Abortloven og de politiske ledere 1979-2005

Abortloven og de politiske ledere 1979-2005

Lov om selvbestemt svangerskapsavbrudd trådte i kraft 01.01.1978. Statistisk sentralbyrå har ført statistikk på antall aborter siden 1979. I perioden 1979-2005 ble det ifølge statistikken til Statistisk sentralbyrå foretatt tilsammen 390 696 aborter. Dersom årene 1978, 2006, 2007, 2008 og 2009 også tas med, vil antall registrerte legale aborter nå ligge mellom 450 000 og 500 000.

I Norge har abort vært straffbart siden 1000-tallet og ble betraktet som mord i rettssystemet inntil 1975 . Ifølge Christian V’s lov av 1687 var det dødsstraff for kvinner som tok abort. I 1842 fikk Norge en ny straffelov og straffen ble forandret til straffarbeid. I 1902 ble det vedtatt en ny lov som varte til 1975 (§245 i Straffeloven). Ifølge denne loven var det fengselsstraff i inntil tre år for kvinner som tok abort. Dersom det var noen andre enn moren som gjorde seg skyldig i fosterutdrivelse (tidligere navn på abort), skulle disse straffes med fengsel i inntil seks år. Hvis vedkommende hadde foretatt aborten uten morens samtykke, skulle det ilegges en straff på minst to år. Hvis både fosteret og kvinnen døde under abortinngrepet, skulle straffen være fra seks år til livsvarig fengsel (Schrumpf, 1984, s. 11-12).

Da det i 1975 ble tillatt for kvinner å ta abort av sosiale hensyn, førte det til sterke reaksjoner fra kirkelig hold. Biskop Per Lønning var hovedaktør. Ellen Schrumpf skriver:

"Biskop Per Lønning var hovedaktør. Fra diplomatlosjen i Lagtinget hadde han overvåket sluttbehandlingen av abortloven. Etter vedtaket uttalte han til en ventende presse at han ville gå av i protest mot den nye abortloven. Det var ikke mulig for ham å være biskop i statskirken når statens lov ga kvinner adgang til abort på sosiale indikasjoner:

"Jeg fikk et varsel fra Gud. Jeg føler meg som en soldat som har fått marsjordre...Jeg kan ikke leve av å ikke bli tatt alvorlig" (ibid, s. 64)."

"Folkeaksjonen mot selvbestemt abort" som ble stiftet i mai i 1974 etter initiativ fra Vårt Land (uoffisielt Kristelig Folkepartis organ), ga ut et argumenthefte hvor det ble advart mot å overlate til den sterkere parten (morens og hennes omgivelser) å bestemme om et svakere individ skulle miste livet dersom de så på det som "uønsket":

"Dette utgangspunktet er farlig. Det har historien vist. Det var jo nettopp slik nazistene fjernet rettsvernet om de "uønskede" jødene og lot dem miste livet. I tiden framover mener vi det er viktig å hindre en utglidning på dette punktet også når det gjelder muligheten for "barmhjertighetsdrap"...(ibid, s.56-57)."

I ulike deler av verden er det ulik praksis på hvordan man i dag ser på abort. Noen steder er abort tillatt og andre steder er det straff både for kvinnen som tar abort og for de som utfører aborten.

Noen betrakter abort som offentlig finansierte leiemord, sammenligner abortlovgivning med Hitlers massehenrettelser under 2. verdenskrig og mener at politiske ledere i land med abortlov vanskelig kan fritas for skyld. Pave Johannes Paul II sammenligner abortlovene med lovene som på 30-tallet fratok jøder tysk statsborgerskap, muligheten til å utøve yrkene sine og retten til å eie forskjellig type eiendom. Til slutt var de jødefiendtlige lovene så mange at det var mulig å drepe jøder uten straff - massedrapene på alt fra små barn til eldre mennesker ble organisert av staten. Både disse lovene og abortloven er ifølge paven blitt til fordi menneskene har bestemt seg for å ikke høre på Guds lov. Paven skriver:

-Det var et lovlig valgt parlament som gjorde det mulig for Hitler å komme til makten på 30-tallet. Det samme parlamentet ga Hitler makten som åpnet for...å lage konsentrasjonsleirer..., hvilket betydde utryddelse av Israels sønner og døtre.

Paven skriver videre at man må stille spørsmål ved regjeringer og storting som vedtar slike lover og trekker frem abortloven som eksempel:

-De må være klar over at de går ut over sin makt og er i åpen konflikt med Guds lov.

Selv om det er stor enighet om at det viktigste er å få reversert abortlovgivningen, arbeides det derfor også med å anlegge sak mot politiske ledere og abortleger i forhold til brudd på menneskerettighetene og forbrytelser mot menneskeheten, for at de mange millioner ofrene aldri skal bli glemt, for at slike lover aldri mer skal bli vedtatt, for at de skyldige skal få en mulighet til å angre og ta et oppgjør med sine handlinger. Forsker Norvald Yri er blant dem som har brakt dette spørsmålet frem i lyset.

