Litt om vanesynder

 Litt om vanesynder

I andaktsheftet «Et ord for dagen» står det bl.a. følgende om vanesynder:

En mønstersynd er en synd du av vane trekkes mot. Det betyr ikke at ingen andre gjør samme synd. Det betyr bare at du er sårbar på det bestemte området. Vanligvis er mønsteret i din synd relatert til mønsteret i dine gaver.

Dine gaver og lengsler kan være en indikasjon på dine sårbare områder. For eksempel er det slik at utadvendte mennesker som har evnen til å inspirere og oppmuntre andre, noen ganger har en tilbøyelighet til å sladre.

Mennesker som elsker å lære kan bli fristet til å føle seg overlegne og snakke nedsettende om andre.

Mennesker som er spontane og har en appetitt på livet, kan ofte slite med impulskontroll.

Gode lyttere kan sette i gang noe uten å vite det.

Optimister er tilbøyelige til å benekte fakta.

Å være klar over sine egne tilbøyeligheter er første skritt til å bygge et forsvar.

Vi har en enorm kapasitet til å forføre og rettferdiggjøre oss selv.

De som vil gjøre forbedringer (reformatorer) blir dratt mot perfeksjonisme. De har en høy standard av profesjonalitet og deres største frykt er å gjøre feil. Når de er på sitt beste er de korsfarere, vakthunder og profeter. Men fordi de kjemper med perfeksjonisme og selvrettferdighet, har de en tendens til å dømme andre som ikke har fullt så høy standard. En reformators største utfordring vil være å demonstrere kjærlighet, tålmodighet og nåde i møte med andre mennesker, noe som er mulig med Guds hjelp.

Tjenere elsker at noen trenger dem. De er naturlige omsorgspersoner som liker å rette på puta di selv når den ikke trenger å bli puffa på! De husker fødselsdager og jubiléer, og de er ofte de første til å gå fra bordet for å vaske opp. Tjenere arbeider ofte i sosiale settinger der de støtter andre mennesker. De har det best når de har noe å gjøre. Mens de trekkes mot mennesker som de kan hjelpe, kommer ofte hjelpen fra deres egen evne til å være klare til å ta et tak. Å gjemme seg bak tjenerskap gir noen ganger lav selvfølelse og den må tilfredsstilles. Og fordi den ikke fullt og helt kan bli tilfredsstilt, ender de opp med å tømme andre for energi.

På pluss-siden demonstrerer tjenere kjærlighet i handling og har en annen egoisme som gjør at mennesker føler seg tatt vare på. På minussiden bruker de noen ganger sin «givertrang» til å manipulere andre. Og problemet er at når du prøver å lette byrden deres og vil løfte av det som tynger, vil de ikke la deg gjøre det. Deres iboende frykt for at ingen vil trenge dem, gjør det umulig for dem å sette sunne grenser.

Løsningen for de med tjenersinn kan være å huske på at første prioritet er å tjene Gud, ikke mennesker. «Gjør deres tjeneste med et villig sinn; det er Herren og ikke mennesker dere tjener.» For det andre er det viktig å forstå at lønnen kommer fra Gud og ikke fra mennesker. «Og dere vet at Herren skal gi hver enkelt igjen for det gode han gjør.» For det tredje: Ikke klag! «Gjør alt uten murring og misnøye, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil

De som utretter og presterer noe overvinner utfordringer og opptrer for andre. I beste fall er de motivert til å vokse, strekke seg og lære. De inspirerer og får folk til å gjøre noe og liker å være foran folkemengder. De å holde en tale eller et foredrag gir dem energi. Hvis de ikke har en sjanse  til å utvikle seg og "skinne", mister de motivasjonen. De som ønsker å oppnå noe, vil gjøre en forskjell, og de kan blir fristet til å leve for det bildet de fremstiller, og ender opp med å dyrke sin egen atferd - sitt eget bilde og fremgang. De har en tilbøyelighet til å måle fremgang i applaus og anerkjennelse. Løsningen er ikke å gjøre noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men å være ydmyk og sette andre høyere enn seg selv, ikke bare tenke på sitt eget beste, men også på de andres.

Kunstnere elsker ikke bare det vakre og ser skjønnhet på steder andre ikke gjør, de er spesielt begavede til å skape. De uttrykker sin individualitet i store verk som beriker oss. De bringer farge og følelser til en verden som ellers ville være kjedelig. Men siden ingen av oss kan leve i den ideelle verden med fantasi, er noen kunstnere dårlig utrustet til å leve i den virkelige verden med problemer og stress. Den samme følsomheten som gjør dem kreative, gjør dem ofte til slaver av følelsesmessige svingninger som folk ikke liker, og denne følsomheten ender opp med å ødelegge selve kunstneren. Hver styrke Gud gir deg, har en korresponderende svakhet som du må bli klar over og håndtere på riktig måte. Jo mer begavet du er, jo mer disiplinert må du være. Fårene finner størst beskyttelse ved å holde seg nær til Hyrden..

Tenkere liker å vite - alt. De er etterforskerne, vitenskapsmennene og oppfinnerne blant oss. De elsker å oppdage sannheter som ingen andre har avdekket, og mestre kunnskap, ferdigheter og hobbyer på egen hånd. De har utrolig god hukommelse når det gjelder å bevare informasjon om ting de er interessert i. Et minus er at de kan være innadvendte; de liker å ha sin egen plass.

Vanesynd 1 - ufølsomhet for andre. Tenkere liker noen ganger mer å ha rett enn de elsker menneskene rundt seg. Og de har ikke alltid lett for å uttrykke følelser og kjærlighet. De har en tendens til å uttrykke sine følelser indirekte eller gjennom fakter, så det kan føles som om de tar imot og ikke gir. De liker ikke å tape et argument, og de liker ikke å bli avbrutt. De liker ensomhet i timesvis - til og med i dagesvis.

 

 

Kilde: Andaktsheftet "...et Ord for Dagen. Stille stunder gir styrke". (21. oktober, 22. oktober, 23. oktober)