Thomistisk filosofi

Thomistisk filosofi eller thomisme er et religionfilosofisk system oppkalt etter Thomas av Aquino. Har siden 1278 vært Dominikanerordenens ordenslære. Forsøker å sammensmelte Aristoteles' filosofi og romersk-katolsk kirkelære. Hevder at noen kristne dogmer kan bevises, andre går ut over fornuften, men strider ikke imot den.

Thomismen mistet i de følgende århundrer sin betydning, men etter at pave Leo 13 i 1879 hadde sendt ut en oppfordring om fornyet studium av Thomas' verker, fremsto ny-thomismen, som har fått stor betydning innen moderne midt-europeisk filosofi. I Italia tidlig på 1800-tallet mente enkelte tenkere at de hadde oppdaget at visse grunnleggende synspunkter hos Thomas Aquinas så ut til å kunne løse de problemene som reiste seg innenfor kantiansk og hegeliansk idealisme, britisk empirisme, samtidens rasjonalisme og liberalismen.

Et sentralt synspunkt ved den type ny-thomisme som blant annet Jaques Maritain står for, er tesen om at eksistensen går forut for essensen. Dette betyr at vi først må kjenne til at noe eksisterer, før vi kan kjenne til hva det er. Videre innebærer det at før vi kan vite at noe er til, må vi akseptere at alt rundt oss eksisterer. Det siste er ikke et resultat av en logisk slutning - det dreier seg om en umiddelbar innsikt eller forståelse. Maritain har treffende sagt at "når jeg kjenner Tom, så er det Tom jeg kjenner, og ikke min idé eller forestilling av Tom". Med utgangspunkt i tesen om at erkjennelsen går forut for essensen, har Maritain hevdet at ny-thomismen er den opprinnelige eksistensialisme.

Thomisten hevder at det må finnes en endelig årsak som ikke selv er forårsaket av noe annet, det vil si Gud.

Gud blir av thomistene forstått som en ubetinget nødvendig eksistens. Denne oppfatningen gir langt på vei et grunnlag for en naturlig teologi, det vil si en lære om Gud som baserer seg helt og holdent på hva vår fornuft og erfaring kan bidra med. Vi kan nemlig gå videre:
Hvis Gud ikke er forårsaket av noe annet, må Gud også være ubegrenset (evig). Alt som begynner å eksistere, har en årsak til sin eksistens. Hvis Gud ikke har noen årsak, har han heller ikke begynt å eksistere. Derfor, hvis Gud eksisterer, så har Gud alltid eksistert. Og hvis det er slik at Gud alltid har eksistert og er ubegrenset, kan vi også slutte oss fram til at Gud er bærer av alle positive egenskaper uten begrensning, det vil si at Gud er allgod (fullkommen kjærlig), allvitende, allestedsnærværende, allmektig, fullkommen og så videre. Videre kan det bare være én slik Gud, for hvis Gud er bærer av alle fullkommenheter, kan han ikke være forskjellig fra en annen Gud som har akkurat de samme egenskapene. To ting som har alle egenskaper felles, er identiske.

Et annet viktig poeng hos thomistene er at de oppfatter forholdet mellom Gud, som er skaper av alle ting, og den skapte orden som analogt. Det skapte er derfor noe som - gjennom sin ordning - gjenspeiler og ligner Skaperen. Dette gjelder bare til en viss grad, siden bare Gud er evig. Det skapte er begrenset og endelig. Det kan således ikke være snakk om fullstendig likhet mellom Gud og det skapte. Det skapte ligner skaperen, derfor er det snakk om analogi.

Det er denne analogien som gjør det mulig å omtale Gud. Om vi ikke kunne erkjenne noe ved Gud - om enn på ufullkommen måte - ville vi heller ikke kunne si noe meningsfullt om Gud. Språket fungerer og får sin mening fra en endelig verden. Hvordan skulle språket kunne anvendes på Gud om Gud var totalt annerledes enn verden?

Thomismen hevder at når vi for eksempel bruker ordet kjærlighet for å beskrive Gud, gir det mening i kraft av at vi allerede bruker dette uttrykket om endelige forhold. På denne måten kommer ny-thomismen med et innlegg til dagens språkfilosofiske debatt om religiøst språk.

Kilder:

Henriksen, Petter (red.). (1996). Hele Norges Leksikon. Hjemmets Bokforlag.
Vaags, Ralph Henk. (2004). Filosofiens hovedspørsmål. Innføring i filosofi. Bergen: Fagbokforlaget.

"...siden vi altså er Guds slekt, burde vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sølv eller stein, noe som er formet av menneskets kunst og påfunn..." Apostlenes gjerninger 17, 29