Kapittel 10 i boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane

Kapittel 10: Sannhetens Hellige Ånd

 

Helliggjørelse er ikke noe som kommer av seg selv. Vi blir oppfordret til å streve ”etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren” (Hebr. 12,14). Vi må be om hellighet. Dersom vi ikke alvorlig strever etter helliggjørelse, vil vi ikke få se Herren. Vi må gi akt på Jesu ord: ”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud” (Matt. 5,8).

 

Prosessen som fører til hellighet

 

Synden ikler seg en forførelsens kappe. Det første trinn mot hellighet innebærer derfor at vi lar sannhetens lys skinne i våre hjerter, og at vi renser våre hjerter fra all løgn. Denne prosessen er det Den Hellige Ånd som utfører, og når Ånden helliggjør oss, skjer det ved hjelp av sannheten. Når Ånden først har fått bryte forførelsens makt i våre liv, kan han også bryte syndens makt.

Jesus beskriver de som bærer frukt i Guds rike på følgende måte: ”Det er de som hører ordet og tar vare på det i et oppriktig og godt hjerte, så de holder ut” (Luk. 8,15). Det første som er nødvendig for å bære frukt, er et oppriktig hjerte. Elsker vi ikke sannheten, kan ikke noe område av livet vårt bli korrigert.

Bibelen advarer oss mot syndens bedrag (Hebr. 3,13). Dersom vi, før vi begår en synd, kunne se tankene våre på en skjerm, ville bedraget bli veldig tydelig. Men vi er ofte blinde for de unnskyldninger og kompromiss som syndens bedrag fører med seg. Fiendens løgn begynner som en hvisking – ikke et rop – i vårt sinn. Og fienden vandrer i mørket, ikke i lyset.

Det er derfor Paulus sier at vi må ta ”hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus” (2. Kor. 10,5) dersom vi skal kunne avsløre syndens stemme. Vi må avsløre dens løgn når den sier: ”det er ikke noen stor synd”. Synden innhyller sinnet i en sky av unnskyldninger og bortforklaringer slik at den ikke skal bli oppdaget. Den vrir og vrenger på sannheten, og uten noen tanke på omvendelse forsikrer den oss om at ”Gud er så forståelsesfull”.

Dersom en pinlig synd av en eller annen grunn nesten blir avslørt for omverdenen, takker vi Gud for at vi klarte å holde den skjult. Men høyst sannsynlig var det ikke Gud som skjulte synden, det var djevelen. Himmelens holdning til synd er klar: Ordet sier: ”Bekjenn da syndene for hverandre” (Jak. 5,16) og at vi skal ta avstand fra ”all fordekt og skammelig ferd” (2. Kor. 4,2). Når vi bekjenner og avdekker synden, bringes den fram i lyset, og dermed brytes bedragets makt.

 

Er du syndens trell?

 

”Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri. De sa til ham: ”Vi er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?” Jesus svarte dem: ”Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell” (Joh. 8,32-34).

Synd er trelldom. Da Lincoln satte de amerikanske slavene fri, var det mange som fortsatte å leve i trelldom fordi de ikke visste at de var frie. Juridisk sett fra de frie, men deres tidligere herrer bedro dem. Derfor ble de værende i trelldom. På samme måte må synden bedra oss dersom vi fortsatt skal lyde den. Jesu blod har jo, juridisk sett, satt oss fri. Vi er frelst fra trelldommen under synden.

Skriften advarer oss mot dem som ”ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst” (2. Tess. 2,10). Frelsen er ingen religiøs seremoni. Det er å bli reddet fra det som ellers vil ødelegge oss.

Jesus kom jo for å ”frelse sitt folk fra deres synder” (Matt. 1,21). Den frihet som kommer når vi kjenner sannheten, er frihet fra synden og dens følger (Joh. 8,31-34).

Over dem som ikke elsker sannheten, sender Gud en ”villfarelse som virker i dem så de tror løgnen. Og slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde på sannheten, men hadde sin glede i uretten” (2. Tess. 2,10-12). På alle områder av livet ditt, der ikke sannheten får herske, har den blitt erstattet med ”villfarelse”.

Dersom du er slave under seksuelt begjær, vil ditt tankeliv og etter hvert også din oppførsel bli preget av hemmeligheter og fordømmelse. Dette er et tegn på at du lever i villfarelse. Ytre sett kan du nok virke sunn og frisk, men sinnet ditt er innhyllet i en villfarelse på det området der synden finnes. Dersom du er slave under frykt, er dine tanker og handlinger hele tiden på vakt mot alt som kan skape redsel og katastrofe. Denne årvåkenhet er en villfarelse. Er du slave av din appetitt, da er dine mange turer til kjøleskapet – og dine stadige løgner om ”stoffskifteproblemer” – også en villfarelse du lever i.

Gud lar oss leve i en slik fallen sinnstilstand fordi vi i vår stahet har nektet å elske sannheten slik at vi kan bli frelst. Hvert eneste område av våre liv som er kontrollert av synd, viser oss at vår sjel lever i villfarelse.

