Galaterbrevet

Kapittel 1

Paulus, apostel, ikke av mennesker, eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som oppreiste Ham fra de døde, og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia: Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, Han som ga Seg Selv for våre synder, så Han kunne fri oss ut fra den nåværende tidsalder, etter vår Gud og Faders vilje. Ham være æren i all evighet! Amen. Jeg undrer meg over at dere så snart vender bort fra Ham som kalte dere i Kristi nåde, til et annerledes evangelium, som slett ikke er et annet. Men det er noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne for dere et annet evangelium enn det vi har forkynt for dere, han være forbannet! Som vi har sagt før, sier vi nå igjen: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har tatt imot, han være forbannet! Er det nå mennesker eller Gud jeg vil overtale? Eller forsøker jeg å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fremdeles gjorde mennesker til lags, var jeg ikke Kristi tjener. Men jeg gjør kjent for dere, brødre, at det evangelium som ble forkynt av meg, ikke er fra noe menneske. For jeg har ikke mottatt det, heller ikke har jeg lært det fra noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. For dere har hørt om min tidligere framferd i jødedommen, hvordan jeg til overmål forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den. Og i jødedommen gikk jeg langt utover det mange av de samtidige i mitt eget folk gjorde, for jeg var mye mer nidkjær for mine overleveringer fra fedrene enn de var. Men da det behaget Gud, Han som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved Sin nåde, å åpenbare Sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne Ham blant hedningene, da rådførte jeg meg ikke først med kjøtt og blod. Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. Men jeg reiste til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus. Deretter, tre år senere, dro jeg så opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i femten dager. Men noen annen av apostlene så jeg ikke, bortsett fra Jakob, Herrens bror. Det jeg her skriver til dere, se, jeg vitner for Gud at jeg ikke lyver. Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia. Og personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea, de menighetene som er i Kristus. Men de hadde bare hørt: ”Han som tidligere forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han en gang prøvde å utrydde.” Og de priste Gud for meg.

Kapittel 2

Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. Og jeg dro opp på grunn av en åpenbaring og la fram for dem det evangelium jeg forkynner blant hedningefolkene, og da særskilt for dem som var høyest ansett, for at jeg ikke på noen måte skulle løpe, eller ha løpt, forgjeves. Men ikke engang Titus som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å bli omskåret. Dette sto fast av hensyn til de falske brødrene som i hemmelighet hadde kommet inn. De hadde listet seg inn for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne føre oss inn i trelldom. Men selv ikke et øyeblikk ga vi etter og lot oss underordne, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. Men fra dem som ble regnet for å være noe – uansett hva de er, så spiller det ingen rolle for meg; Gud gjør ikke forskjell på noe menneske -, for de som var høyest ansett, påla meg ikke noe mer. Men tvert imot, da de innså at evangeliet til de uomskårne var blitt betrodd meg, slik evangeliet til de omskårne var blitt betrodd Peter, for Han som virket i Peter til aposteltjeneste blant de omskårne, Han virket også i meg til tjeneste blant hedningefolkene, og da Jakob, Kefas og Johannes, som var ansett for å være støttene, fikk kjennskap til den nåde, fikk kjennskap til den nåde som var gitt meg til dette, så ga de meg og Barnabbas høyre hånd til samfunn, som uttrykk for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne. De ønsket bare at vi skulle huske på de fattige, nettopp det som jeg også har vært ivrig etter å gjøre. Da Peter var kommet til Antiokia, motsa jeg ham rett opp i ansiktet, fordi det var grunn til å klandre ham. For før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem av frykt for dem som var av omskjærelsen. De andre jødene hyklet også sammen med ham, slik at til og med Barnabbas ble revet med av hykleriet deres. Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle sammen: ”Hvis du som er jøde, lever på hedensk vis og ikke på jødisk, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve på jødisk vis?” Visst er vi av naturen jøder og ikke syndere av hedningefolk. Men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men av tro på Jesus Kristus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort. Men hvis også vi selv blir funnet å være syndere mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, er Kristus av den grunn en syndens tjener? Langt derifra! For om jeg bygger opp igjen dette som jeg rev ned, da gjør jeg meg selv til en lovbryter. For ved loven døde jeg for loven, for at jeg skulle leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsker meg og ga Seg Selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For om rettferdighet kommer ved loven, så døde altså Kristus forgjeves.

