Tirsdag 22 Oktober
Boka "Paradiset, Den Hellige stad og Tronens herlighet" av Elwood Scott. Kapittel 5: Seneca samtaler videre med sin bestefar
Kapittel 5
Seneca samtaler videre med sin bestefar
Tredje besøk fortsatt
”Ja visst. Jeg kjenner ham godt.”
”Da,” svarte jeg, ”vil jeg bli virkelig glad over å se ham, for som du vet, brukte vi navnet hans i daglig vending iblant oss på jorden. Kan du være snill å fortelle meg hvem han er, for det er så mange hellige i skinnende klær som kommer og går. Jeg spurte etter ham like før jeg traff deg. Jeg pleide å undres over hvilket utseende han hadde, og jeg har ofte tenkt at jeg ville bli lykkelig over å se ham. Jeg har beundret storlig hans tro som aldri vaklet, og hans lydighet til å dra dit hans øyne ikke kunne se. Hvor kostelig for oss var ikke ordene som gjaldt ham: ”Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.” Romerne 4, 3.
”Jeg ser ham ikke i øyeblikket,” sa bestefar, ”men han var iblant den gruppen der borte som kommer langs elvebredden. Han har forandret retning fra oss bare for en liten stund siden, for jeg ser at han har dratt til en flokk av nye ankomne som akkurat har krysset elven, for å hilse dem velkommen. Jeg ser av hans bevegelser at han akter å føre denne flokken til Staden, hvor de vil få møte Herren Selv.”
”Men bestefar, hvis vi drar til Staden nå, vil jeg da se deg igjen?”
”Å, ja,” sa han, ”jeg vil være der ganske ofte, og vi skal få mange anledninger til å snakke om alle begivenheter som har skjedd i senere tid, så vel som de som ligger foran deg. Jeg har mange ting som jeg ønsker å si til deg.
Etter at du har blitt anerkjent av vår Herre Jesus og har bekjent foran Hans Far og englene, så vil du ha overflod av frihet til å dra hvor du vil. Jeg har nettopp kommet fra Tronen og forlatt mange som du vil gjenkjenne når du er der. Din kjære mor, som har vært borte fra deg i mer enn femti år, er klar over at du har kommet inn gjennom portene til det himmelske kongeriket. Hun ville ha kommet med meg denne gangen, for hun er meget ivrig etter å se deg, men hun ble oppholdt med noen meget viktige saker for sin Herre.
Det er ingen tvil om at du vil møte henne før du når Stadens port; men akkurat nå må jeg raske på, for det er en gammel venn som jeg var lekekamerat med på jorden, som nettopp er ankommet. Vi var bundet sammen som David og Jonatan. Da jeg forlot de jordiske strender, tok han det svært hardt, og nå har han i mange år vært svært ensom. Englene har akkurat brakt ham inn i denne herlighet, og jeg går nå for å hilse ham velkommen og bringe ham til dette store selskapet. Det er en uvanlig bevegelse omkring Tronen i dag som Abraham kan forklare når du møter ham. Han vil presentere seg selv for deg når han kommer. Jeg håper å være tilbake i tide ti å dra sammen med deg opp til Staden.
Og mens han vinket med hånden, sa han adjø.
Jeg betraktet min gamle bestefar, som vi pleide å kalle ham på jorden. Han spaserte så yndig i vei, eller rettere sagt, bykset av gårde som en ung mann. Han var avfeldig og gammel, men nå var hans ungdom fornyet som ørnen, og hvert uttrykk i ansiktet hans var fryd.
Møtet med Abraham
På dette tidspunktet snudde jeg meg, og til min store fryd, nærmet det seg en høyst storartet person like ved meg. Han bar merker av stor alderdom, og likevel, på tross av dette, så hadde han et ubeskrivelig ungdommelig utseende. Han var ikke som de andre åndene som jeg hadde vendt meg til å se. Den eldste, som jeg først møtte, og han, var meget like.
”Er dette Abraham?” spurte jeg.
”Det er det,” sa han.
”I Abrahams fang!” (Luk. 16, 22) sa jeg stille og begynte å bøye meg ned foran ham; for en viss følelse av ærefrykt fylte min sjel.
”Stå opp, min sønn,” sa han, ”vi er alle brødre her.” Dermed tok han meg i hånden, og med den andre trakk han meg inntil seg og ga meg et velkomstkyss.
Å, hvilken forfriskning av kjærlighet og glede som kom over min sjel, slik at jeg åpent ropte:
”Halleluja!” og gjentok: ”I Abrahams fang!”
”Husker du det skriftordet?” spurte han. ”Vel, du forstår betydningen av det mer og mer, men hvem er denne ved din side?”
