Kapittel 16 i boka "I Guds nærhet" av Francis Frangipane

 Kapittel 16

Sann hellighet har en forvandlende makt

 

Et av de vanligste versene i Det nye testamente lyder omtrent slik: ”…og en stor mengde fulgte Jesus”. Bare i Matteusevangeliet kan vi over tjue ganger lese at store menneskemengder reiste langt for å være der Jesus var. I Jesus så menneskene ydmykhet, ubegrenset makt og fullkommen kjærlighet. Dersom vi skal være sjelevinnere, må folk se den samme Jesus i oss.

 

Når folk så Jesus

 

”Jesus kalte så disiplene til seg og sa: ”Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise”” (Matt. 15,32).

To ganger kan vi lese at Jesus mettet store folkemasser. Første gang skjedde det på et øde sted i ørkenen i Judea, og det varte en hel dag. Den andre gangen hadde skarene vært sammen med Jesus i tre dager uten mat. Dette skjedde på et høydedrag i nærheten av Gennesaretsjøen. 

Jesus øvet en innflytelse på det jødiske lokalsamfunnet som er uten sidestykke. Hele økonomien stoppet opp. Det var ingen som plukket grønnsaker eller solgte dem på torget. Geitene ble ikke melket, ingen passet hagene, og slektninger som passet småbarn, visste ikke når foreldrene ville komme tilbake! I tre dager var det ingen ting som var normalt.

Menneskene i disse lokalsamfunnene forlot alt når de fikk høre at Jesus var i nærheten. Uten nærmere ettertanke, uten å ta med ekstra klær eller et esel, uten å tenke på nistemat eller på å si til de som var hjemme når de ville komme hjem igjen, fulgte fire tusen menn, i tillegg til tusenvis av kvinner og barn, spontant Jesus ut til ”et øde sted”. Det var kanskje ti tusen eller flere som forlot landsbyene sine, men vi leser ikke om at noen klaget over at ”gudstjenesten varte for lenge”, at ”været var for varmt” eller at ”det var et kjedelig budskap”. Det de manglet i komfort og bekvemmelighet, ble overskygget av hvor herlig det var å være hos Jesus!

Ja, det må virkelig ha vært herlig å være der Jesus var. Etter tre dager var folk så overveldet at ”de ville føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge” (Joh. 6,15).

Slik var Jesus. Men mange av oss har et stort problem. Mennesker som egentlig ikke kjenner ham, forsøker å presentere ham for andre. Og i stedet for å vitne om hans herlige gjerninger, vitner de om sin egen religion. De ufrelste får ikke øye på Jesus. De hører om menigheter, de får vite at det er galt å synde, at begjær er av det onde og at drukkenskap er en forferdelig skam. Men de får ikke øye på Jesu kjærlighet. Selvsagt er alt dette galt, men folk må få møte Jesu kjærlighet før de er villige til å gi avkall på sin kjærlighet til synden.

La meg si det rett ut: Jesus vil ikke at alle skal vitne. Mange ganger sa Jesus: ”Fortell ikke dette til noen” (Matt. 8,4; 9,30; 12,16). Andre forbød han rett og slett å tale, selv om det de sa var sant (Mark. 3,11-12). Han advarte også om at mange skulle gjøre store ting, selv om han verken hadde sendt dem eller talt til dem. Han kjente dem ikke engang (Matt. 7,22-23). Han snakket til og med om de som er så ivrige at de ”drar land og strand rundt for å vinne en eneste tilhenger”, men de som blir vunnet ”fortjener Helvete dobbelt så mye” som dem selv (Matt. 23,15). Det er ikke vår hensikt å ta motet fra deg slik at du ikke vitner. Vi må imidlertid forstå at vårt vitnesbyrd først og fremst består av den holdning vi har og de gjerninger vi gjør. Det er på den måten vi er ”kjent og lest av alle mennesker” (2. Kor. 3,2). Et ”vitnesbyrd” er ikke bare noe en ”sier”. Først og fremst er det det andre ser. Skal vi føre mennesker til Jesus i Himmelen, må de få se at Jesus er i oss her nede. Men lever vi i åpenbar synd eller selvrettferdighet, da har våre vitnesbyrd ingen virkning.

 

”Slik skal også deres lys skinne”

 

I Bibelen er lys et bilde på den renhet som stråler ut fra den hellige Gud. Når vårt hjerte er rent, og det fører til hellige handlinger, da skinner Guds nærvær gjennom oss og ut til verden. Det er dette Jesus har i tankene når han sier at vi skal la våre lys skinne for menneskene på en slik måte at de ser våre gode gjerninger og priser Faderen (Matt. 5,16).