Vi har tidligere lest at folk ”hadde sin glede i uretten” (2. Tess. 2,12). Nesten enhver synd har såpass mye nytelse i seg at vi blir tiltrukket av den. Dersom synden ikke tilbød noen nytelse, var det bare mentalt forstyrrede mennesker som ville synde, for synden har jo også døden i seg. Det er den siden ved synden som gir oss nytelse som forfører oss. Det er derfor viktig å huske at sannhetens fiende ikke er nytelsen, men nytelsens syndige vrengebilde.

Hver gang du omvender deg fra en synd, blir en løgn som har kontrollert livet ditt, brutt. Men dersom du gleder deg over ondskap, og avslår Guds godhet som vil lede deg til omvendelse, vil Gud til sist overgi deg til den villfarelsen som du i ditt opprør har ønsket. Det er derfor Jesus lærte oss å be: ”Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde” (Matt. 6,13). Det er ikke Gud som frister mennesket med synd. Fristelse og ondskap har begge sitt opphav i vår gamle natur. Dersom vi i vårt opprør nekter å omvende oss fra en synd, overgir Gud oss til det vi nekter å oppgi.

Ordspråkene 29,1 advarer oss: ”En mann som blir refset og enda er stivnakket, han knuses brått og kan ikke leges”. Og Paulus advarer oss mot dem som Gud ga ”urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin”. Hvorfor? Fordi de ”byttet ut Guds sannhet med løgn” (Rom. 1,24-25). Enhver synd er en guddommelig sannhet som er byttet ut med en løgn.

Jo mer vi søker å være sanne mot oss selv og mot Gud, jo mer blir vi satt fri fra syndens bedrag, og jo mer kan rettferdigheten få plass i livet vårt.

 

Å være uten feil og lyte

 

”Det ble ikke funnet løgn i deres munn, de er uten feil og lyte” (Åp. 14,5).

Å være uten feil og lyte er å være satt fri fra falskhet, det er å være satt fri fra synd og fra den forførelse som beskytter synden. Men denne utfrielsesprosessen finner ikke sted dersom vi bare innvier oss til Herren en gang i blant. Vi må fullstendig hengi oss til sannhetens vei. Dette er ikke minst viktig fordi vi har blitt preget av mange tiår med vantro, frykt og et utøylet tankeliv som har forsterket forførelsen.

Kristne som automatisk tror de er ”utvalgt av Gud”, har overbevist seg selv om at de ikke kan bli ført vill. Men selve tanken: ”Jeg kan ikke føres vill”, er en villfarelse! La oss være ydmyke og ikke innbille oss at Guds kall og Guds utvelgelse er samme sak. ”Mange er kalt,” sa Jesus, ”men få er utvalgt” (Matt. 22,14). Mange prøver venter dem som er kalt, før de er utrustet av Gud og blir hans utvalgte. En av disse prøvene – og den er ikke den minst viktige – er å bli fri fra selvbedraget.

Våre sinn har blitt formet i en verden der ærlighet er noe som må lovfestes. I vår verden fordreier massemediene bevisst den informasjon vi mottar, reklamefolkene lover oss det umulige, og folk er trollbundne av filmens og bøkenes fantasiverden. Løgnen finnes overalt og i alle sammenhenger, og vi må se i øynene den mulighet at selv i det vi føler oss mest sikre på, kan det være elementer av bedrageri.

Vi skjønner det ikke, men vi er avhengig av åpenbaring for å kjenne sannheten. Mennesker som tilsynelatende er vennlige, hyggelige eller imøtekommende, har vist seg å være uvennlige, ondskapsfulle og falske. Og vi må vel også selv innrømme at vi ofte later som om vi er bedre enn det vi virkelig er.

Dette forsøket på utad å gi ett inntrykk, mens vi innvendig er annerledes, har skapt en verden der det ikke er lett å få øye på sannheten, der det som ett menneske ser, er usynlig for et annet. Verden er så full av forførelse og forvirring at vi, for å kunne avsløre hva som er rett, må ”søke”, ”elske” og ”kjøpe sannhet”, slik Skriften oppfordrer oss til bla. i Ordspr. 2,1-5, 2. Tess. 2,10 og Ordspr. 23,23.

Jesus ba: ”(Far,) hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet” (Joh. 17,17). Han sa: ”Far, rens dem fra denne tidsalders løgner og illusjoner ved hjelp av ditt avslørende og gjennomtrengende Ord!” I Efeserbrevet forteller Paulus oss at Kristus renser menigheten ”ved vannbadet i ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg …hellig og ulastelig” (Ef. 5,26-27 – Norsk Bibel-overs.). Ved å ta imot sannheten og la sannhetens ord virke renselse og helliggjørelse, skapes det hellighet i oss. Begynnelsen til vår frigjøring fra synd, er at vi elsker sannheten.