Kapittel 3

Dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere slik at dere ikke lenger skulle lyde sannheten, dere som hos dere selv har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet? Bare dette vil jeg vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller ved å høre troen? Er dere så store dårer? Etter å ha begynt i Ånden, vil dere nå fullføre i kjødet? Har dere erfart så mye forgjeves – hvis det da virkelig var forgjeves? Han som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved å høre troen? Slik var det med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Derfor skal dere vite at bare de som er av tro, de er Abrahams barn. Og da Skriften forutså at det er av tro Gud rettferdiggjorde folkeslagene, forkynte den evangeliet for Abraham på forhånd: I deg skal alle folkeslag bli velsignet. Så blir da de som er av tro, velsignet sammen med den troende Abraham. For så mange som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast på alle de ord som er skrevet i lovens bok, slik at han gjør dem. Men at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for den som er rettferdig av tro, skal leve. Men loven er ikke av tro, men den sier jo: Det menneske som gjør det budene sier, skal leve ved dem. Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse, idet Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre, For at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningefolkene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunne få Ånden, som det var gitt løfte om. Brødre, jeg taler på menneskers vis: Selv om det bare dreier seg om en pakt med et menneske, er det ingen som gjør den ugyldig eller legger noe til når den er stadfestet. Til Abraham ble løftene forkynt og til hans Ætt. Han sier ikke : ”Og til ætter”, som om det var mange, men som til én: ”Og til din Ætt”, som er Kristus. Jeg sier da dette: Den pakten, som tidligere var stadfestet av Gud med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den setter løftet ut av kraft. For om arven er av lov, er den ikke lenger av løfte. Men i nåde ga Gud den til Abraham ved et løfte. Hvorfor kom så loven? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil Ætten skulle komme, som løftet ble gitt til. Og loven ble formidlet ved engler, ved en mellommanns hånd. En mellommann er ikke en mellommann bare for én, men Gud er Én. Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å levendegjøre, da ville rettferdigheten virkelig ha komme av loven. Men Skriften har stengt alt inne under synd, for at løftet, av tro på Jesus Kristus, skulle bli gitt til dem som tror. Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt med sikte på den troen som senere skulle bli åpenbart. Slik er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.

Kapittel 4

Videre sier jeg at arvingen, så lenge han er barn, ikke skiller seg ut fra en trell, selv om han er herre over alt. Men han er under formyndere og husholdere inntil det tidspunkt som er fastsatt av faren. Slik er det også med oss. Da vi var barn, var vi i trelldom under verdens makter. Men da tidens fylde kom, utsendte Gud Sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for å kjøpe fri dem som var under loven, for at vi skulle få del i barnekåret. Og fordi dere er sønner, har Gud sendt Sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: ”Abba, Far!” Derfor er du ikke lenger trell, men sønn. Og hvis du er sønn, da er du Guds arving ved Kristus. Men den gang, da dere ikke kjente Gud, trellet dere under dem som av natur slett ikke er guder. Men nå, etter at dere har lært Gud å kjenne, og enda mer, etter at dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende dere til de svake og ynkelige maktene; vil dere på ny trelle under dem? Dere holder nøye rede på dagene og måneder og årstider og år. Jeg er redd for dere at jeg skulle ha strevd forgjeves med dere. Brødre, jeg formaner dere til å bli som meg, for jeg ble som dere. Dere har ikke gjort noen urett mot meg. Dere vet at det var på grunn av kjødets skrøpelighet jeg forkynte evangeliet for dere den første gangen. Og den prøvelsen som var i mitt kjød, verken foraktet eller forkastet dere, men dere tok imot meg som en Guds engel, ja, til og med som Kristus Jesus. Hva er det nå blitt av den velsignelsen deres? For det vitner jeg om dere, at dersom det var mulig, hadde dere revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg. Er jeg da blitt deres fiende fordi jeg forteller dere sannheten? De lokker dere med stor iver, men det fører ikke til noe godt. Ja, de ønsker å skille dere ut, for at dere skal være ivrige for dem. Men det er godt å være ivrige for det gode til enhver tid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere. Mine små barn, som jeg igjen har fødselsveer med, inntil Jesus Kristus får skikkelse i dere. Jeg ville gjerne være til stede hos dere nå, slik at jeg kunne forandre røsten min. For jeg har mine tvil om dere. Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke loven? For det står skrevet at Abraham hadde to sønner: den ene var av trellkvinnen, den andre var av den frie kvinnen. Men han som ble født av trellkvinnen, var etter kjødet, og han som var av den frie kvinnen, ble født ved løftet. Og alt dette har billedlig betydning. For disse to kvinnene er de to paktene, den ene fra Sinai-fjellet, som føder til trelldom, og det er Hagar – for denne Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det Jerusalem som er nå, og som i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, hun som er mor for oss alle. For det er skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har mange flere barn enn hun som har mannen. Nå er vi, brødre, løftets barn slik Isak var. Men på samme måte som han som ble født etter kjødet, den gangen forfulgte ham som ble føde etter Ånden, slik er det nå også. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn, for trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn. Altså, brødre, er ikke vi barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen.

