Ga bort alt han tjente - John Wesley

Carl Grimberg skriver:

"John Wesley var Englands store vekkelsespredikant, en mann som i ett og alt fulgte regelen om at det viktigste et menneske kan foreta seg, er å frelse sjeler. "Det er det eneste dere har å tenke på," innskjerpet han stadig sine tilhengere.

24. mai 1738 kl. 20.45

"Omtrent kvart på ni" - slik har han selv skildret det som hendte - "kjente jeg meg så forunderlig varm om hjertet. Jeg følte at jeg fortrøstet meg til Kristus og ham alene til forløsning, og jeg fikk en forvissning om at han hadde tatt bort mine synder og frelst meg fra syndens og dødens lov." John Wesley hadde opplevd rettferdiggjørelsen gjennom troen.

Wesleys storhet er ikke å finne på det rent politiske område, men på det menneskelige. Han hadde foresatt seg å skape en lykkeligere verden for de små i samfunnet, og uten tvil gjorde hans arbeid livet lysere for tusenvis av mennesker. Selv døde han som en fattig mann, trass i store inntekter han hadde, takket være den enorme utbredelsen hans brosjyrer om forskjellige spørsmål etter hvert fikk. Han ga bort alt hva han tjente. Hans private velgjørenhet var storslagen. John Wesley var ingen statsmann av kardinal Richelieus type. Derimot minner han på mange måter om en av de store menneskevennene i den kristne kirkes historie, en mann som i likhet med ham selv først og fremst var de smås og fattiges beskytter - den hellige Franciscus (Grimberg, 1975, s. 96-102)."

Kilde: Grimberg, Carl. (1975). Menneskenes liv og historie (bind 16). Oslo: Cappelen.