Nesten alle som har opplevd et sterkt møte med Jesus (...) blir møtt med skepsis og mistanke

 

 

Nesten alle som har opplevd

 

et sterkt møte med Jesus (…)

blir møtt med skepsis og mistanke

 

Sokneprest Ole Jacob Nyhus sa blant annet følgende i prekenen sin i en gudstjeneste i Gjøvik kirke en søndag i februar 2025:

-Vi lever i det mest sekulariserte hjørnet av verden, hvor ekstraordinære opplevelser umiddelbart møter den kritiske fornufts sensur.

-Nesten alle som har opplevd et sterkt møte med Jesus, en mirakuløs helbredelse eller et syn av en engel, blir møtt med skepsis og mistanke.

-Så det er forståelig at mange gjør som disiplene og «tier om dette». Selvsagt skal vi ikke være blåøyde, men det er ikke rart at troen blir fattig, hvis alle fortellingene fra Bibelen og kirkens historie med tusener av fortellinger må gjennom den sekulære fornufts sensur. Hva blir det så igjen å tro på?

-Å snakke om livet som om Gud ikke finnes, blir som å snakke om været som om sola ikke finnes. Det går ikke for de som tror. For Gud er alle tings grunn, den evige, allmektige Skaperen av alle ting! Alt synlig – og usynlig!

-Hvilket overmot at jeg med min høyst begrensete erfaring og fatteevne skulle kunne definere hva som er virkelig!

-Kristen tro handler om den synlige og usynlige virkeligheten, som er så mye, mye større enn den fliken av virkeligheten jeg sitter med. Men det fins tusener av hellige kvinner og menn opp gjennom historien som har sett og skjønt svært mye mer enn jeg! Heldigvis. Sånn er det.

-Jeg avviser jo ikke Einstein og de store fysikerne fordi jeg ikke fatter hva de forteller. I stedet møter jeg det de har sett og erkjent, med undring og åpenhet. For de har sett og skjønt ting som langt overgår min og de flestes fatteevne. Sånn er det også i troens verden! Og er ikke det bare fint! At det i Bibelen og den verdensvide kirken finnes så mange som har sett og erfart ting vi kan lære av? Det fins et hav å øse av! Så les Bibelens fortellinger. Les de eventyrlige fortellingene om den hellige Frans og helgenene. Lytt til troende mennesker du har tillit til! Gå til messe. Hør musikken. Se kunsten. Besøk de hellige, «tynne stedene» - «thin places» - som kelterne kalte dem, fordi sløret mellom himmel og jord her er så flortynt at vi kan skimte verdenen bakenfor. Gjør disse tingene, og du vil erfare at den verdensvide kirkens tro er så mye større og rikere enn min lille flik! Takk og pris er det ikke vi som bærer kirkens tro, men kirkens tro som bærer oss!

-Virkeligheten er ofte ubegripelig, men like fullt virkelig. Kjærligheten er sånn, musikken er sånn, evigheten er sånn, Gud er sånn. Ubegripelig og virkelig. Det beste vi gjør, er å ta denne virkeligheten imot med åpne armer! Vi lar musikken, stjernehimmelen, kjærligheten, overstrømme oss, overvelde oss, glede oss. At vi ikke forstår, gjør da ikke noe! En stor berikelse venter oss den dagen vi ikke lar vår snusfornuft filtrere bort den virkeligheten vi ikke forstår. Og en stor lettelse venter oss den dagen vi oppgir prosjektet å skulle fatte den ufattelige Gud. Selvsagt er universets Skaper noen hakk for stor for min hjerne. Det blir vanskelig å tro hvis jeg skal få Gud, som er så stor, til å passe inn i min forståelse, som er så liten. Peter, Jakob og Johannes visste det; At de i Jesus hadde møtt noe guddommelig stort. Og på fjellet skjer noe som forandrer livet deres for alltid. Sløret mellom himmel og jord blir gjennomskinnelig. Jesu ansikt skinner. Moses og Elias, som er i himmelen, kommer til syne!

 

 

 

Kilder:

 

 

NRK-sendt gudstjeneste fra Gjøvik kirke (februar 2025)