Torsdag 21 November
Delte ut formuen til de fattige - St. Nikolas (271-343)
Delte ut formuen til de fattige
St. Nikolas (271-343)
St. Nikolas (271-343)
St. Nikolas var biskop og levde i Lilleasia. Han var født i år 271 e.Kr. og døde i år 343 e.Kr. Han var sønn av den rike og fromme Eufemius, kjent for sin velgjørenhet. Moren Anna var søster av biskopen av Myra, som også het Nikolas. Gutten ble født først etter at foreldrene hadde gitt opp å få barn. Onkelen viet Nikolas til prest, og da foreldrene ble revet bort av pesten, delte Nikolas formuen ut til de fattige.
Han var biskop i den gresk ortodokse kirke i Myra, i dagens Tyrkia fra år 300. I følge legenden reddet han byen fra sult, gjenopplevde tre døde barn og ga anonymt medgift til fattige piker. Han skal også ved en anledning ha stillet en forferdelig storm på havet samt hindret uskyldig dødsdømte i å bli henrettet.
Det forfalne bispedømmet ble forvandlet med fromhet, energi og mirakler. Snart etter begynte her kirstenforfølgelsene og Nikolas ble fengslet og hardt mishandlet.
Julenissen bli til
Den mest kjente historien om St. Nikolas er nok den som forteller at han en julekveld kastet en liten pose gullpenger inn gjennom et vindu - for at døtrene i det fattige huset skulle få medgift. En av jentene hadde hengt strømpene sine til tørk på peisen - og gullmyntene havnet oppi en av strømpene. Og det er opphavet til skikken med å henge strømper på peisen, slik at julenissen kan legge gaver opp i dem. St. Nikolas bar en rød biskop - lue (mitra) og en lang, rød kappe. Han hadde også bispestav - og antagelig langt hvitt skjegg. I mange land er det tradisjon for at barna natt til 5. desember setter frem skoene sine på utsiden av døren eller vinduet. Det er viktig at de er nypusset, så barna pusser skoene ivrig. De som har vært snille kan vente at St. Nikolas putter en gave i hver av skoene, mens de som har vært riktig slemme bare får en pinne, som man kan bruke til å rise de slemme med.
Kilde: Tekst av Jan-Erik Løken i St. Franciskus menighetsblad, nr 4, 2009, desember 2009-mars 2010, s. 8-9