2. Peters brev

Peters 2. brev

Kapittel 1

Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi, i vår Gud og vår Frelser Jesu Kristi rettferdighet: Nåde være med dere og fred i rikt mål i erkjennelsen av Gud og Jesus, vår Herre, ettersom Hans guddommelige kraft har skjenket oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved erkjennelsen av Ham som kalte oss ved herlighet og guddomskraft. Ved dette er vi blitt skjenket de største og mest dyrebare løfter, for at dere gjennom dem skulle få del i guddommelig natur etter å ha flyktet unna fordervelsen som tilhører lysten i denne verden. Men nettopp derfor skal dere også med all iver la deres tro vise seg i et ærbart liv, og det ærbare livet i kunnskap, kunnskapen i avhold, og avholdenheten i gudsfrykt, og gudsfrykten i broderomsorg og broderomsorgen i kjærlighet. For om alt dette er rikelig hos dere og stadig flyter over, da skal dere verken være uvirksomme eller ufruktbare i erkjennelsen av vår Herre Jesus Kristus. For den som mangler disse ting, er så nærsynt at han er blind, og har glemt renselsen fra sine tidligere synder. Derfor, brødre, skal dere være enda mer ivrige etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast. For hvis dere gjør alt dette, skal der aldri noen sinne snuble. For slik skal det bli gitt dere inngang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike. Av denne grunn vil jeg ikke holde opp med å minne dere om alt dette, selv om dere kjenner til det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere. Ja, jeg mener det er rett, så lenge som jeg er i dette teltet, å vekke dere opp ved påminnelse. For jeg vet at snart kommer tiden da teltet mitt skal legges av, slik som også vår Herre Jesus Kristus har vist meg. Men jeg vil gjøre mitt ytterste for å se til at dere også etter min bortgang stadig har en påminnelse om alt dette. For det var ikke smart oppdiktede eventyr vi fulgte da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi var øyenvitner til Hans majestet. For Han fikk ære og herlighet fra Gud Fader da en røst som denne kom til Ham fra Den opphøyde herlighet: ”Dette er Min Sønn, Den Elskede, i Ham har Jeg velbehag.” Og vi hørte selv denne røsten som kom fra himmelen da vi var sammen med Ham på det hellige fjellet. Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å holde fast på, som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr, og morgenstjernen går opp i deres hjerter, da dere først og fremst vet dette at ikke noen profeti i Skriften er gitt til egen fortolkning. For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd.

Kapittel 2

Men det sto også fra falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de føre inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse. Og mange skal følge etter på deres vei til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet. Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke. For så sant Gud ikke sparte de engler som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen og overga dem til mørkets lenker, for at de skulle være i forvaring til dommen, og så sant Han ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, én av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden, og så sant Han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse og gjorde dem til eksempel for dem som senere kom til å leve ugudelig, og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel – for denne rettferdige som bodde blant dem, ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger. Likeså sant vet Herren hvordan Han skal utfri de gudfryktige fra fristelser og holde de urettferdige under straff i forvaring til dommens dag, og aller mest dem som vandrer etter kjødet i urenhetens lyst, og som forakter myndighet. De er overmodige og egenrådige. De er ikke redde for å spotte de høye makter, mens engler, som er større i styrke og makt, ikke kommer med noen spottende anklage mot dem overfor Herren. Men disse menneskene ligner ufornuftige villdyr som er født til å fanges og utslettes. De taler ondt om de ting de ikke forstår, og de skal få fullstendig til grunne i sin egen fordervelse, de får urettferdighetens lønn. De regner det som en glede å bruke dagen til et utsvevende liv. De er som skamflekker og styggedommer, og de fråtser i sine egne forførelser mens de fester sammen med dere. Deres øyne er fulle av skjøgen, og de kan ikke opphøre å synde. De lurer ubefestede sjeler. De har et hjerte som er opplært i grådighet, og de er forbannelsens barn. De har forlatt den rette vei og har gått seg vill. De har fulgt veien til Bileam, sønn av Beor, han som elsket urettferdighetens lønn. Men han ble refset for sitt lovbrudd. Et stumt esel talte med et menneskes stemme og stanset profetens galskap. Disse er brønner uten vann, skyer som drives av sted av stormen. Det dype bekmørke holdes av for dem til evig tid. For når de taler tomhetens store og hovmodige ord, får de ved kjødets lyst og ved tøylesløshet narret dem som nettopp har unnsluppet dem som lever i villfarelse. Mens de lover dem frihet, er de selv treller under fordervelsen. For det er ligger under for, det er en også trell under. For om de først har flyktet unna verdens urenheter ved erkjennelsen av Herren og Frelseren Jesus Kristus, og de så igjen blir viklet inn i disse urenhetene og underlagt dem, da er det siste blitt verre for dem enn det første. For det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn å ha kjent den for så å vende seg bort fra det hellige budet som ble overgitt til dem. Men det har gått med dem som det heter i det sanne ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og; Et nyvasket svin velter seg i gjørmen.

Kapittel 3

Mine kjære, dette er allerede det andre brevet jeg skriver til dere. I begge brev vil jeg ved påminnelse vekke opp deres rene sinn, for at dere skal minnes både de ord som ble talt på forhånd av de hellige profetene, og budet fra oss, vi som er Herrens og Frelserens apostler. Først av alt skal dere vite at i de siste dager skal spottere stå fram. De skal gå fram etter sine egne lyster og si: ”Hvor er løftet om Hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, fortsetter alle ting som de var fra skapelsens begynnelse av.” For med vilje glemmer de dette: At himlene fra gammel tid ble til ved Guds ord. Og ved det samme Guds ord sto jorden fram fra vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, ved at den ble oversvømmet av vann. Men de himler og den jord som er nå, blir ved det samme Guds ord spart til ilden ved tiden for de ugudeliges menneskers dom og fortapelse. Men dette ene må dere ikke glemme, mine kjære, at for Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men Han er tålmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et kraftig brak, og elementene skal oppløses av brennende hete. Både jorden og alle menneskeverk som er bygd opp på den, skal bli brent opp. Derfor, siden alt dette skal gå i oppfyllelse, hvor mye mer bør dere da ikke holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt, mens dere venter på og framskynder Guds dags komme. På den dagen skal himlene fortæres av ild, og elementene skal smelte med brennende hete. Men etter Hans løfte seg vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor. Derfor, mine kjære, når dere venter på alt dette, legg da vinn på å bli funnet i fred av Ham, uten flekk og lyte. Og regn vår Herres langmodighet som frelse, slik også vår kjære bror Paulus har skrevet til dere, etter den visdom som er gitt ham. I alle brevene sine taler han også om disse ting. I disse brevene er det noen ting som er vanskelige å forstå. Og de som er ulærde og ubefestede, forvrenger dette, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang. Siden dere, mine kjære, altså vet dette på forhånd, så vær på vakt så ikke dere også blir ledet bort ved de ugudeliges villfarelse og faller bort fra deres egen faste stand. Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren både nå og til evighetens dag! Amen.