Kapittel 12 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 12

Om nytten av motgang

Det er godt for oss at vi noen ganger møter vanskeligheter og motgang, for det fører ofte til at mennesket går i seg selv. Og da innser han at han lever i utlendighet, og at han ikke skal sette sin lit til denne verdens ting. Dessuten er det godt at vi noen ganger blir motsagt, og at mennesker tenker vondt om oss selv når vi gjør godt og har de beste hensikter. Slike småting kan ofte hjelpe oss til å holde oss ydmyke og bevarer oss fra tom ære. For når vi i det ytre blir fordømt av mennesker og de tenker stygt om oss, da er vi bedre i stand til å ty til Guds vitnesbyrd i vårt indre.

Derfor skulle et menneske være så grunnfestet i Gud at han ikke hadde behov for å søke trøst hos mennesker.

Når et menneske som har en god vilje blir pint og fristet av onde tanker, da forstår han bedre hvor nødvendig det er for ham å ha Gud, og han oppdager at uten ham kan han ikke gjøre noe godt. Dermed sørger han, og han sukker og ber på grunn av de vanskelighetene han er oppe i. Så blir han trett av livet og ønsker at døden skulle komme, så han kunne fare herfra og være med Kristus. Og da kjenner han seg også overbevist om at fullkommen trygghet og fred ikke finnes her i denne verden.