Transportert av engler over Atlanterhavet for å forkynne evangeliet for indianere i Amerika - del 2

 

 

Transportert av engler over Atlanterhavet for

å forkynne evangeliet for indianere i Amerika

 

– del 2

 

Fransiskanermunken Juan de Salas arbeidet blant indianere syd og vest i Texas på 1620-tallet. Pater de Salas var en sterk og kjærlig mann som reiste mye rundt og hadde opparbeidet seg et godt rykte blant indianerne han beveget seg iblant. Spesielt jumanoindianerne beundret ham og de spurte om han kunne komme og besøke dem ved bostedene deres ved Conchoelva, like i nærheten av det stedet som i dag heter San Angelo. I 1629 fikk han mulighet til å dra dit:

I 1629 kom det tretti fransiskanermunker fra Spania for å arbeide blant indianerne. Munkene ble sendt ut fra San Antonio de Ysleta, nær El Paso, av oppsynsmannen pater Alonzo de Benavides. Pater Juan de Salas ble da sendt til jumanoindianerne ved Conchoelva – som lenge hadde etterspurt misjonærer – sammen med pater Diego López. Pater Benavides snakket grundig med indianerguidene som kom for å vise pater Salas og pater López veien til jumanoindianerne. Følgende er hentet fra boka Memorials av pater Benavides som ble gitt ut i 1630:

«Før de dro, spurte vi indianerne om å fortelle oss årsakene til at de ønsket å bli døpt og indoktrinert i kirkens læresetninger. De svarte at en kvinne som hun vi hadde et malt bilde av der – som var et bilde av mor Luisa de Carrion – pleide å forkynne for hver og en av dem på deres eget språk. Hun sa at de skulle få hentet prestene og be dem om å døpe dem og instruere dem, og at de ikke skulle være late i forhold til dette. Og at kvinnen som forkynte for dem var kledd akkurat som kvinnen på maleriet, men at ansiktet var annerledes; Kvinnen som hadde besøkt dem var ung og vakker. Og alltid da indianere som nylig var kommet fra de områdene og så på maleriet og snakket med hverandre om det, så sa de at klærne var like men at ansiktet ikke var likt, fordi ansiktet til kvinnen som forkynte for dem var ansiktet til en ung og vakker jente.»

Ved beskrivelse av klærne, sa indianerne at kvinnen var kledd i en vanlig nonnedrakt. Samtidig understreket de at kappen var blå. Både blant prestene og indianerne fikk hun tilnavnet Kvinnen i blått (‘The lady in blue’).

Munkene de Salas og López som dro til jumanoindianerne ble overrasket da de fant ut at indianerne allerede var godt instruert i Kirkens doktriner (Kirken = den katolske kirke). Indianerne ga videre æren for denne trosopplæringen til besøkene fra kvinnen i blått. Så uten videre undervisning ble høvdingen og alle de ti tusen stammemedlemmene døpt.

Før munkene de Salas og López forlot indianerleiren – ifølge en senere rapport av pater Benavides – kom de syke for å bli helbredet av kraften i den nye religionen. Helbredelseskraften varte fra klokka tre en ettermiddag til klokken ti neste morgen.

Pater Benavides vendte snart tilbake til Mexico City hvor han fikk ordre om å returnere til Spania for å rapportere om Kirkens fremgang i Den nye verden til sine overordnede. Hans bok Memorials (1630) er resultatet og rapporten av arbeidet hans, og ble mottatt med stor velvilje blant hans overordnede. Den mirakuløse konverteringen til jumanoindianerne var selvsagt en del av denne rapporten og ble et hett samtaleemne. Resultatet ble at pater Benavides 29. april 1631 ble sendt til Agreda, på grensen mellom Aragon og Castille, hvor nonnen María de Jesús tidligere hadde erklært at hun ved et bilokasjonsmirakel, det å være på to steder samtidig, hadde besøkt indianerne i Den nye verden de siste ti årene.

 

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/Mary_of_Jesus_of_%C3%81greda, lest 19.04.2017

Abernethy, Francis Edward. Legendary Ladies of Texas, book, 1994; Denton, Texas. (digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc38860/: accessed April 19, 2017), University of North Texas Libraries, Digital Library, digital.library.unt.edu; crediting UNT Press.