Dersom gode gjerninger ærer Faderen, vil dårlige gjerninger føre vanære over ham. Paulus sier at ”Guds navn (blir) spottet blant hedningene” på grunn av synd hos dem som skulle representere ham (Rom. 2,24).

Kong David var et stort vitne for den levende Gud i sin generasjon. Men da David syndet, ble hans vitnesbyrd en skam. I Salme 51 viser Davids bønn at han hadde den holdning som er nødvendig når en skal være Guds vitne på en sann og ekte måte. Han ba: ”Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd! Så vil jeg lære brottsmenn dine veier, og syndere skal vende om til deg” (Salme 51,12 og 15).

Troverdigheten i vårt vitnesbyrd forsvinner nemlig når synden hersker i våre liv. Verden har hørt altfor mange kristne vitne om et liv de ikke lever. Det får mengder av mennesker til å tro at kristendommen ikke fungerer.

 

Når skal en vitne?

 

”Hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med frykt…” (1. Pet. 3,15).

Mange kristne får høre at de skal vitne om Jesus. I stedet for å ta motet fra deg som vil vitne om Jesus, vil vi oppmuntre deg til også å leve for ham! La folk få se ham i deg før du sier et ord! Det er kristne som synder offentlig på arbeidsplassen. De mister besinnelsen og gjør en dårlig jobb. De kommer ofte for sent og klager stadig på ledelsen og arbeidsforholdene. Men like fullt føler de at de må vitne. De hevder at de kjenner Gud, men gjerningene deres fornekter ham (Tit. 1,16). En indre ”stemme” maner dem til å ”vitne om Jesus”. Noen ganger er denne stemmen Den Hellige Ånd, men som regel er den det ikke. De er sikre på at den kommer fra Himmelen fordi de føler seg ”skyldige” helt til de har vitnet, og ”gode” etterpå.

Det er én sikker måte du kan vite om det er Guds stemme som maner deg til å vitne. Dersom stemmen du hører er stemmen til noen som har sett dine gode gjerninger og som gjerne vil vite mer om din måte å leve på, da er denne stemmen inspirert av Gud. Når folk ser Jesus i deg, i din tålmodighet når du blir behandlet galt, i din fred når du møter motgang, i din tilgivelse når du møter andres ondskap, da vil de spørre deg om det håpet du har.

 

I din frukt er frøet som vil gi mer frukt

 

Dersom din omvendelse er ekte, har du fått en kjærlighet til Jesus som i seg selv er et vitnesbyrd om hans liv. Vi forsøker dessverre ofte å føre folk til vår religion i stedet for til Jesus. Ofte prøver vi å omvende vår familie og våre venner til et spesielt kirkesamfunn. Men folk må føres til Jesus, ikke bare til en menighet.

La oss alltid huske at Jesus vil at vi skal få kontakt med menneskene, og ikke jage dem vekk. Hvordan vil Gud at vi skal gjøre det? La oss først av alt forvisse oss om at vår omvendelse er ekte, at vi virkelig har gitt våre liv til Jesus Kristus. Deretter må vi bestemme oss for at Åndens frukt, kjærlighet og ydmykhet, skal få næring og vekstvilkår i våre liv.

I Edens hage satte Herren trær som bar frukt med frø i. Du må alltid huske at kraften til å skape ny frukt ligger i frukten selv. Og skal frukten være spiselig, må den være moden og søt. Frukten vi skal bære, kommer fra livets tre, det som er ”til legedom for folkene” (Åp. 22,2). Den kommer ikke fra treet til kunnskap om godt og ondt, fra loviskhet og dom over alt det gale folk gjør.

Dersom du vil at dine kjære skal få erfare Guds nærhet, skal du vandre i Åndens frukt. Kraften til å skape et nytt liv er i frøet, og frøet er i frukten.

Og dersom du skulle snuble eller synde for øynene på dem – det er noe vi alle gjør en gang i blant – må du omvende deg innfor Gud, og be de du har syndet mot om tilgivelse. Ber du et ufrelst menneske oppriktig om tilgivelse, er det et tegn på at GUD er en virkelighet for deg, og at han har kontroll over ditt.

Foreldre, ønsker dere at barna deres skal vokse opp til å bli sanne kristne? Vil dere at de ord dere sier skal gi dem del i evig liv? Vandre i Åndens frukt. Når barna får spise av frukten i deres liv, vil frøene de har spist, gjenskape de samme egenskapene i dem. Ønsker du at din ektefelle, dine foreldre og dine venner skal omvende seg? Vandre i Åndens frukt, i kjærlighet, glede, fred, overbærenhet og vennlighet. De som kjenner deg, vil synes det er noe tiltrekkende ved livet ditt, for i ditt liv ser de Jesu hellige liv.