Hvordan Satan har innflytelse på menneskers liv i dag

Hvordan Satan har innflytelse på menneskers liv i dag

Straks så jeg Jesus. Det virket som om Han sto over meg, omtrent så høyt som taket er fra gulvet. Han begynte å tale til meg. ”Jeg skal undervise deg om demoner og onde ånder,” begynte Han….Nå vil Jeg vise deg hvordan disse onde åndene får tak på folk når de tillates å gjøre det.” sa Herren til meg, og deretter så jeg plutselig i et syn en kvinne. Jeg gjenkjente henne straks som den forhenværende hustruen til en pastor. Jeg var blitt presentert for henne og hennes mann en gang og hadde hilst på dem. Bortsett fra det, kjente jeg verken han eller henne, og jeg hadde ikke hatt kontakt med dem på noen måte. Jeg visste bare at hun siden hadde forlatt sin mann.

”Denne kvinnen var Mitt barn,” sa Herren. ”Hun var i tjenesten sammen med sin mann. Hun var fylt med Ånden og de åndelige gaver var i virksomhet i hennes liv. En dag kom en ond ånd til henne og hvisket henne i øret: ’Du er en vakker kvinne. Du kunne ha berømmelse, popularitet og rikdom, men du er blitt snytt ved å ha vandret som en kristen.’ Kvinnen forsto at det var en ond ånd, og hun sa: ’Vik bak meg, Satan!’ Og ånden forlot henne for en tid.

Med tiden kom den samme ånden tilbake. Han satt på skulderen hennes og hvisket: ’Du er en vakker kvinne, men du er blitt plyndret ved å ha tatt del i denne nedrige kristne vandringen og levd dette avsondrede livet.’ Igjen gjenkjente hun Satan, og sa: ’Satan, jeg står deg imot i Jesu navn!’ og han forlot henne for en tid.

Men han kom tilbake igjen og satt på skulderen og hvisket de samme tingene i hennes øre. Denne gangen begynte å hun å oppta disse tankene, for hun likte å tenke på at hun var vakker. Ettersom hun begynte å tenke slik som djevelen antydet for henne, ble hun besatt av den tenkingen.”

Da så jeg i synet kvinnen bli gjennomsiktig som glass, og i hennes sinn så jeg en svart flekk. ”Den flekken representerer det faktum at hun i tenkingen sin er besatt av den ånden”, sa Herren. ”Først var hun presset utenfra, men da hun tillot djevelens antydninger å få tak på hennes tanker, ble hennes sinn besatt. Hun ønsket å tenke: ’Jeg er en vakker kvinne. Jeg kunne ha rikdom og popularitet, men dette er stjålet fra meg.’ Fremdeles var det ikke for sent. Hun kunne ha stått imot; hun kunne ha nektet å tenke de tankene. Da ville ånden ha flydd fra henne og hun ville ha forblitt fri. Men hun valgte det andre.

Til slutt forlot hun sin mann og gikk ut i verden og søkte den berømmelse og den rikdom som djevelen hadde tilbudt. Hun ga seg i lag med den ene mannen etter den andre. Etter en tid kom den tingen ned i hennes ånd.” I synet så jeg den svarte flekken bevege seg fra hodet til hjertet, og kvinnen sa: ”Jeg vil ikke ha Herren lenger. La meg bare få være alene.”

”Herre,” sa jeg, ”hvorfor viser du meg dette? Vil du at jeg skal drive demonen ut av henne?”

”Nei, jeg vil ikke at du skal be og drive demonen ut av henne,” svarte Herren, ”for det greier du ikke likevel. Hun vil ha den ånden, og så lenge hun vil det, kan hun få ha den.”

”Hvorfor viste du meg da dette, Herre?”

”Jeg har vist deg dette av to grunner. For det første slik at du kan se hvordan en ond ånd får tak på et menneske, selv et Guds barn, hvis de tillater ham. For det andre vil jeg at du skal ta deg av ånden som virker gjennom den kvinnen og plager og forstyrrer tjenesten til hennes første mann.”

