Blind kvinne opplevde å se under ut-av-kroppen opplevelse - del 2

 Blind kvinne opplevde å se

 

under ut-av-kroppen opplevelse

Del 2

 

Kenneth Ring og Sharon Cooper (1997) skriver:

-Til å begynne med la jeg merke til at det var en kropp, men i starten visste jeg ikke en gang at det var min. Da sanset jeg at jeg var oppe under taket, og jeg tenkte: «Vel, dette var rart. Hva gjør jeg her oppe?» Jeg tenkte: «Vel, det må være meg. Er jeg død?... Jeg bare så denne kroppen i et kort tidspunkt, og … jeg visste at det var min fordi jeg ikke var i min. Deretter var jeg bare borte fra den. Det var så raskt, forteller Vicky Umipeg.

Omtrent umiddelbart etter det, som hun husker, fant hun ut at hun beveget seg gjennom takene på sykehusetasjene inntil hun var over taket på selve bygningen hvor hun fikk et raskt panoramablikk av sine omgivelser. Hun følte seg veldig opplivet under denne oppstigningen og gledet seg voldsomt over bevegelsesfriheten hun opplevde. Hun startet også å høre opphøyd vakker og utsøkt harmonisk musikk som hadde likhet med lyden av vindspill.

Med en nesten ikke merkbar overgang la hun deretter merke til at hun hadde blitt sugd med hodet først inn i en tunnel og følte at hun ble dratt opp i den. Veggene i tunnelen var mørke, sa Vicky, men likevel var hun klar over at hun beveget seg mot lyset. Da hun kom frem til åpningen av tunnelen, virket det som at musikken hun tidligere hadde hørt ble omgjort til hymner/lovsanger, med likhet til dem hun hadde hørt i sin forrige nær-døden opplevelse, og deretter «rullet hun ut» og ble liggende på gresset.

Hun var omgitt av trær og blomster og et stort antall mennesker. Hun var på et sted med et fantastisk lys, og lyset, sa Vicky, var noe du kunne føle i tillegg til å se. Lyset uttrykte kjærlighet. Menneskene hun så strålte og reflekterte lyset fra denne kjærligheten.

-Alle som var der var laget av lys. Og jeg var laget av lys. Det var kjærlighet overalt. Det var som om kjærlighet kom fra gresset, kjærlighet kom fra fuglene, kjærlighet kom fra trærne.

Vicky ble da oppmerksom på fem spesifikke personer som hun kjente fra livet sitt og som nå ønsket henne velkommen til dette stedet. Debby og Diane var Vickys blinde skolevenninner, som hadde dødd flere år tidligere, da de var henholdsvis 11 år og 6 år gamle. I livet (på jorden) hadde de vært betydelig mentalt tilbakestående i tillegg til å være blinde, men her virket de å være smarte og vakre, sunne og vitalt levende, og ikke lenger barn, men, som Vicky sa det, «i deres beste alder». I tillegg rapporterte Vicky å se to av dem som passet på henne da hun var liten, et par som het Herr og Fru Zilk, begge disse hadde også dødd tidligere. Til sist var det Vickys bestemor som var den som hadde stått for det meste av oppdragelsen til Vicky og som hadde dødd to år før denne hendelsen. Hennes bestemor, som var lenger bak enn de andre, rakte hendene ut for å klemme Vicky. I disse møtene ble det ikke utvekslet noen faktiske ord, sa Vicky, men bare følelser av kjærlighet og av å være velkommen.

Midt i denne ekstasen ble Vicky plutselig overveldet av en fornemmelse av total kunnskap:

-Jeg hadde en følelse av at jeg visste alt…og som om alt var fornuftig. Jeg bare visste at dette var hvor…dette stedet var stedet hvor jeg kunne finne svarne på alle spørsmålene om livet, og om planetene, og om Gud, og om alt…Det var som om dette stedet var selve kunnskapen.

Og deretter ble hun virkelig overstrømmet av informasjon av religiøs natur samt vitenskapelig og matematisk kunnskap. Hun begynte å forstå språk hun ikke kunne. Alt dette overveldet og overrasket henne.

-Jeg vet ingenting om matte og vitenskap…Plutselig forsto jeg intuitivt ting vedrørende regning, og om hvordan planetene var laget. Og jeg vet ingenting om det...Jeg følte at det ikke var noe jeg ikke visste (Ring & Cooper, 1997, s. 110-112).

 

Kilde: Ring, Kenneth & Cooper, Sharon. (1997). Near-Death and Out-of-Body Experiences in the Blind: A Study of Apparent Eyeless Vision. I: Journal of Near-Death studies, 16 (2) Winter 1997.