-Velferdssamfunnet har spilt fallitt

-Velferdssamfunnet har spilt fallitt

Charlotte Rørth (2018) skriver at Jørn Henrik Petersen (f. 1944) - som ble født i Nørresundby i Danmark og som blant annet vært professor og leder av Center for Velfærdforskning og Center for Journalistik ved Syddansk Universitet - er kjent som en klassisk, om enn noe høyreorientert sosialdemokrat. Han har blant annet i et verk på seks bind skrevet ned historien om det danske velferdssamfunnet, den typen samfunn som andre samfunn sier de gjerne vil ligne, men som han nå på noen måter er kritisk til:

-Velferdsstaten har spilt fallitt. Nå er det troen som skal redde oss. Det har jeg sagt før. Og jeg kommer sikkert til å si det igjen. Det avgjørende er at det religiøse henviser til noe annet enn mennesker. Det henviser til instansen, som Søren Kierkegaard ville ha sagt det. Gud, som andre sier. Og det er kanskje det moderne velferdssamfunnets største problem, at det uten tro alltid setter mennesket høyest. Jørn Henrik Petersen mener at det er ødeleggende at mennesket i dette velferdssamfunnet, som han har analysert i hele sitt forskerliv, ikke står til regnskap for noe høyere.

I boken Fra Luther til konkurrancestaten skriver Jørn Henrik Petersen at munken Martin Luther (1483-1546) - grunnleggeren av den protestantiske kirken - er mer revolusjonær og presis i sin kapitalismekritikk enn selveste Karl Marx (1880-1883). Luther fremhevet - ifølge Jørn Henrik Petersen - det revolusjonære innslaget til Jesus, og professoren hevder at de fleste som lever i protestantiske land i dag tenker luthersk, fordi det i 500 år fra alle kirker er blitt preket etter hans forståelse av kristendommen hver eneste søndag. Ord som sitter fast inni oss, selv om vi ikke selv vet om det. Ordene om at vi er like for Gud, at vi hver og en er skapt i Guds bilde og at alle mennesker derfor har verdi, bare fordi de er til. Nettopp det mine [Charlotte Rørth sine] opplevelser bekreftet. Nå må dette fremheves igjen og igjen, mener Jørn Henrik Petersen. For nå er våre land blitt konkurranseorienterte stater hvor menneskers verdi avhenger av hvor mye de kan arbeide og tjene. Kan man ikke få kroner og øre for det man gjør, er man en byrde.

-Men det er altså fremmed for en kristen oppfattelse å tenke at man ikke er noe verd som menneske når man ikke kan utføre et lønnsarbeid, fastslår han. Og det vet vi menneskelig sett godt. Motsetningen mellom vår indre tro, som for mange etterhvert er uten ord, og den måten vårt samfunn i dag fungerer på, fører til det han kaller 'impotent frustrasjon'. Mennesker er lei for at andre har det dårlig, men vet ikke hva de skal gjøre med det. Vi har ikke ordene for hvorfor vi ikke trives med å se andre og oss selv målt i kroner og øre, fordi vi i så mange år har unngått å snakke om tro og nestekjærlighet og medmennesket og ansvaret for hverandre og kjærlighet, men i stedet snakket om og søkt effektivitet, vekst, nedskjæringer og økonomi (Rørth, 2018, s. 225, 227-228).

Kilde: Rørth, Charlotte. (2018). Vi møtte Jesus. -og hvordan det angår andre? Stavanger: Paradigmeskifte forlag.