”Hvordan gjør jeg det,” spurte jeg. Denne pastoren var i den samme staten som jeg, men kvinnen var i en annen.

”I den åndelige verden er der ingen avstand”, sa Herren. ”Tal ganske enkelt til ånden og befal ham i mitt navn og si: ’Du urene ånd som virker i denne kvinnens liv (hennes navn), som plager og forstyrrer arbeidet til Herrens tjener (hans navn), jeg befaler deg å slutte med din virksomhet og å stoppe med dine gjerninger i dette øyeblikk’”

I ånden sa jeg de ordene, og straks sluttet ånden å virke gjennom henne til plage for den pastoren. Fra den dagen av ble pastoren aldri mer forstyrret av henne eller den ånden.

”Herre, hva vil skje med henne?” spurte jeg.

”Hun vil tilbringe evigheten i de fordømtes regioner, hvor der er gråt og tenners gnissel”, sa han. Og i synet så jeg henne gå ned i avgrunnen og jeg hørte hennes fryktelige skrik.

”Denne kvinnen var Ditt barn, Herre. Hun var fylt med Din Ånd og hadde del i tjenesten. Likevel sa Du at jeg ikke skulle be for henne. Jeg forstår ikke dette.”

Herren minte meg om dette skriftstedet: ”Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, da skal han be og han skal gi ham liv – jeg mener dem som ikke synder til døden. Der er synd som er til døden; det er ikke om den jeg sier at han skal be.” (1. Joh. 5:16).

”Men Herre,” sa jeg, ”som baptist har jeg alltid trodd at den synd det henvises til i dette skriftstedet er fysisk død, og at personen er frelst selv om han har syndet.”

”Men det skriftstedet sier ikke fysisk død,” påpekte Herren. ”Du legger noe til det. Hvis du vil lese hele femte kapittel av 1. Johannes brev, så vil du se at det taler om liv og død – åndelig liv og åndelig død, men dette er åndelig død. Dette gjelder en troende som kan gjøre en synd som er til døden, og derfor sier Jeg at du ikke skal be for det. Av denne grunn sa Jeg at du ikke skulle be for denne kvinnen, for hun har gjort en synd som er til døden.”

”Dette ødelegger rett og slett min teologi, Herre. Kan du forklare det mer?” ba jeg. Noen ganger trenger vår teologi å ødelegges dersom den ikke er i pakt med Ordet.

Jesus minte meg på det følgende skriftavsnitt: ”For det er umulig at de som en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham til spott.” (Hebr. 6:4-6).

”Ja, jeg kjenner det skriftstedet, men vi baptister har sagt at dette gjelder ikke en kristen – at det bare er en fortapt person som er vekket.”

Da sa Herren til meg: ”Husk at Jeg sa deg at denne kvinnen var Mitt barn, at hun var fylt med Den Hellige Ånd og hadde del i tjenesten. Du vil legge merke til at Skriften sier: ’For det er umulig at de som en gang er blitt opplyst (en person som ved Min Ånd er blitt opplyst og ser sin fortapte stilling, han er vekket, som du kaller det) og har smakt den himmelske gave’ (v.4). Jeg er den himmelske gave. En som er vekket, er opplyst, men han har ikke smakt Meg, den himmelske gave. Guds Ord sier: ’For så høyt har Gud elsket verden at han ga Sin Sønn, Den Énbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.’ (Joh. 3:16). Jeg er den himmelske gave, og den som er vekket, har ikke smakt den himmelske gave. Han ser sin fortapte stilling og han ser at han kan bli frelst. ’For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave, er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.’ (Rom. 6:23). Ingen har smakt den himmelske gave, Guds nådegave, før han har tatt imot evig liv ved å ta imot Meg som Herre og Frelser.