Kapittel 5

Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk. Se, jeg, Paulus, sier dere at om dere blir omskåret, kan ikke Kristus være til noe gagn for dere. Og jeg vitner igjen for hvert menneske som blir omskåret, kan ikke Kristus være til noe gagn for dere. Og jeg vitner igjen for hvert menneske som blir omskåret, at han er skyldig til å holde hele loven. Dere er kommet bort fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven. Dere er falt ut av nåden. For i Ånden venter vi med iver på det håp om rettferdighet som vi har ved tro. For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noe, men bare tro som er virksom ved kjærlighet. Dere løp godt. Hvem hindret dere da fra å lyde sannheten? Overtalelsen til dette kommer ikke fra Ham som kaller dere. En liten surdeig gjennomsyrer hele deigen. Jeg har den tillit til dere i Herren, at dere ikke vil tenke noe annet. Men den som plager dere, skal få sin dom, uansett hvem det er. Og jeg, brødre, om jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da fremdeles utsatt for forfølgelse? Da er korsets anstøt tatt bort. Det var godt om de som fører dere vill, kunne lemleste seg selv fullstendig! For dere, brødre, er blitt kalt til frihet. Bruk bare ikke friheten som en anledning for kjødet, men tjen hverandre ved kjærligheten! For hele loven er oppfylt i ett ord, nemlig dette: Du skal elske din neste som deg selv! Men dersom dere biter og eter hverandre, så pass på at dere ikke eter hverandre opp! Men jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet lyster mot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil. Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven. Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike. Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden! La oss ikke trakte etter tom ære, så vi egger hverandre og misunner hverandre.

Kapittel 6

Brødre, hvis et menneske blir grepet i en overtredelse, skal dere som er åndelige vise en slik til rette med en ydmyk ånd. Og pass dere selv, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For om noen mener om seg selv at han er noe, når han ikke er noen ting, bedrar han seg selv. Men la hver enkelt prøve sitt eget verk, og så skal han ha sin ros etter det han selv er, og ikke etter det andre er. For hver enkelt skal bære sin egen byrde. Den som blir opplært i ordet, skal ha del i alle goder sammen med den som underviser ham. La dere ikke forføre; Gud lar seg ikke spotte. For det et menneske sår, det skal han også høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. Og la oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet. Mens vi har anledning, la oss gjøre det gode mot alle, særlig mot dem som er av troens folk. Se med hvor store bokstaver jeg har skrevet til dere med min egen hånd! De som vil ta seg godt ut i kjødet, er også de samme som vil tvinge dere til å bli omskåret, bare for at de ikke skal bli utsatt for forfølgelse på grunn av Kristi kors. For ikke engang de omskårne holder loven. Men de vil gjerne få dere omskåret, slik at de kan rose seg av deres kjød. Men må det være langt fra meg å rose meg at noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved Ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden. For i Kristus Jesus betyr verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noen ting, men en ny skapning. Og så mange som lever etter denne rettesnor, fred og miskunnhet være over dem, og over Guds Israel! Fra nå av må ingen plage meg, for jeg bærer Herren Jesu merker på mitt legeme. Brødre, må Herren Jesu Kristi nåde være med deres ånd! Amen.