Dersom det skulle bli politisk mulig å reversere abortloven og få politikere og abortleger dømt med tilsvarende argumenter som under rettsoppgjøret med nazistene, vil de abortsøkende kvinnene fremdeles være en stor samfunnsmessig utfordring. I Odelstingsproposisjon nr. 15, 1959 ble det stipulert at det i 1954 fant sted 7300 illegale aborter og 3157 legale aborter. Dersom abortloven skulle bli reversert, bør det utredes om den illegale abortpraksisen vil blomstre opp igjen.

I Norge er følgende personer sentrale i forhold til politisk ansvar for abortlovginingen. Selv om flere av dem har ytret skepsis mot dagens abortpraksis og også har arbeidet for retten til liv, er de eller har vært i sentrale politiske posisjoner og kan ikke fritas for skyld i forhold til at mellom 450 000 og 500 000 nordmenn aldri fikk se dagens lys.

Oversikt over antall aborter og politiske ledere - perioden 1979-2005

Årstall Antall aborter Statsoverhode Regjeringssjef Helseminister

1979 14456 Kong Olav V Odvar Nordli Ruth Ryste

Arne Nilsen

1980 13531 Kong Olav V Odvar Nordli Arne Nilsen

1981 13845 Kong Olav V Odvar Nordli Arne Nilsen

Gro Harlem Brundtland Arne Nilsen

Kåre Willoch Leif Arne Heløe

1982 13496 Kong Olav V Kåre Willoch Leif Arne Heløe

1983 13646 Kong Olav V Kåre Willoch Leif Arne Heløe

1984 14070 Kong Olav V Kåre Willoch Leif Arne Heløe

1985 14599 Kong Olav V Kåre Willoch Leif Arne Heløe

1986 15474 Kong Olav V Kåre Willoch Leif Arne Heløe

Gro Harlem Brundtland Tove Strand Gerhardsen

1987 15422 Kong Olav V Gro Harlem Brundtland Tove Strand Gerhardsen

1988 15852 Kong Olav V Gro Harlem Brundtland Tove Strand Gerhardsen

1989 16208 Kong Olav V Gro Harlem Brundtland Tove Strand Gerhardsen

Jan P. Syse Wenche Frogn Sellæg

1990 15551 Kong Olav V Jan P. Syse Wenche Frogn Sellæg

Gro Harlem Brundtland Tove Veierød

1991 15528 Kong Olav V Gro Harlem Brundtland Tove Veierød

Kong Harald VII

1992 15164 Kong Harald VII Gro Harlem Brundtland Tove Veierød

Werner Christie

1993 14909 Kong Harald VII Gro Harlem Brundtland Werner Christie

1994 14533 Kong Harald VII Gro Harlem Brundtland Werner Christie

1995 13762 Kong Harald VII Gro Harlem Brundtland Werner Christie

Gudmund Hernes

1996 14311 Kong Harald VII Gro Harlem Brundtland Gudmund Hernes

Thorbjørn Jagland Gudmund Hernes

1997 13985 Kong Harald VII Thorbjørn Jagland Gudmund Hernes

Kjell Magne Bondevik Dagfinn Høybråten

1998 14028 Kong Harald VII Kjell Magne Bondevik Dagfinn Høybråten

1999 14279 Kong Harald VII Kjell Magne Bondevik Dagfinn Høybråten

2000 14655 Kong Harald VII Kjell Magne Bondevik Dagfinn Høybråten

Jens Stoltenberg Tore Tønne

2001 13887 Kong Harald VII Jens Stoltenberg Tore Tønne

Kjell Magne Bondevik Dagfinn Høybråten

2002 13557 Kong Harald VII Kjell Magne Bondevik Dagfinn Høybråten

2003 13888 Kong Harald VII Kjell Magne Bondevik Dagfinn Høybråten

2004 14071 Kong Harald VII Kjell Magne Bondevik Dagfinn Høybråten

2005 13989 Kong Harald VII Kjell Magne Bondevik Dagfinn Høybråten

Jens Stoltenberg Sylvia Brustad

Kilder:

Hjemmesidene til Statistisk Sentralbyrå, Kongehuset og Regjeringen:

http://www.ssb.no/emner/03/01/20/abort/tab-2006-04-26-01.html, lest 07.11.2009

http://www.kongehuset.no/c26982/artikkel/vis.html?tid=27626, lest 07.11.2009

http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/ministerier_regjeringer/nyere_tid/regjeringer.html?id=438715, lest 07.11.2009

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/02/19/423905.html, lest 24.11.2009

Schrumpf, Ellen. (1984). Abortsakens historie. Tiden norsk forlag.