”Bohemond,” svarte jeg, ”som også nettopp er kommet fra verden.”
Han ga ham sin hjertelige velkomsthilsen, og sa:
”Den store fryden og gleden som du nå føler, har vært min gjennom hundreder generasjoner av jordiske liv. En dag skal jeg kunne presentere dere for Lasarus, som dette ble sagt om av vår Herre: ”Han ble båret bort av engler til Abrahams skjød.”
”Jeg skjønner,” sa han, ”dere har akkurat kommet og har mye undring og mange spørsmål å stille om dette vår Herres himmelske kongerike. Mens vi prater en liten stund, så la oss bli forfrisket av å drikke fra denne krystallelven, for den flyter fra det store palasset oppe ved Tronen. Ville dere like å smake på vannet i den?”
”Ja, det skal være sikkert og visst at vi vil. Jeg har sunget lovsanger og lest i de hellige skrifter om akkurat denne elven som engelen viste til Johannes som så den i sin åpenbaring gå ut fra Guds og Lammets trone.” (Åpengbaringen 22, 1).
Han gikk nå fram til kanten og fylte et gullbeger med vann i til meg og i et annet til Bohemond.
Så sa han:
”Mine sønner, drikk av denne elven, og dere skal aldri tørste igjen, heller ikke bli svake, heller ikke bli besværet av mangel på den, for vannet i den skal aldri svikte.”
Mens jeg drakk fra begeret, sa jeg: ”Å, priset være Gud! Hvilken forsyning! Så søt i smaken! Hvor full av styrkende kraft! Den får meg til å føle fryden og gløden fra ungdommen.”
”Du kan aldri føle deg trett eller gammel etter å ha drukket av dette levende vannet,” sa Abraham, ”for dette er Livets vann. Jeg ga nettopp en annen flokk av nylig ankomne å drikke før jeg kom til dere. Hørte dere dem ikke prise Gud? De som er i nærheten av den andre store gruppen, lærer nå å synge sammen, og dette vil dere bli med på, sangen som vi alle vil synge i gatene i Staden om kort tid. Noen av dem har lært den ganske bra nå, og andre kunne den da de kom, for den finnes blant innholdet i de hellige skriftene på jorden. Gud har åpenbart anvisningen slik at alle kan bli fortrolig med den. Husker du sangen?”
”Vær så snill å gjenta den for meg,” sa jeg, ”så jeg kan vite hvilken sang du mener.”
Han svarte: ”Johannes var bortrykket i ånden, og han hørte tonene fra denne musikken og skrev: Jeg hørte en sterk lyd av en stor skare i Himmelen som sa: ”Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud! Og en røst gikk ut fra Tronen og sa: ”Lov vår Gud, alle dere hans tjenere, og dere som frykter Ham, både små og store! Og jeg hørte liksom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordener som sa: ”Halleluja! La oss glede og fryde oss og gi Ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede.” (Åpenbaringen 19, 1,5-7).
”Å, ja,” svarte jeg. ”Den sangen husker jeg så godt, så jeg kan bli med å synge den nå. Far Abraham, skal vi ikke snart dra til Tronen? Jeg har slikt et ønske om å få se min Herre Jesus. Jeg har elsket Ham i disse årene, og så har jeg mange kjære som jeg føler helt sikkert må være omkring Tronen.”
”Dine ønsker, min sønn,” svarte han, ”skal bli fullt ut møtt. Tålmodigheten du har lært på jorden er til stor nytte for deg her. Så jeg håper du vil finne den beroligende og stille tillit i alle Guds veier.”
”Å, ja, hele min sjel sier: Din vilje skje.”
”Du vil snart få se kongen i all Hans herlighet, og sannsynligvis vil noen av dem som kjente deg best, komme ut og møte oss på reisen mot Stadens porter, for de vet at du er her. Så snart vårt selskap er fullt, setter vi av gårde. Selskapet utgjør tolv legioner, og du ser at de samles fra alle retninger.
Kast dine øyne nedover elven, og du kan se et annet selskap som hurtig blir fylt opp. Se over på den andre siden lenger oppe, og du vil se en annen flokk. Veilederne som hilser dem velkommen, vet snart hvilken flokk og sted hver og en hører til. Noen har gjort lite forberedelser for denne herligheten før de forlot verden, så nå er lyset for sterkt for dem, og som du ser, lar de seg nøye med å oppholde seg i bakgrunnen blant trærne, og de gjør seg bruk av disse underfulle bladene på trærne mens de venter på en videre forberedelse. Men alle disse flokkene som du ser, vil snart samle seg ved portene til Staden.”