Undervisning om å gråte

Johannes 11, 32-46

Da Maria kom dit hvor Jesus var og fikk se Ham, falt hun ned ved føttene Hans og sa til Ham: "Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død." Da Jesus så henne gråte og jødene som kom sammen med henne, gråte, ble han opprørt i ånden og beveget. Han sa: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til Ham: "Herre, kom og se!" Jesus gråt. Da sa jødene: "Se, hvor Han elsket ham!" Noen av dem sa: "Kunne ikke Denne, Han som åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen slapp å dø?" Da Jesus kommer bort til graven, blir Han igjen opprørt i Sitt indre. Graven var en hule, og en stein lå foran den. Jesus sier: "Ta bort steinen!" Marta, de avdødes søster, sier til Ham: "Herre, han lukter allerede, for det er jo den fjerde dagen." Jesus sier til henne: "Sa Jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?" Da tok de steinen bort fra stedet der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: "Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg. Jeg vet at Du alltid hører Meg, men på grunn av folkemengden som står rundt her, sa Jeg dette, for at de skal tro at det er Du som har sendt Meg." Da Han hadde sagt alt dette, ropte Han med høy røst: "Lasarus, kom ut hit!" Han som hadde vært død, kom ut, ombundet på hender og føtter med likklær. Ansiktet hans var omhyllet av en svetteduk. Jesus sier til dem: "Løs ham og la ham gå!" Mange av de jødene som var kommet til Maria og som hadde sette det Jesus gjorde, kom da til tro på Ham. Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og fortalte dem om det Jesus hadde gjort.