Valgte å flytte inn i kloster etter nær-døden opplevelse

 

Valgte å flytte inn i kloster

etter nær-døden opplevelse

 

Følgende beretning ble skrevet ned av den angelsaksiske munken St. Bede (672-735) på 700-tallet, og omhandler Drythelm som en kveld døde grunnet en alvorlig sykdom. Neste morgen ved soloppgang fikk han bevisstheten tilbake. Hans sørgende slektninger ble svært skrekkslagne da han plutselig reiste seg opp fra dødssengen. Drythelm fortalte først historien til kona si og senere til en munk som i sin tur fortalte den til Bede.

Jeg ble ledsaget av en mann med et strålende ansikt og som gikk i hvite klær. Vi gikk i stillhet i det jeg opplevde å være i retning av soloppgangen ved sommersolverv. Mens vi gikk kom vi til en veldig dyp og bred dal som virket uendelig lang. Den lå på vår venstre side og en side av den var ekstremt fryktelig med aggressive flammer. Den andre siden var ikke noe mer innbydende, med et voldsomt haglvær og isete snø som føk og blåste overalt… Siden en uendelig mengde av ulykkelige ånder over et stort område ble torturert i denne vekslende elendigheten så langt jeg kunne se, og uten noen pauser, begynte jeg å tenke at dette kanskje kunne være helvete, bestående av de uutholdelige pinsler jeg ofte hadde hørt det bli fortalt om. Men min guide som gikk foran meg, besvarte tankene mine.

-Ikke tro det, sa han, -dette er ikke helvete slik du tror.

Da vi entret dette mørket, vokste det raskt så tykt at jeg ikke kunne se noe bortsett fra skikkelsen og antrekket til guiden min.

(…) Jeg så - mens ildkulene uopphørlig vekselvis skjøt opp og falt ned igjen i bunnen av gropen - at flammetuppene da de steg i været var fylt med menneskesjeler som, i likhet med gnister som flyr oppover med røyken, ble kastet høyt opp og deretter falt ned igjen i dypet når flammene ble sugd tilbake i dypet.

Det var vedkommende som hadde guidet meg tidligere (...) Han begynte nå å lede meg i den retningen der vintersola står opp og brakte meg raskt ut av mørket og inn i en klar og strålende atmosfære. I det han ledet meg ut der det var åpent og lyst, så jeg en veldig stor mur foran oss. (…) Da vi hadde nådde frem til muren, befant vi oss plutselig på toppen av den. (…) Der var det en veldig fin og innbydende slette, fylt med en slik duft av voksende blomster at den fantastiske søte lukten raskt fortrengte den motbydelige lukten fra det mørke og dystre stedet med ild som hadde hengt rundt meg (…) I denne engen var det utallige grupper av personer i hvite klær, og mange forsamlinger av lykkelige mennesker satt rundt (…) Jeg begynte å tenke at dette kanskje var himmelriket som jeg ofte hadde hørt det bli fortalt om. Men han responderte på tanken min og sa:

-Nei.

Da vi hadde passert gjennom disse oppholdsstedene for de velsignede sjelene, så jeg foran oss et mye mer grasiøst lys enn før, og midt i det hørte jeg den søteste lyd av mennesker som sang. Så fantastisk var duften om spredte seg fra dette stedet at duften som jeg hadde syntes var superlativ før, da jeg luktet den, nå syntes meg å være en ordinær duft. Og det fantastiske lyset som skinte over blomsterengen – sammenlignet med det lyset som nå kom til syne – virket svakt og matt.

 

Drythelm fikk da beskjed om å vende tilbake til kroppen sin og ble lovet at dersom han forbedret levemåten sin, så ville han få være sammen med de velsignede sjelene når han dør. Da han fikk tilbake bevisstheten sa han følgende til kona:

-Vær ikke redd. Jeg har sannelig blitt oppreist fra de døde og fra døden som holdt meg fast og har fått lov til å leve sammen med mennesker igjen. Uansett må jeg fra nå av ikke leve i tråd med mine gamle vaner, men på en meget annerledes måte.

Deretter ga Drythelm bort eiendelene sine, flyttet inn i et benediktinerkloster og levde et liv med disiplin, fromhet, faste og kalde bad.

Bede var spesielt imponert av historiens konklusjon: «Det er et større mirakel å omvende en synder enn å vekke opp en død mann (…) Og det er et enda større mirakel dersom historien om en død manns tilbakevending og spirituelle transformasjon endrer hjertene til de som får høre beretningen (van Lommel, 2010, s. 99-101).

 

Kilde: van Lommel, Pim. (2010). Consciousness beyond life. The science of the near-death experience. New York: Harper One.