Hvordan overgangen til evigheten oppleves

Forsker Raymond A. Moody har studert et stort antall nær døden-opplevelser og har ut fra dette konstruert en teoretisk modell for hvordan det oppleves å gå fra dette livet og inn i evigheten.

I sin bok "Life after life" som kom ut i 1975 og i norsk utgave, "Livet etter livet" i 1996, skriver Moody:

"Til tross for store variasjoner i omstendighetene omkring tilfeller der mennesker holder på å dø og i de personlighetstyper som utsettes for det, er det en kjensgjerning at det finnes slående likhetstrekk mellom beretningene om selve opplevelsen. Likhetstrekkene er så store at man med letthet kan trekke ut omtrent femten forskjellige elementer som kommer igjen og igjen i alle de historiene jeg har samlet. Med utgangspunkt i disse likhetene vil jeg nå sette opp en kort, teoretisk "ideell" eller "fullstendig" opplevelse som bærer i seg alle de vanlige elementene, i den rekkefølge de pleier å inntreffe:

"En mann ligger for døden, og når smertene er på sitt verste klimaks, hører han at legen erklærer ham for død. Han begynner å høre en ubehagelig lyd, en høy ringing eller summing, og samtidig føler han at han beveger seg svært fort gjennom en lang mørk tunnel. Deretter oppdager han plutselig at han er utenfor sitt eget fysiske legeme, men stadig i de nærmeste fysiske omgivelser, og han ser sin egen kropp på avstand, som om han er tilskuer. Han iakttar forsøkene på gjenoppliving fra dette usedvanlige utkikkspunktet og er i sterkt følelsesmessig opprør.
Etter en stund summer han seg og venner seg mer og mer til den besynderlige forfatningen. Han merker at han ennå har et "legeme", men av et ganske annet slag og med ganske andre egenskaper enn det fysiske legeme han har etterlatt seg. Snart begynner andre ting å skje. Det kommer andre for å møte og hjelpe ham. Han får glimt av åndene til slektninger og venner som allerede er døde, og en kjærlig, varm ånd av et slag han aldri har møtt før - et vesen av lys - trer frem for ham. Dette vesenet stiller ham et spørsmål, uten ord, for å få ham til å vurdere sitt liv og hjelper ham frem ved å la de viktigste hendelser i livet passere revy på et øyeblikk. På et bestemt punkt opplever han at han nærmer seg en slags skanse eller grense, åpenbart skillet mellom det jordiske liv og det neste liv. Likevel føler han athan må tilbake til jorden, at tiden for hans død ennå ikke er inne. Nå stritter han imot, for han har latt seg fange av sine opplevelser av livet etter dette og vil ikke tilbake. Han overveldes av intense følelser av glede, kjærlighet og fred. Til tross for denne holdningen vender han tilbake og forener seg med sitt fysiske legeme og lever videre. Senere prøver han å fortelle om det til andre, men det er ikke lett. For det første kan han ikke finne noen menneskelige ord som fyllestgjørende kan beskrive disse ikke-jordiske episodene. Dessuten oppdager han at andre avviser det hånlig, så han slutter å snakke om det. Likevel griper opplevelsene sterkt inn i hans liv, særlig hans syn på døden og dens forhold til livet."

Det er viktig å holde klart for seg at den ovennevnte beretningen ikke er ment som noen fremstilling av et enkelt menneskes opplevelser. Det må heller kalles en "modell", med alle de vanlige bestanddelene i en lang rekke historier. Jeg plasserer den her bare for å gi en foreløpig, generell idé om hva en person som holder på å dø kan oppleve (Moody, 1996, s. 17-18)."

Kilde: Moody, Raymond A. (1996). Livet etter livet. Hva som skjer etter "døden" - beskrevet av folk som ble erklært klinisk døde, men siden gjenopplivet. Oslo: Grøndahl Dreyer.

(Opplevelsene Moody har studert, ser ut til å være såkalte "heavenly" nær døden-opplevelser, dvs. at en entrer inn i himmelske omgivelser etter døden. Etter at Moodys bok kom ut, er det kommet ut bøker som også tar for seg såkalte "hellish" nær døden-opplevelser, dvs. at man beveger seg inn i fortapelsen etter døden. De som kommer tilbake til livet etter slike opplevelser, ønsker seg ikke tilbake.)