Torsdag 21 November
Filemonbrevet
Brevet til Filemon
Kapittel 1
Paulus, Jesu Kristi fange, og vår bror Timoteus, til Filemon, vår kjære venn og medarbeider, til den kjære Appia og til vår kampfelle Arkippus og til menigheten i ditt hus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Jeg takker min Gud og nevner deg alltid i mine bønner, når jeg hører om din kjærlighet, som du viser overfor alle de hellige, og den tro du har til Herren Jesus. Min bønn er at samfunnet med din tro må bli kraftig i erkjennelsen av alt det gode som er dere gitt i Kristus Jesus. For vi har stor glede og trøst av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt fornyet ved deg, bror. Derfor, selv om jeg kunne vært meget frimodig i Kristus til å befale deg din rette plikt, så vil jeg likevel for kjærlighetens skyld heller formane deg, slik som jeg er, Paulus, den aldrende, og nå også en Jesu Kristi fange, jeg ber deg på vegne av min sønn Onesimus, som jeg er blitt åndelig far til mens jeg er i mine lenker. Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for deg og for meg. Jeg sender ham tilbake. Ta derfor imot ham, det vil si, mitt eget hjerte, som jeg ønsket å ha hos meg, slik at han på dine vegne kunne tjene meg i mine lenker for evangeliet. Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at ikke din gode gjerning skulle være som den var av tvang, men frivillig. For kanskje dro han sin vei for en stund for at du skulle få ham igjen for evig, ikke lenger som en slave, men mer enn en slave, en elsket bror, særlig for meg, men hvor mye mer for deg, både i kjødet og i Herren. Hvis du da har samfunn med meg, så ta imot ham på samme måte som du ville ha tatt imot meg. Men hvis han har gjort noe galt mot deg eller skylder deg noe, så sett det på min regning. Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale tilbake – for ikke å nevne for deg at du skylder meg til og med deg selv. Ja, bror, la meg få glede av deg i Herren! Oppliv mitt hjerte i Herren! Siden jeg har tillit til din lydighet, skriver jeg til deg, og jeg vet at du også vil gjøre mer enn jeg sier. Men i mellomtiden kan du også gjøre klart et gjesterom til meg, for jeg håper at jeg ved deres bønner skal bli gitt til dere. Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg. Det samme gjør Markus, Aristark, Demas og Lukas, mine medarbeidere. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd! Amen.