Marias tennissko

 

Marias tennissko

Clark (1984) skriver at en migrantarbeider ved navn Maria var hennes første møte med en person som hadde hatt en nær-døden-opplevelse, en opplevelse som også innbefattet ut-av-kroppen-observasjoner: En natt mens Maria var på besøk hos venner i Seattle, fikk hun et alvorlig hjerteinfarkt, ble kjørt til sykehus med ambulanse og lagt inn på hjerteavdelingen:

Jeg ble involvert i omsorgen for Maria grunnet hennes sosiale og finansielle problemer. Noen dager etter at hun ble innlagt, fikk hun hjertestans. På grunn av at hun var godt overvåket og ellers ved god helse, ble hun raskt brakt tilbake, intubert i noen timer for å sikre adekvat oksygentilførsel og deretter ekstubert.

Senere på dagen oppsøkte jeg henne da jeg tenkte at hun kanskje var engstelig grunnet det faktum at hjertet hennes hadde stanset. Hun var absolutt engstelig, men ikke av den årsaken. Hun var i en tilstand av relativ oppskakethet, i kontrast til hennes vanlige rolige væremåte. Hun ønsket å snakke med meg om noe. Hun sa: «Noe veldig merkelig fant sted da legene og sykepleierne jobbet med meg: Jeg fant meg selv seende ned fra det innvendige taket da de jobbet med kroppen min.»

Jeg var ikke imponert til å begynne med da jeg tenkte at hun kunne ha visst om hva som fant sted i rommet, hvilke klær de ulike personene hadde på seg og hvem som var der siden hun hadde sett alle sammen dagen før hjertestansen. Hun var kjent med utstyret på det tidspunktet. Siden hørselen er den siste sansen som forsvinner, resonnerte jeg at hun kunne høre alt som foregikk. Selv om jeg ikke trodde at hun bevisst konstruerte dette, så tenkte jeg at det kunne ha vært en konfabulasjon. [Konfabulasjon = det at en person «husker» noe som ikke er reelt, men uten at personen har intensjon om å lyve. Personen kan rapportere levende og troverdig om «minner», selv om de er fabrikkerte (Svartdahl, 2019).]

Så fortalte hun at hun hadde blitt distrahert av noe over veien til akuttmottaket og plutselig så var hun ute, som om hun hadde ‘tenkt seg’ bort til adkomstveien til akuttmottaket. Og akkurat i det samme øyeblikket, så var hun der ute. Ved dette tidspunktet så var jeg litt mer imponert, siden hun hadde ankommet om natten på innsiden av en ambulanse og ikke ville ha visst hvordan området rundt akuttmottaket så ut. Likevel resonnerte jeg at sengen hennes på et tidspunkt kunne ha vært ved vinduet, hun hadde sett ut, og dette hadde blitt innbakt i konfabulasjonen.

Men da fortsatte Maria å beskrive at hun ble ytterligere distrahert av et objekt som sto på fremspringet på utsiden av 4. etasje ved nordenden av bygningen. Hun ‘tenkte seg’ opp dit og fant seg selv stirrende rett på en tennissko, som hun spurte om jeg kunne forsøke å finne for henne. Hun trengte noen andre for å få visshet om at tennisskoen virkelig var der for å validere ut-av-kroppen-opplevelsen sin.

Med blandete følelser gikk jeg ut og så opp på fremspringene, men kunne ikke se noe særlig i det hele tatt. Jeg gikk opp i fjerde etasje og begynte å gå inn og ut av pasientværelsene og se ut av vinduene deres. Vinduene var så smale at jeg måtte presse ansiktet mitt mot glasset for i det hele tatt å se fremspringet. Til slutt fant jeg et rom der jeg presset ansiktet mot glasset og kikket ned og så tennisskoen(Clark, 1984, s. 242-243, min oversettelse)!

Kimberly Clark skriver videre at vinkelen som hun så tennisskoen fra, var veldig forskjellig fra den som Maria må ha hatt. Maria hadde nemlig lagt merke til at [noens] lilletåa hadde slitt et hull i skoen og at skolissen var plassert under skoens hælparti, samt andre detaljer om skoens sideparti som ikke var synlig for Kimberly Clark. Den eneste måten Maria kunne ha observert skoen på fra dette perspektivet, var dersom hun hadde vært rett på utsiden og veldig nærme tennisskoen. Kimberly Clark fikk tak i skoen og tok den med til Maria (Clark, 1984, s. 143). Det kan også nevnes at Marias ut-av-kroppen-opplevelse fant sted i 1977, at hun ble lagt inn på hjerteavdelingen ved Harborview Medical Center i Seattle, og at hun snakket spansk, men kunne bruke noen engelske ord innimellom (Rivas, Dirven & Smit, 2016, s. 32).

 

Litteratur:

Clark, Kimberly. (1984). Clinical interventions with near-death experiencers. I: Greyson, B. & Flynn, C.P. (red.). The near-death experience: Problems, prospects, perspectives. Springfield (Illinois, USA): Charles C. Thomas publisher.

Rivas, T., Dirven, A. & Smit, R. H. (2016). The self does not die: verified paranormal phenomena from near-death experiences. Durham, North Carolina: IANDS Publications.