Opplevde at gudsnærværet gradvis ble borte da hun levde i et lesbisk forhold

 Opplevde at gudsnærværet gradvis ble

borte da hun levde i et lesbisk forhold

 

Karen Graaten (f.11.06.1953) tilbyr overnatting for pilegrimer på det nedlagte retreatstedet Johannesgården på Brøttum øst for Mjøsa mellom Moelv og Lillehammer. Hun er også en stemme i samlivsdebatten, som få vil lytte til:

 

-Jeg levde i et lesbisk forhold. Vi var begge personlige kristne og ville ha Jesus i livene våre. Men etter hvert merket jeg at det var noe som skilte meg fra Gud. Nærværet til Gud ble gradvis borte og det ble en kampfull tid. Jeg måtte til slutt være villig til å «miste» min identitet som homofil, for så å leve som en ny skapning i Kristus.

Etter endringen opplevde hun en helt ny frihet som menneske:

-Som kristen har jeg ikke min identitet i mine følelser eller min seksualitet, men i det nye livet med Jesus.

Karen Graaten føler seg sviktet av store deler av kirken, med Den norske kirkes veivalg i homofilispørsmålet, og tankegodset som hun nå opplever i Pinsebevegelsen. Hun har sett i mediene at både MF-professor Terje Hegertun og pinseforkynner Marit Landrø har hatt samtaler med homofile kristne som gir uttrykk for mye lidelse og smerte. Men så langt i debatten har hun ikke registrert at noen vil lytte til hennes eller likesinnedes livsreise.

-Jeg kunne også betegne meg som et offer i dette, og mange medsøsken som ser på saken slik som meg, men offer har jeg ikke tenkt å bli.

I stedet ønsker hun å være en stemme som snakker om en annerledes vei.

-Jeg synes det er utrolig trist at kirken har kommet slik på avveie. Men i stedet for å innta offerrollen, har jeg bestemt meg for å være en som peker på gjenopprettelsen som finnes i evangeliet.

-Det alvorlige i dag er at vi neglisjerer ordet fra Gud og undergraver Bibelens troverdighet. Vi hever oss over Skriften og lager nye kjøreregler ut fra hva vi føler og presset fra samfunnet. At seksuelt samliv skal leves mellom to personer, mann og kvinne, i ekteskap, er noe av det mest åpenbare i Guds ord. Men det er jeg som må tillate at Gud får kjørerett i mitt liv.

-Gud tvinger ingen, og det skal heller ikke vi som menighet gjøre. Gud har gitt mennesket en fri vilje. Men av hele mitt hjerte og erfaring, tror og vet jeg at Guds vilje leder til liv. Det gir gode frukter.

-Følelsene sitter i sjelen, og de styres utenfra. Det er ikke synd å ha følelser, men som etterfølgere av Jesus må Guds ord være vår viktigste autoritet. Som kristen handler det om et før og nå. Min identitet er ikke i min seksualitet, men i Kristus.

 

Kilde: https://www.dagen.no/reportasje/i-flere-ar-hadde-karen-jentekjaereste-sa-folte-hun-at-noe-var-galt/, lest 7.6.2023