Nyere forskning peker på at storflommen på Noas tid kan være et resultat av issmelting

 

Nyere forskning peker på at storflommen

på Noas tid kan være et resultat av issmelting

 

Den vitenskapelige historien er basert på vitenskapelig kildemateriale og er derfor hele tiden gjenstand for justering, blant annet på bakgrunn av nye forskningsfunn.

 

Religioner og kulturer i Midtøsten har alle mytiske beretninger om plutselige flommer. Nyere forskning tyder på at det kan finnes historisk grunnlag for disse. Global oppvarming kan være årsaken til at befolkningen i disse områdene plutselig ble rammet av katastrofer som fikk varige konsekvenser.

 

For omkring 12 000 år siden førte temperaturstigning til at isen som dekket Canada, smeltet og dannet en gigantisk innsjø. De store vannmassene ble likevel lenge holdt i sjakk av en flere hundre meter høy isbarriere. For rundt 8500 år siden ga denne demningen etter for varmen, og billioner av tonn med vann fosset ut i Atlanterhavet. Havnivået steg og skilte de britiske øyene fra kontinentet. Vannmassene veltet også inn i Middelhavet og fylte det området som i dag kalles Bosporosstredet. Landforbindelsen som knyttet Europa og Asia sammen, forsvant under havet. De fruktbare jordbruksområdene rundt Svartehavet ble på noen få år satt under vann, og befolkningen måtte flykte. En slik katastrofe må ha gjort dypt inntrykk. Enkelte forskere mener det kanskje kan være bakgrunnen for beretningene om storflommen i både Bibelen og i det babylonske eposet Gilgamesj.

 

Kilder:

Heum, Trond, Martinsen, Kåre Dahl, Moum, Tommy & Teige, Ola. (2020). Alle tiders historie. Fra de eldste tider til våre dager. VG2-VG3. Oslo: Cappelen Damm (s. 38).

Robinson, T. (2010). Man on Earth. (Dokumentarserie). Discovery Channel.