Tirsdag 22 Oktober
Kapittel 13 i boka "Ved Mesterens føtter" av Sadhu Sundar Singh
Kapittel 13
Disippelen: Herre, det er noen som sier at den trøst og glede som troende føler, bare er inntrykket og resultatet av deres tanker. Er det sant?
Herren: 1. Den trøst og sanne fred som troende føler inni seg, er utslaget og den livgivende virkning av min nærhet og av at de er fylt med Den Hellige Ånd. De som sier at åndelig glede bare er resultatet av deres egen innbilning, er uforstandige, som den mann som var blind fra fødselen av og satt ute i den kalde årstid og begynte å varme seg i solskinnet. Da han ble spurt om hva han forestilte seg om solvarmen, benektet han selve solens tilværelse hvis varme han nettopp erfarte, og sa: ”Denne varme kommer bare fra mitt eget legeme, og nå føler jeg den på en utvendig og tydelig måte; det er bare en virkning av min egen innbilning. Når folk sier at det er en ting som en ildkule som henger på himmelen uten støtter, som de kaller solen, da taler de den rene dårskap.” Så se til at ingen holder dere for narr ved filosofi og tomt bedrag, etter menneskers lære og i overensstemmelse med verdslige grunnsetninger (Kolosserbrevet 2,8).
2.Hvis denne sanne glede kommer av et menneskes innbilning, da ville hele tenkningens og filosofiens verden være full av den og strømme over av den; men med unntak av de troende, er alle verdens vismenn og lærde blottet for denne sanne fred, og de har intet vunnet uten en slags fingert glede av å forfølge en del av sine egne grunnsetninger.
Jeg har jo skapt i menneskets natur en beredthet, en skikkethet og evne til å motta Den Hellige Ånds ild og pust (veir), hvorved de er i stand til å vinne himmelsk glede og liv. I kull er det skapt en evne ti å oppta varme i seg og brenne. Uten surstoff blir det aldri frembrakt ild. Og likedan i mennesket, før Åndens lufting virker på sinnet (Johannes 3,8) vil de aldri få lys i mørket eller være i stand til å vinne virkelig og himmelsk glede.
3.Beredelsen av et menneskes hjerte og tanker er som å stramme strengene på en gitar eller sarangi; for når du først får strammet dem og så stemmer strengene harmonisk, blir det frembrakt meget skjønn musikk når man bruker plekteret eller buen; i motsatt fall blir plekteret selv middel til disharmoni. Frembringelsen av vakker musikk på alle strengene som virker i harmoni, kommer i sannhet av luften omkring, for det er ved bevegelsen av luftens atomer at lyd frembringes, og fryder når den når øret. Slik trengs også Den Hellige Ånds forfriskende åndepust for å skape enhetens og harmoniens himmelske musikk i menneskets tanker og forestilling. Bare da blir vidunderlig skjønn musikk frembrakt i menneskets liv både her og i all evighet i Himmelen heretter.
Kilde: Singh, Sadhu Sundar. [1922]. Ved Mesterens føtter. Oslo: Det Norske Missionsselskap.