Tirsdag 22 Oktober
Kapittel 13
Om å stå imot fristelser
Så lenge vi lever i denne verden, kan vi ikke unngå trengsel og fristelser. Derfor står det skrevet hos Job:
”Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste?”
Derfor skulle enhver være på vakt overfor sine fristelser, og våke og be så ikke djevelen skal finne en anledning til å narre ham. For Satan sover aldri, men går omkring for å finne dem han kan sluke. Det er ikke noe menneske som er så fullkomment eller så hellig at han aldri blir fristet, og det er ingen som helt slipper unna fristelser.
Og likevel er fristelsene ofte til stor nytte for oss, selv om de er aldri så brysomme og alvorlige, for ved dem blir et menneske ydmyket, renset og oppdratt.
Alle hellige har gått igjennom store vanskeligheter og fristelser, og de har hatt fremgang ved det. Og de som ikke kunne stå imot fristelser, falt fra og ble støtt bort.
Det er ingen stand som er så hellig og ikke noe sted som er så avsides at det ikke finnes fristelser eller motgang der.
Så lenge vi er i denne verden, er det ikke noe menneske som er helt trygg for fristelser. Grunnen til dette er at fristelsene har sin rot i oss selv, fordi vi er født med en tilbøyelighet til det onde. Når en prøvelse eller fristelse er over, dukker det straks opp en ny. Og vi vil alltid ha noe vi må stri med, for vi er falt ut av vår opprinnelige lykkelige tilstand.
Det er mange som forsøker å flykte unna fristelser, men faller desto alvorligere i dem. Flukt alene vil ikke bringe oss seier. Det er bare ved tålmodighet og sann ydmykhet at vi kan bli sterkere enn vår motstander.
Den som viker unna fristelser bare i det ytre, men ikke rykker dem opp med roten, blir ikke hjulpet av det. Nei, desto raskere vil fristelsene dukke opp i ham igjen, og han vil finne ut at han er i en verre tilstand enn før. Litt etter hvert, med tålmodig utholdenhet, vil du vinne bedre over dem med Guds hjelp enn med dine egne anstrengelser og ditt mas.
Søk oftere råd når du er i fristelse, og vær ikke hard mot den som er fristet, men gi ham trøst slik som du skulle ønske det ville bli gjort mot deg.
Begynnelsen til alle fristelser er ustadighet i hjertet og for liten tillit til Gud. Slik som et skip uten ror blir kastet hit og dit av bølgene, slik blir et menneske fristet på mange slags måter når han er vinglete og ikke holder fast på sitt gode forsett.
Ilden prøver jernet, og fristelse prøver det rettferdige menneske. Ofte vet vi ikke hva vi kan greie, men fristelsen avslører hva vi er.
Vi må være spesielt påpasselige når en fristelse begynner, for fienden kan lettere overvinnes når han blir møtt i hjertedøren og nektet adgang, og blir stanset på terskelen med én gang han banker på. Derfor er det en som har skrevet:
”Gjør motstand helt fra begynnelsen! Hvis du venter, får det onde makt, og en søker hjelp for sent.”
For først dukker det opp en ond tanke i sinnet, deretter et sterkere tankebilde. Så kommer lystfølelsen, og dernest en ond tilbøyelighet og så ettergivelse. På denne måten får fienden helt innpass, litt etter litt, hvis han ikke møter motstand helt fra begynnelsen.
Desto lenger en venter med å gjøre motstand, desto svakere blir en for hver dag, mens fienden blir sterkere.
Noen møter sterke fristelser i begynnelsen av sin omvendelse, andre senere. Noen har det vondt så å si hele sitt liv, mens andre igjen blir fristet svært lett, alt etter Guds visdom og rettferdighet, han som veier hvert menneskes tilstand og fortjenester og bestemmer alt til frelse for sine utvalgte barn.
Derfor burde vi ikke fortvile når vi blir fristet, men desto ivrigere be til Gud om at han skal forbarme seg over oss i våre prøvelser, som Paulus sier:
”Lar han fristelsen komme, skal han også vise vei ut, så dere kan greie den.”
La oss derfor ydmyke oss under Guds hånd i alle våre prøvelser og fristelser, for han vil frelse og opphøye de ydmyke i ånden.
Fristelser og trengsler viser et menneskes fremgang i åndelige ting. For når han overvinner fristelsene, kommer hans dyktighet sterkere frem i dagen. Det er ikke noe stort hvis et menneske er fromt og glødende når han ikke møter noe motstand. Men hvis han viser seg tålmodig i motgangen, da er det håp om stor vekst. Noen blir bevart fra store fristelser, men faller stadig i de små og dagligdagse, for at de på den måten skal bli holdt ydmyke og vite at de aldri må stole på seg selv i store fristelser når de er så svake i de små.