Torsdag 21 November
Undervisning om faste
Undervisning om faste
Hva Bibelen sier om faste, er tema for denne undervisningen. Faste vil si å ikke spise i en periode. Tradisjonelt sett tar en kun til seg vann mens man faster.
Målet med undervisningen er å finne svar på ulike spørsmål om faste og kanskje finne prinsipper for hvordan en kan gjøre seg bruk av faste i ulike situasjoner.
Faste - helt eller delvis avhold fra å innta alle eller visse næringsmidler i en bestemt periode (Hele Norges Leksikon).
Joel 2, 15
Blås i basunen på Sion, tillys en hellig faste, kall sammen en hellig forsamling!
Joel 2, 12
Men likevel, selv nå, sier Herren, vend om til Meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
Salme 109, 24
Mine knær er matte av faste, og mitt kjød har mistet sin kraft av mangel på næring.
Salme 69, 11
Da jeg gråt og tuktet min sjel med faste, førte det til at de spottet meg.
Salme 35, 13
Jeg ydmyket min sjel med faste.
Lukas 18, 10-14
"To mennesker gikk opp til templet for å be, den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba slik: 'Gud, jeg takker Deg for at jeg ikke er som andre mennesker, tyver, urettferdige, ekteskapsbrytere eller som denne tolleren. jeg faster to ganger i uken. Jeg gir tiende av alt jeg eier.'
Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene sine mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'
Jeg sier dere: 'Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, den andre ikke. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli fornedret. Og den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet." Jesus Kristus
2. Mosebok 34, 27-30
Så sa Herren til Moses: "Du skal skrive ned disse ordene, for ut fra disse ordene har Jeg sluttet en pakt med deg og med Israel." Så ble han der hos Herren i førti dager og førti netter. Han verken spiste brød eller drakk vann. Og Herren skrev paktens ord på tavlene, de ti bud. Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, og Moses hadde Vitnesbyrdets to tavler i hånden da han kom ned fra fjellet. Men Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med Ham. Da Aron og alle Israels barn fikk se Moses, se, da strålte huden i ansiktet hans, og de fryktet for å nærme seg ham.
Lukas 4, 1-15
Jesus, som var fylt av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ledet ut i ødemarken av Ånden. Der ble Han fristet av Djevelen i førti dager. Og i de dagene spiste Han ingenting, og etterpå, da de dagene var omme, ble Han sulten. Og Djevelen sa til Ham: "Hvis Du er Guds Sønn, så tal til denne steinen slik at den blir til brød." Men Jesus svarte ham og sa: "De står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord." Så tok Djevelen Ham med opp på et høyt fjell, og i et øyeblikk viste han Ham alle verdens riker. Og Djevelen sa til Ham: "Til Deg vil jeg gi all denne makt og disse rikers herlighet. For dette er blitt overgitt til meg, og jeg gir det til den jeg vil. Så hvis Du bare vil tilbe meg, skal alt dette være Ditt." Og Jesus svarte med å si til ham: "Vik bak Meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene." Så førte han Ham til Jerusalem, stilte Ham på templets tinde og sa til Ham: "Hvis Du er Guds Sønn, så kast Deg ned herfra. For det er skrevet: For Han skal gi Sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg, og: På sine hender skal de bære deg, så du ikke støter din fot mot noen stein." Og Jesus svarte og sa til ham: "Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud." Da Djevelen hadde fullført all fristelsen, fór han bort fra Ham inntil en passende tid. I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om Ham nådde ut over hele landet der omkring. Og Han lærte i synagogene deres, og ble æret av alle.
Ester 4, 3
I hver provins hvor kongens ord og lov nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg ned i sekk og aske.
