanker og stadig avveie om jeg har handlet galt eller riktig, vil jeg heller møte dem med en viss likegyldighet. På den måten vil jeg best lære å bedømme dem etter deres betydning, og det vil gi det beste resultat. Tro meg, jeg kunne ikke leve i kontemplasjon dersom dette skulle beslaglegge en stor del av min oppmerksomhet.
Så løft ditt hjerte opp mot Gud i kjærlighet. Bruk de to ordene Gud og synd, snart det ene, snart det andre. Gud ønsker du å ha, synden vil du helst bli kvitt. Gud kjenner du for lite, om synden vet du mer enn nok. Må Gud hjelpe deg i sin godhet! Du trenger ham her og nå.
Se til at intet annet enn Gud alene opptar din tanke og din vilje. Kunnskap og følelser som gjelder noe som helst annet, må du få på avstand. Skjul det alt sammen langt inne i glemselens mørke.
Du må forstå at du ikke bare må glemme alle andre skapninger og alt de har gjort. Du må også glemme deg selv, og endog alt du har gjort til Guds ære. Den som elsker fullkomment, setter gjenstanden for sin kjærlighet foran seg selv. I en viss forstand hater han seg selv av hensyn til den han elsker.
Det er slik det må være for deg. Du må føle avsky og kjedsomhet ved alt som kommer frem i din tanke og vilje når det ikke er Gud alene. Alt annet vil være som en vegg mellom deg og Gud, uansett hvor godt det måtte være.
Kunnskap om deg selv og egen erfaring av deg selv ligger til grunn for din kunnskap om alle andre fenomener. Hvis du kan utslette kunnskapen om deg selv, glemmer du alt annet. Men om alle mennesker og deres aktiviteter og endog dine egne blir skjøvet ut i glemselens mørke, så står det fortsatt noe igjen mellom deg og Gud: Bevisstheten om deg selv og din egen eksistens. Først når også denne bevissthet er borte, kan du oppleve fullkommen kontemplasjon (1994, s. 54-55).
Kilde: (1994). Et spyd av kjærlighet og lengsel. Tekster fra engelsk middelalder. Oslo: St. Olav Forlag.