Dr. Richard E. Ebys navn ble strøket fra Livets bok

Dr. Richard E. Ebys navn ble strøket fra Livets bok

Dr. Richard Eby skriver:

”-Dette [opplevelsen fra Himmelen i 1972] er ikke den eneste merkelige opplevelsen jeg har hatt utenfor kroppen. Fem år senere var jeg i Israel, og der besøkte jeg Lasarus’ grav. I denne gravhulen er det bare plass til tre personer om gangen. Jeg gikk to etasjer ned under jorden, sammen med to kvinner fra reisefølget. Graven var kun opplyst av ett eneste lys. Plutselig sloknet dette lyset, og vi befant oss i stummende mørke.

De to kvinnene skrek høyt, men jeg snudde meg mot dem og sa:

-Mine damer, ikke skrik, men be og lovpris Gud.

I samme øyeblikk som jeg sa ordet ”lovpris”, skjedde det noe merkelig – plutselig så en av de to kvinnene ut som om hun hadde stått opp fra de døde. Etterpå ble det stummende mørket erstattet av det samme lyset som jeg hadde sett i paradiset. Det var det himmelske lyset som sprang ut fra Jesus Kristus selv. Hvis vi hadde sett det med våre naturlige øyne, hadde våre synsnerver blitt brent i stykker. Derfor skjønte jeg at Herren måtte ha ført meg tilbake inn i Åndens rike, siden jeg kunne se svært godt uten å bli blind.

Ved siden av meg så jeg det vakreste mennesket jeg noensinne hadde sett. Han var 180 cm høy, og sto mellom meg og veggen i graven. Han strakte hånden fram mot meg, og plutselig var det som om jeg falt ned på hendene og knærne og lå der og famlet etter utgangen. Jeg ble liggende i denne stillingen, og fikk da øye på ti tær og den gylne sømmen på en kjortel. Jeg ville reise meg for å se hvem denne personen var. I samme øyeblikk hørte jeg en stemme, som jeg kjente igjen fra mitt besøk i himmelen. Jeg visste nå at dette måtte være Jesus. Så reiste jeg meg opp, og så Ham inn i øynene. Det blikket Han sendte meg tilbake, var som en laserstråle. Han var Guds kraft, og nå, akkurat som for fem år siden, talte Han direkte inn i min ånd. Han fortalte meg at Han hadde ført meg til dette stedet for å vise meg mange ting, og fordi Han hadde mye å fortelle meg.

Det er umulig å beskrive det velbehaget og den fullstendige overraskelsen jeg følte da Jesus etter dette omfavnet meg. Han gjorde det med en slik kraft at jeg trodde at armene mine skulle brekke. Deretter merket jeg at Han dro meg tett inntil seg, slik at jeg skulle få en følelse av hvordan Hans kropp var. Han ville at jeg skulle få ta på Hans oppstandelseslegeme. Kroppen Hans var slik den beskrives i Bibelen da Han viste seg for 500 personer på en gang. Det fantes ingen slags væske i kroppen Hans, ingen mykhet, intet serum, ingen plasma, ryggmargsvæske eller vann. Den besto av en type materie som vi her på jorden ikke kjenner til.

Den var naturligvis evig, og umulig å skade. Som lege hadde jeg undersøkt tusenvis av kropper, og derfor var dette en fascinerende opplevelse.

Det Jesus deretter sa til meg, var veldig tøft å høre.

-Min sønn, nå må jeg sende deg til helvete.

Jeg protesterte og sa at navnet mitt sto skrevet i Livets bok.

-Jeg vet det, min sønn, sa han, -men du kommer til å være strøket fra den i to minutter, for at jeg skal kunne ta deg med og vise deg hvordan helvete er.

Jeg fortalte Ham at jeg ikke ville dit, men Han svarte at jeg måtte, siden tidsaldrenes ende nærmet seg, og Han hadde kunnet bruke meg. Da sluttet jeg å protestere, og ville bare få det overstått. Det eneste jeg ba Ham om, var at Han måtte bli med meg.

-Jeg kommer til å sende med deg min Ånd, men ikke min kropp. Du kommer til å ha spørsmål, og på den måten vil Jeg være i stand til å besvare dem.

Igjen merket jeg hvordan jeg ble forflyttet med denne umiddelbare hastigheten. Denne gangen til jordens indre. På et øyeblikk havnet jeg i en hule av stein som hadde 1,20 meter lange vegger, og var 1,80 meter dyp. Det første jeg opplevde var isnende kulde, stummende mørke og fullstendig stillhet.