Legg merke til ordene i dette skriftstedet: ’…og fått del i Den Hellige Ånd (denne kvinnen hadde vært døpt i Den Hellige Ånd) og har smakt Guds gode ord,’ (Hebr. 6:4-5), eller som en annen oversettelse leser det: ’…som har kjent den sunne næringen i Guds ord…’ Med andre ord: den faste føden i Guds ord, ikke bare melken. Småbarn-kristne kan ikke begå denne synden. Det er beklagelig at småbarnkristne lever slik de ofte gjør, at de sier og gjør ting de ikke skulle. Men Jeg holder ikke disse tingene i mot dem noe mer enn du ville holde ting et lite barn gjør mot deg når det ikke vet bedre. Men den det siktes til i dette skriftstedet, og det gjelder også denne kvinnen Jeg viser deg, har smakt Guds gode ord – det vil si: har vokst forbi småbarnsstadiet. Det heter et sted: ’Som nyfødte barn skal dere lengte etter ordets uforfalskede melk, for at dere kan vokse ved den til frelse’ (1. Pet. 2:2). Denne kvinnen hadde vokst fra melken. Hun hadde smakt den faste føde i Ordet og hun hadde allerede smakt ’den kommende verdens krefter.’ Hun hadde de åndelige gaver i virksomhet i sitt liv.

For at noen skal kunne begå en ’synd til døden’, må han ha hatt alle disse fem erfaringene:

Være opplyst (eller vekket) slik at han ser sin fortapte stilling og vet at det ikke er noen måte han kan bli frelst på uten gjennom Jesus Kristus.
Smake den himmelske gave som er Jesus.
Få del i Den Hellige Ånd, eller bli fylt med Den Hellige Ånd.
Vokse tilstrekkelig ut av spedbarnsstadiet til å ha smakt Guds gode ord.
Ha den kommende verdens krefter virksomme i sitt liv, eller de åndelige gaver.

Denne kvinnen hadde alt dette. Og Mitt ord sier at det er umulig hvis de ’faller fra’ at de ’atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for seg og gjør Ham til spott’.” (Hebr. 6:4-6).

Jeg spurte Herren: ”Hva er da synd?”

Herren henviste meg til det følgende skriftsted: ”For synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord; hvor meget verre straff tror dere da at den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånet nådens Ånd?” (Hebr. 10:26-29).

Herren sa til meg: ”Den synd som dette skriftstedet taler om, er den troende som vender Meg ryggen. Legg merke til ordene: ’Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet …hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter…’

På grunn av stor forfølgelse var de hebraiske kristne det her henvises til, fristet til å gå tilbake til jødedommen, men hvis de gjorde det, ville de trå Guds Sønn under føtter. De vendte Meg ryggen. Det er derfor Paulus advarte dem om at hvis de gjorde det, ville det være umulig at de atter kunne fornyes til omvendelse.

Det blir sagt at denne kvinnen forlot sin mann på grunn av en annen mann. Men hor er ikke en utilgivelig synd. Hvis hun hadde angret og kommet tilbake til Meg, om hun så hadde hatt hundrede menn, ville jeg ha tilgitt henne. Samme hva hun måtte ha gjort, ville Jeg ha tilgitt henne om hun hadde bedt Meg om det. Eller om hun hadde vært en småbarn-kristen da hun sa: ’Jeg vil ikke ha Jesus lenger, la meg få være alene,’ og ikke riktig var klar over hva hun gjorde, så ville Jeg ha tilgitt henne. Hvis hun hadde gjort det fordi hun var umåtelig fristet og presset til det, ville Jeg ha tilgitt henne. Men hun visste nøyaktig hva hun gjorde, og hun handlet med vilje da hun sa: ’Jeg vil ikke ha Ham lenger.’ Derfor sier Jeg at du ikke skal be for henne. Jeg viste deg dette så du kunne se hvordan djevelen kan få tak på kristne om de tillater ham det."

Kilde: Boka "Åtte syner av Jesus"