Boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane, kapittel 5

Kapittel 5

 Når Kristus åpenbarer seg

 

Hvis du lytter til bibelundervisning som du synes er vanskelig å leve ut i ditt eget liv, da har du bare hørt halve budskapet. Du har ikke fått med deg den nåde som er kjernen i enhver guddommelig sannhet. Sannhet uten nåde er bare en halv sannhet. Husk alltid på at ”nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus” (Joh. 1,17). Det Guds sannhet krever, vil Guds nåde sørge for.

 

Den prosess som omdanner kunnskap til erfaring

 

”Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann!” (Luk. 5,8).

Vi kan nok ofte si til andre at vi lengter etter et nært fellesskap med Jesus. Men samtidig legger mange av oss til: ”…men ikke altfor nært, og ikke altfor ofte.” Når mennesker får et personlig møte med Jesus Kristus, blir de ofte overveldet av sin egen syndighet. I lys av hans renhet er det noe i oss alle som, på samme måte som Peter, må rope: ”Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann!”

Men til tross for at vi overveldes av vår syndighet, begynner vår fordervede natur snart å opphøye seg og rose seg av sin nye innsikt! (1. Kor. 8,1; 2. Kor. 12,7). Straks vi får et glimt av sannheten, begynner vi å skryte av det vi har sett, som om det å kjenne sannheten var det samme som å leve etter den! Dette er en svært vanlig reaksjon.

Men når Den Hellige Ånd åpenbarer Kristus for oss, er det verken for at vi skal bli overkjørt eller oppblåst. Når vi betrakter Herrens herlighet, skinner den nemlig inn i våre hjerter, og vi blir, for å bruke Paulus’ ord, ”forvandlet til det samme bilde…” (2. Kor. 3,18).

 

Kristus er selv vårt løftesland

 

Når vi modnes i Herren, vil det komme en tid da Jesus vil begynne å åpenbare seg for oss slik han virkelig er (Joh. 14,21). Slike møter med Den levende Gud kan ofte virke skremmende på oss. La deg ikke lure av de såkalte religiøse opplevelser vi kan lese om, der vi møter blomster, små englebarn og en mild og god himmelsk hyrde. Vi søker Skriftens Gud! Alle som virkelig har møtte Herren Jesus Kristus, har blitt fylt med ”frykt og beven”. Ikke noe sted i Bibelen finner vi noen som ikke ble ”som døde” innfor den herliggjorte Kristus. Når vi taler om et møte med Herren, taler vi om en fryktinngytende opplevelse (Jesaja 6; Åp. 1; Esekiel 1; Job 42).

Men Ånden forbereder oss nettopp på dette møtet. Til tross for vår svakhet og våre synder, har Gud gitt oss mulighet til å kunne leve sammen med ham og få del i hans fylde. Det er dette som er målet for det verk Guds nåde gjør i våre liv.

Vi må forstå at den betydning løfteslandet hadde for Israel, har Jesus Kristus og Guds rike for oss. Israelittene var ikke bare kalt til å få kunnskap om løfteslandet; de skulle bo der og gjøre det til sitt hjem. På samme måte er vi kalt til å leve i Kristus. Da blir Gud og Hans rike vår bolig.

Under vandringen i ørkenen hadde hebreerne et håp som holdt dem oppe. Men Guds løfte i seg selv kunne ikke gjøre landet til deres bosted. En hel generasjon måtte se sine foreldre dø fordi de klaget og levde i opprør mot Herren. Bare de som lærte seg å lyde Guds bud og befalinger, fikk komme inn og ta arven til eie. På samme måte er også vårt kristenliv ofte bare slit og frustrasjon helt til Jesus Kristus blir vår eiendom, og vi bor der han bor og lærer å leve i harmoni med Guds rikes lover. I denne forberedelsestiden viser det seg at selv om mange er kalt, er det bare et fåtall som blir utvalgt til å ta bolig i løfteslandet.

Hvorfor er det så få som kommer inn i landet? Fordi vi må være absolutt ærlige mot oss selv dersom vårt hjerte og ikke vårt sinn skal styre oss. Vi må ta et oppgjør med syndens, fordømmelsens og uvitenhetens kjemper i vårt indre, og beseire dem. Og det er nøyaktig slik med denne reisen som med alle andre reiser til et eller annet fjernt land: Det koster mye mer å reise til dette landet, drikke av bekkene der og puste inn luften, enn det koster å lese om dette landet i en eller annen vakker bok. Dessuten må vi være klar over at flertallet alltid vil forsøke å ta motet fra enhver som oppriktig ønsker å se at Guds løfter blir virkeliggjort. Flertallet er nemlig alltid redd for kampen og omkostningene. Vi må derfor alltid ta Jesu advarsel alvorlig: ”…smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den” (Matt. 7,14).

 

Guds rike blir synlig

 

Når Guds rike åpner seg for våre øyne, vil vi alltid synes det er mer enn vi kan tåle, og fullstendig uoppnåelig. Slik oppfatter vi sannheten. Men i Guds rike står ikke sannheten alene. Høydene i Guds sannhet balanseres mot dybdene i Guds nåde, slik det står skrevet: ”…nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus” (Joh. 1,17). Selv om det er Den Hellige Ånds oppgave å ”…veilede (oss) til den fulle sannhet” (Joh. 16,13-14), er det nåden som gir oss kraft til å ta hvert eneste skritt.