Jeg snakket med Jesu Ånd med det samme, og sa at dette var noe helt annet enn det jeg hadde hørt i menigheten.

Han svarte:

-Min sønn, jeg vil du skal vite at helvete, i den form det eksisterer nå, er et tilholdssted for dem som ikke har latt seg frelse, dem som kanskje siden må møte dommen. Gud finnes ikke på dette stedet, ettersom de menneskene som har bestemt seg for å komme til helvete, ikke ønsker at Gud skal blande seg inn i planene deres. På denne måten lar de Ham få vite at Han skal holde seg unna deres liv. Min himmelske Far har en gang sagt at Han respekterer alles ønsker og vil oppfylle dem. Siden Han har opprettet et sted, langt borte fra seg selv, kan Han oppfylle alles ønsker. De må bli der til den dagen de blir kalt fram for Ham for å få sin dom.

Den angsten jeg følte der var nesten ubegripelig. En åndelig kropp kan verken fryse eller bli brent av hete; den består bare av tusenvis av fornemmelser i nervesystemet, som vi her på jorden ikke kjenner til. Dessuten var jeg omgitt av demoner. Det virket som de var svært opphisset, og for å lokke meg nærmere utførte de uanstendige danser. Tusenvis av dem ropte og skrek til meg at jeg aldri kom til å forlate dette stedet. De fortalte meg at jeg befant meg der fordi jeg hadde trodd på dem og latt meg lure av dem mens jeg var på jorden. Stanken der nede var ubeskrivelig. Det luktet død og råtnende kjøtt. Deres øverste leder, Satan, er dødens far.

Jeg ville komme meg bort derfra, og begynte derfor å rope. Da gikk det opp for meg at det ikke fantes noen måte å kommunisere på mellom helvete og himmelen. De var fullstendig isolert fra hverandre. Hvis jeg ikke hadde hatt Hans Ånd i min ånd, ville dette ha vært en fullstendig redselsfull opplevelse.

Plutselig var jeg ute igjen, og nå befant jeg meg foran den store, hvite tronen, som Johannes skriver om i Åpenbaringsboken. Jeg så at det satt en på tronen, og jeg skjønte at Han var min himmelske Far. Han var omgitt av en sky. Jeg ønsket å se inn i Hans kjærlige øyne for å oppleve den kjærligheten som hadde drevet Ham til å ofre sin eneste Sønn for min skyld.

Igjen hørte jeg de samme ordene fra Jesus:

-Har du ikke lest om det i Boken Min? Der står det skrevet at du ikke kan se Gud og leve. Han er altfor mektig. Du ville blitt tilintetgjort. Du er jo her for å bli oppbygd og undervist, ikke for å utslettes. Han har selv omsluttet seg med denne skyen for å beskytte deg.

Ut av skyen kom det plutselig en hånd, som holdt fast i en bok. Utenpå den sto det: ”Lammets og Livets bok.” En finger begynte å bla raskt gjennom sidene i boken. Jesus fortalte meg at Gud lette etter navnet mitt, men at det jo skulle være strøket ut i 2 minutter.

Bare på denne måten kunne jeg få oppleve hva det vil si å være en fortapt synder. Som forventet lette Han gjennom boken til Han kom til slutten, lukket den med et hardt smell, og sa:

-Navnet Hans står ikke i mitt familiealbum. Det finnes bare én annen familie, og det er den som tilhører Satan. Forsvinn!

Om jeg bare kunne beskrive de følelsene jeg opplevde da Gud den Allmektige sa ”forsvinn!” Da ville hvert eneste menneske bestrebe seg på å bli kjent med Jesus Kristus som sin frelser.

Profeten Daniel i Det gamle testamente forteller oss at selv om vi dør, så slutter vi ikke å eksistere. I stedet flytter vår ånd til det stedet som vi med våre livs gjerninger har valgt. Når vi en gang dør, er det for sent å forandre noe. Da er vår skjebne beseglet.

Daniel sier at vi enten går inn til evig liv, eller til evig fortapelse.

Siden vi ikke vet når vår siste time kommer, er dette den viktigste beslutningen vi tar i livet (Kent & Fotherby, 2008, s. 69-73)."

Kilde: Kent, Richard & Fotherby, Val. (2008). Glimt av neste liv. 25 personer om sine nær døden-opplevelser.  Kjeller: Genesis.