Kapittel 3 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 3

Om sannhetens lærdom

Lykkelig er den som lærer av selve sannheten, ikke av flyktige symboler og ord, men av selve sannhetens vesen. Fordi vi mangler klarsyn blir vi ofte ledet feil av våre egne meninger og tanker. Hvilken nytte er det i å undersøke eller diskutere skjulte og hemmelige ting som vi på dommens dag ikke vil bli klandret for om vi ikke skjønner? Det er tåpelig at vi forsømmer nyttige og nødvendige ting og strever med det som er underlig og skadelig. Vi har øyne, og likevel ser vi ikke! Og hvorfor er vi så opptatt av logikkens slekter og arter?

Den som det Evige Ord taler til, er befridd fra de utallige meninger. Alt er blitt til ved dette Ene Ord, og alt vitner om dette Ene Ord som er fra begynnelsen og som også taler til oss. Uten dette Ord kan ingen forstå eller dømme rett. Den som dette Ene er alt for, og som henfører alle ting til dette Ene, og som ser alt i dette Ene, den kan nyte freden i hjerte og sinn og bli i Guds fred.

Å, Gud, du som er Sannheten, gjør meg til ette med deg i evig kjærlighet! Ofte blir jeg så lei av alt det jeg hører og leser. I deg er alt det jeg lengter etter og ønsker. La alle de lærde tie, la alle skapninger være stille for ditt åsyn. Tal du alene til meg!

Desto mer et menneske blir forent med deg i tillit og i hjertets renhet, desto flere og høyere ting forstår han, for han får forstandens lys fra det høye. En ren, ydmyk og stø ånd lar seg ikke forvirre selv om den kan være opptatt med mange jordiske gjøremål, for den søker ikke sitt eget, men gjør alt til Guds ære. Hva er det som kan plage og hindre deg mer enn den utemmede lysten i ditt eget hjerte? Et godt og gudfryktig menneske forbereder først i sitt indre de gjerninger han skal gjøre. Dermed lokker de ham ikke til det som en syndig lyst ønsker, men han selv styrer dem under den rette forstands herredømme. Hvem er det som strir en hardere kamp enn han som arbeider med å vinne over seg selv? Den som klarer dette, har virkelig vunnet seier, og vårt faste mål burde være dette: Å vokse i hellighet for hver dag.

All fullkommenhet i dette liv inneholder også en viss grad av ufullkommenhet. Og ikke noe menneskes kunnskap er uten et visst mørke. Ydmyk kunnskap om seg selv er en sikrere vei til Gud enn dyp gransking etter lærdom. Og likevel skal en ikke forakte lærdom eller kunnskap om en sak som i seg selv er god, for en slik sak er jo forordnet av Gud selv. Men en god samvittighet og et gudfryktig liv er alltid å foretrekke. Men fordi det er mange som setter kunnskap høyere enn det å handle rett, blir de ofte narret og høster lite frukt av sitt arbeid.

Å, om bare mennesker hadde vært likså ivrige etter å utrydde laster og innpode dyder som de er etter å fremsette unyttige spørsmål, da ville det ikke være så mye vondt og forargelig i verden, og heller ikke så mye slapphet blant de kristne. Sannelig, når Dommens Dag kommer, vil vi ikke bli spurt om hva vi har lest, men om hva vi har gjort, vi blir ikke spurt om hvor veltalende vi har vært, men om hvor oppriktig vi har levd. Si meg, hvor er nå alle disse herrer og lærere som var så velkjente og ansette mens de levde? Nå er det andre som sitter på deres plasser, og ikke vet jeg om disse noen gang tenker på dem. Mens de levde, var de svært så betydningsfulle, men nå er det stille om dem.

Å, Herre, hvor raskt denne verdens herlighet forgår! Hadde enda deres liv svart til deres lære, for da hadde deres lesning og kunnskap hatt en hensikt. Hvor mange er det ikke i denne verden som lite tenker på å tjene Gud, og går fortapt på grunn av tom visdom! De ønsker heller å være store enn ydmyke, og derfor blir de oppslukt av sin egen forfengelighet. Virkelig stor er den som har Guds kjærlighet. Virkelig stor er den som er ydmyk, og ikke verdsetter jordisk ære. Virkelig vis er den som ser på alt her i verden som skrap mot det å vinne Kristus. Ja, den som gir avkall på sin egen vilje og gjør slik som Gud vil, den er virkelig vis!

 

Kilde: à Kempis, Thomas. (1985). Kristi etterfølgelse. En andaktsklassiker fra 1400-tallet. Kristiansand: Ansgar Forlag.