Gud åpenbarer seg gradvis for oss. Når vi er nyfrelste, ”ser” vi Guds rike på avstand. Vi vet at vi kommer til Himmelen når vi dør. Men Jesus sa til Nikodemus at han ikke bare skulle ”…se Guds rike”, men at de som er født av vann og Ånd også skal ”…komme inn i Guds rike” (Joh. 3,3-5). Frelsen begynner med at vi ser Guds rike og ender opp med at vi kommer inn i det.

For å få del i Guds rike kreves det derfor en innstilling som ikke er vanlig hos de fleste kristne. Vi må ikke la oss bedra, slik at vi slår oss til ro med den falske trøst som stadig ny religiøs informasjon gir oss. Vi må forstå at det bare er en åpenbaring av Kristus som kan åpne den døren Gud vil vi skal gå inn gjennom.

Vi må få øynene opp for den sannhet som Gud ønsker å vise oss. De gamle grekere hadde ikke noe ord for ”virkelighet”. For dem var ”sannhet” og ”virkelighet” i bunn og grunn det samme. Den Hellige Ånds oppgave er å veilede oss til ”den fulle sannhet” (Joh. 16,13), det vil si at vi blir oppfylt av Gud, slik at hans virkelighet blir vår virkelighet (Ef. 3,19 – Amplified Bible).

Men Guds virkelighet er overveldende! Peter ble ikke overbevist ved hjelp av ”religiøs kunnskap” – han møtte virkeligheten gjennom Jesus Kristus! På veien til Damaskus ble ikke Paulus blindet og slått til marken av en ”ny lære” – han møtte virkeligheten gjennom Jesus Kristus! Da Johannes på Patmos fikk se den herliggjorte Kristus, var det ikke ”ny åndelig innsikt” som fikk ham til å ”falle ned som død” – han fikk se Jesus!

Vi søker den levende Gud, han som lovet: ”Når dere søker Meg, skal dere finne Meg. Ja, søker dere Meg av et helt hjerte, lar Jeg dere finne Meg” (Jeremia 29,14-14a). Det er i denne eksplosive åpenbaringen av den Evige at det jordiske i oss endelig begynner å tro. Det er når vi på denne måten står ansikt til ansikt med den oppstandne Kristus, vi trenger å vite hva Guds nåde er.

 

Midlet som fører oss til målet: NÅDE

 

Det er ved å åpenbare Kristus for oss at Gud gir oss del i den sanne åndelige virkelighet, nemlig Kristi natur. Hver gang Herren åpenbarer seg, skjer det to ting: Vi ser sannheten (den virkelighet og renhet som finnes i Gud) klarere enn vi trodde var mulig, og klarere enn noen gang før ser vi vårt behov av nåde.

La oss i lys av dette igjen se hva Jesu annet komme har å si for våre liv. Peter skrev: ”Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer Seg” (1. Pet. 1,13).

Vi må ha oppmerksomheten rettet mot nåden. Ellers vil vi bli slått til jorden og trukket vekk fra Guds nærvær. Det er bare naturlig at vi skjelver i vårt innerste vesen når vi står innfor Herren. Men det er nettopp her vi må minne oss om Guds store miskunn og hans trofasthet mot oss. Ellers vil vi rygge tilbake når han befaler oss å komme nærmere.

La oss alltid sette vårt håp til Guds nåde. Når vi står i hans herlighets glans, så la oss huske på at Guds natur er kjærlighet. La oss fryde oss over at vi tilhører Jesus. Han tar personlig imot oss, ikke fordi vi er fullkomne, men fordi han ønsker å sette oss fri. Fra hans synsvinkel er vi hans løftesland! De synder som har fått oss til å slå blikket ned, vil ikke få ham til å slå blikket ned. Våre synder er nettopp de kjemper han har kommet for å beseire, slik at vi kan bli hans hvilested, hans arv blant menneskene.

Gud selv har gitt oss som en kjærlighetsgave til sin Sønn. Det er Gud som har tatt på seg oppgaven med å rense oss. Vår oppgave er å slippe hans renselse til i våre liv og stole på at han vil makte det. Du er fanget av Guds kjærlighet. Fordi han elsker deg, kan du våge å være ærlig når det gjelder dine svakheter, du kan erkjenne din frykt og bringe dine synder fram for Guds store nådetrone. I stedet for å bli refset, skal du få oppleve at Gud rekker sin hånd ut mot deg for å gi deg all den tilgivelse du trenger.

Guds plan med våre liv er at Kristus skal bli åpenbart i oss i herlighet. Skal det bli virkelighet, må vi for hvert nytt trinn av kristusåpenbaring i oss, regne med Guds nåde. Da vil det bli stadig mer synlig at han lever i oss, og at vi lever for ham. På den måten vil den sannhet som er i Kristus og den løgn som er i vårt gamle jeg, bli synlig. Men i stedet for å bli slått til jorden, vil vi i tro bli stående fordi vi vet at Guds nåde er over oss. I stedet for skjelvende å trekke oss unna når Kristus åpenbarer seg, vil vi av erfaring vite at vi må sette vårt håp fullt og fast til den nåde som følger med når han åpenbarer seg. Da har vi lært hemmeligheten, nemlig at det Guds sannhet krever, vil hans nåde sørge for.