Løp sin vei når noen bannet

Løp sin vei når noen bannet

Jim Gallagher skriver at oppveksten til Francis av Pietrelcina – som senere skulle bli kjent som pater Pio og etter hvert også St. Pio fra Pietrelcina – ytre sett var normal. Det var ikke noe som tydet på noe ekstraordinært eller mirakuløst. Vennene fra barndommen husket at han lekte sammen med dem, og var som dem – bortsett fra at han aldri bannet, og at han løp sin vei, slik han hadde lært, hvis noen begynte å bruke banneord. Luigi Orlando, en av vennene, mintes senere at de pleide å leke sammen da de var gutter. De passet også sauene til familiene sine på markene øverst på åsen Piano Romana utenfor landsbyen. Ofte konkurrerte de om hvem som var sterkest, slik gutter gjør.

-Francesco slo meg nesten bestandig, for han var større enn meg. En gang vi sloss, falt vi, og han presset skuldrene mine i bakken. Jeg forsøkte å velte ham rundt for å snu situasjonen, men det hjalp ikke hvor meget jeg enn anstrengte meg, og så kom jeg til å gi fra meg et kraftuttrykk. Franci reagerte momentant; han gjorde seg fri, reiste seg opp og løp bort med én gang, for han brukte aldri noensinne banneord, og han ville ikke høre dem heller (Gallagher, 2006, s. 14-15).

Kilder:

Gallagher, Jim. (2006). Pater Pio. Oslo: St. Olav Forlag.

https://en.wikipedia.org/wiki/Padre_Pio, lest 15.04.2017