Jesaja 58, 1-14
Rop av full hals, hold ikke igjen! Løft din røst som en basun! Forkynn Mitt folk deres overtredelse, og forkynn Mitt folk deres synder! Likevel søker de Meg dag etter dag, de ønsker å få kjenneskap til Mine veier, som om de var et folkeslag som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds rette dommer. De spør Meg og rettferdige dommer. De vil gjerne være i Guds nærhet. ”Hvorfor har Du ikke sett at vi har fastet? Hvorfor legger Du ikke merke til at vi har ydmyket vår sjel?” Se, på den dagen dere faster, lever dere i egen vellyst, dere utnytter alle deres arbeidere. Sannelig, dere faster i strid og trette, mens deres slår med neven i ondskap. Dere kan ikke faste slik dere gjør i dag hvis dere vil at deres røst skal høres i Det høye. Er dette en faste Jeg har innsatt, en dag da et menneske ydmyker sin sjel, det å bøye sitt hode som et sivaks, og å bre ut sekkestrie og aske. Kaller du dette en faste og en dag som er til velbehag for Herren? Er ikke dette den fasten Jeg har innsatt: Å løse ugudelighetens bånd, å sette fri fra åkets tvang, å la den undertrykte slippe fri, så dere bryter hvert et åk? Er det ikke dette å dele ditt brød med den som sulter, så du leder de omflakkende fattige til ditt hus. Når du ser den nakne, så lar du ham få klær. Du trekker deg ikke unna dem som er av ditt eget kjød. Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, din legedom skal snart springe ut, og din rettferdighet skal gå framfor deg. Herrens herlighet skal følge etter deg. Da skal du påkalle, og Herren skal svare. Du skal rope, og Han vil svare: ”Her er Jeg.” Hvis du tar åket bort fra din midte, slutter å peke finger og å tale ondt, hvis du åpner din sjel for den sultne og metter den ydmykede sjel, da skal ditt lys renne i mørket, og ditt mørke skal bli som høylys dag. Herren skal alltid lede deg. På tørre steder skal Han mette din sjel, og Han skal styrke dine bein. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell, der vannet aldri svikter. De som kommer fra deg, skal bygge opp igjen de gamle, ødelagte stedene. De skal reise opp igjen de grunnvollene som har tilhørt slekt etter slekt. Du skal kalles den som setter bruddet i stand, den som bygger veiene opp igjen så det blir mulig å bo der. Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler tomme ord, da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt.
Dommernes bok 20, 26-27
Alle Israels barn, hele folket, dro så opp og kom til Guds hus og gråt. De satt der for Herrens åsyn, og hele den dagen fastet de til kvelden…så spurte Israels barn Herren om råd…
Apostlenes gjerninger 13, 2-3
Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: "Ta ut for Meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som Jeg har kalt dem til." Etter å ha fastet og bedt og lagt hendene på dem, sendte de dem av sted.
Matteus 9, 14-15
Deretter kom Johannes' disipler til Ham og sa: "Hvorfor faster vi og fariseerne så ofte, men disiplene Dine faster ikke?" Og Jesus sa til dem: "Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men dager skal komme da brudgommen vil bli tatt fra dem, og da skal de faste.
2. Korinterbrev 11, 26-27
Jeg har ofte vært på reiser, i farer på elver, i farer blant røvere, i farer blant mine egne landsmenn, i farer blant hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre, i utmattelse og strev, ofte i søvnløshet, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
Lukas 2, 36-38
Nå var det en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var i en langt framskreden alder, og etter sin jomfrustand hadde hun levd sju år med sin ektemann. Denne kvinnen var nå enke på omkring åttifire år. Hun forlot ikke templet, men tjente Gud med faste og bønner natt og dag. Og hun sto fram i samme stund og lovpriste Herren og talte om Ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Matteus 17, 14-21
Og da Han var kommet fram til folkemengden, kom en mann til Ham, knelte for Ham og sa: "Herre, miskunn Deg over min sønn, for han plages av månesyke og lider meget. For han faller ofte i ilden og ofte i vannet. Derfor tok jeg ham med til disiplene Dine, men de kunne ikke gjøre ham frisk." Da svarte Jesus og sa: "Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal Jeg holde ut med dere? Før ham hit til Meg." Og Jesus truet demonen, og den kom ut av ham. Og barnet var friskt fra samme time. Da kom disiplene til Jesus mens de var for seg selv, og sa: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?" Jesus sa til dem: "På grunn av deres vantro. For sannelig sier Jeg dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra til dit! Og det skal flytte seg. Og ingenting skal være umulig for dere. Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste."