-Avholdsbevegelsen hadde rett

 -Avholdsbevegelsen hadde rett

 

Sosionom og familieterapeut Lillian Bruland Selseng ved Høgskulen på Vestlandet disputerte i desember 2017 for doktoravhandlingen sin ved OsloMet, der hun ser nærmere på de kulturelle forestillingene som ligger til grunn for måtene vi arbeider med rus på. Selseng tar til orde for at alkohol i langt større grad bør ses på som et samfunnsproblem. Da ville legitimiteten for å gjøre noe med de negative sosiale konsekvensene være langt større.

-Så mye av det vi liker aller minst i samfunnet vårt – vold, ildspåsettelse, trakassering, voldtekt, skilsmisse, utroskap, kvinnemishandling – henger nøye sammen med alkoholbruk. Men som samfunn fornekter vi dette.

-Det at alkohol bare er et problem for de få av oss som blir avhengige, er en myte. Den normale bruken er tett koblet til den dårlige bruken. Avholdsbevegelsen hadde mer rett enn vi liker å tenke, sier forskeren.

-Det største problemet på rusfeltet er ikke alkoholisme, men den hensynsløse atferden knyttet til rus.

I diskusjonen omkring folkehelse har sammenhengen mellom den totale alkoholbruken i samfunnet og helseskader fra alkohol kommet tydelig frem. Jo mer vi alle drikker, desto flere blant oss får helseskader som følge av alkoholbruken. Dette er alvorlig – men de atferdsmessige og sosiale konsekvensene av drikking er langt større.

-Statistikken rundt dette er helt utvetydig. «Volden i Norge drypper av alkohol», sa kriminolog Nils Christie. I tillegg til statistikker som viser klart at et flertall av drap, voldtekter og andre voldshandlinger skjer i fylla, er skadene som skjer innenfor husets fire vegger, noe vi har langt mindre innsyn i. Og her er kvinner og barn de mest sårbare, sier forskeren.

I Norge har måten å forstå alkohol på endret seg over tid. I eldre tider ble det først og fremst sett på som handelsvare og næringsdrikk. I siste del av 1800-tallet vokste det frem en ny synsmåte som ofte blir omtalt som avholdsmodellen. Avholdsmodellen knyttet seg til en internasjonal trend der det sivile samfunn mobiliserte mot det de kalte drukkenskap. Innenfor denne tankegangen ble alkohol sett på som gift, og alkoholforbruk ble sett på som årsak til familieproblemer, helseskader, vold og kriminalitet. Løsningen var, for å unngå egne vansker og i solidaritet med «de drikkfeldige», å avstå fra å drikke alkohol. Idealet var et alkoholfritt samfunn.

På 1900-tallet vokste det frem enda en forståelse, gjerne kalt sykdomsmodellen. Ifølge denne var alkoholisme et individuelt problem – en sykdom. En tredje variant, den nordiske modellen, kombinerer disse to synsmåtene. Alkohol blir sett på både som et individuelt problem og en årsak til sosiale og kriminelle vansker.

En studie av bruk av forskning i alkoholpolitiske beslutningsprosesser, viser at aktører som la vekt på individets frihet og på næringsinteresser, aktivt diskrediterte forskning som viser at reduserte skjenketider førte til mindre vold.

Allerede i 1975 slo en stor gruppe med anerkjente forskere fra 13 land fast at skadevirkningene av alkohol er påvirket av totalforbruket, og av pris og tilgjengelighet.

-Vi vet med andre ord hva problemet er, og hva som kan gjøres med det. Men det er politisk krevende å ta fatt i, sier Selseng

–Det er fort gjort å bli stemplet som ekstrem, gammeldags og sidrumpa, en fiende av det moderne, liberale samfunnet.

-Avholdsbevegelsen så med sitt blotte øye hvilken skade fylla gjorde. Mer fascinerende er det at vi, med all vår forskning og kunnskap, ikke vil se det, sier Selseng.

 

Kilde: https://forskning.no/2018/01/alkohol-eit-mykje-storre-problem-enn-vi-vil-innromme/produsert-og-finansiert-av/hogskulen-pa-vestlandet, lest 25.02.2018

Selseng, LB: Diskursive ressursar i rusarbeid – ein analyse av praksisforteljingar. Doktoravhandling ved OsloMet. (2017)