-Du må besøke en kirke

 -Du må besøke en kirke

 

«Tarek» forteller:

Jeg har bodd mange år i Øst-Afrika, og kommer fra en muslimsk familie. Jeg har fastet, bedt og gått regelmessig i moskéen som det forventes av meg. Men alt endret seg da jeg fikk en uønsket gjest i butikken min.

Kort tid etter at jeg hadde startet butikken, dukket det opp en lokal kvinne med en bibel i den ene hånden og en høyttaler i den andre. Hun ropte ut:

-Jesus, Jesus!

Jeg ba henne om å forsvinne, men det tok ikke lang tid før hun kom tilbake og gjentok ropene:

-Jesus, Jesus!

Jeg oppsøkte vaktene på området, betalte dem og ba dem om å fjerne kvinnen. Men kvinnen kom tilbake, og da ble jeg så opprørt at jeg gikk ut av butikken og slo til henne så hun falt. I stedet for å beskylde meg for vold, reiste hun seg opp og sa stille:

-Ikke stå imot Jesus.

I fullt raseri forbannet jeg henne, spyttet på henne og gikk inn igjen i butikken. Jeg innså at jeg ikke greide å konsentrere meg om resten av arbeidsdagen. Jeg tok noen beroligende tabletter fordi jeg skalv, sendte betjeningen hjem, stengte butikken og gikk hjem.

Den kvelden bestemte jeg meg for å legge meg tidlig, men klokken tre på natten opplevde jeg at Jesus Kristus viste seg for meg. Han sa:

-Du må besøke en kirke.

Jeg gråt og fikk panikk. Midt på natten banket jeg på hos mine afrikanske naboer og fortalte dem hva som hadde skjedd. En nabo kom til meg og begynte å lese fra Koranen og brenne røkelse.

Neste dag kom mange muslimske venner innom butikken for å høre om det som hadde skjedd, og gi meg gode råd. Én sa at jeg skulle ofte en sau, en annen foreslo en due eller en kylling. De sa at jeg måtte stenke blodet i leiligheten for å kaste ut de onde åndene. Jeg gjorde som de sa, og ofret en sau i stuen, en kylling på soverommet og en due på badet.

Den neste natten gjentok det samme seg. Klokken 3 viste Jesus seg for meg igjen og sa at jeg måtte gå til en kirke. Jeg begynte å skrike hysterisk. Den samme naboen kom og begynte å sitere fra Koranen. Alle i byen hørte om meg nå: Jesus Kristus åpenbarer seg for butikkeieren!

Neste dag var en fredag, og jeg gikk sammen med noen venner til moskeen for å delta på fredagsbønnen. Da jeg kom dit, kjente jeg på et trykk som var så tungt at jeg knapt nok klarte å puste, og slett ikke be.

Den kommende søndagen var jeg svært forvirret da jeg åpnet butikken. Jeg klarte ikke å låse opp døren selv om jeg vanligvis kunne låse opp med øynene lukket. Jeg forsto at det var på tide å oppsøke en kirke. Det var søndag, og kanskje jeg endelig ville føle meg som meg selv igjen dersom jeg bare prøvde å besøke en kristen gudstjeneste som jeg hadde fått beskjed om?

Jeg fant en åpen kirke som holdt gudstjeneste. Pastoren sto ved døren og ønsket meg velkommen, og hele menigheten ga uttrykk for at de var glad jeg var der. Men ryktet om at jeg hadde gått inn i en kirke, spredte seg raskt. Da jeg kom tilbake til butikken for å arbeide, hadde mange samlet seg i lokalet. Selv om jeg ennå ikke hadde blitt en kristen forbannet flere av kundene meg, spyttet på klærne mine, og en slo meg med en stokk.

Til tross for truslene mot de kristne hadde opplevelsen i kirken satt sine spor. Jeg ønsket å lære mer om Jesus, og fikk tak i en bibel. Jeg begynte å sammenligne Bibelen og Koranen inntil jeg ble overbevist om at Bibelen er Guds ord. Jeg bestemte meg for å gi livet mitt til Jesus, og takket for at han ga meg mot, styrke og tålmodighet uansett hva jeg ville møte.

Det tok ikke lang tid før butikken min ble utsatt for innbrudd, alle pengene mine ble stjålet og min faste leverandør nektet å gi meg nye varer. Jeg mistet alt i løpet av kort tid. I hele byen gjorde folk narr av meg, kastet urin på meg og spyttet på meg. En prøvde å drepe meg med en dolk, men Jesus var ved min side. I denne tiden måtte jeg ofte si til Jesus: «Du er min Herre, du bestemmer for meg, for du vet hva som er best for meg.»

Kirken på stedet forsto hva jeg gikk igjennom, og ønsket å hjelpe meg med penger. Likevel var jeg for stolt til å be om hjelp. Men en dag hadde jeg så lite penger at jeg ikke hadde nok til å kjøpe brød en gang. Jeg hadde bestemt meg for å ikke klage, så jeg sa til Jesus: «Jeg vil fortsette å takke, elske og ære deg selv om jeg har verken venner eller mat.»

Der og da opplevde jeg en ubeskrivelig glede bre seg i hele kroppen min. Etter en time banket det plutselig på døren min, og personen som sto utenfor sa:

-En utlending som besøkte kirken vår for noen måneder siden, sendte deg denne konvolutten med penger nylig.»

Jeg åpnet konvolutten og fant en sjekk på 6000 dollar. Da kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å utbryte: «Jesus, du lever. Velsignet være ditt navn