Kapittel 14 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 14

Om å unngå en forhastet dom

Vend dine øyne mot deg selv, og vokt deg for å dømme andres gjerninger. For når et menneske dømmer andre, arbeider han forgjeves. Han tar ofte feil, og faller lett i synd. Men ved å dømme og prøve seg selv, kan han ikke unngå å arbeide med utbytte.

Ofte er vår dom sterkt preget av våre personlige følelser, og vi mister lett vår rette dømmekraft. Men hvis Gud selv alltid var det eneste mål for våre ønsker, ville vi ikke så lett bli forvirret av våre motstridende meninger.

Men ofte er det noe som ligger skjult i vårt eget indre, eller som kommer til oss utenfra, som drar oss med seg. Mange søker helt ubevisst sitt eget i det de gjør. Det ser også ut til at de lever i fred og glede når tingene skjer etter deres egen vilje. Men så snart noe ikke går etter deres ønske, blir de ergerlige og bedrøvet.

Forskjellen i ønsker og meninger skaper ofte uenighet mellom venner og medborgere, til og med mellom fromme og gudfryktige mennesker. Gammel vane er vond å vende, og ingen lar seg gjerne føre lenger enn han selv ser. Men hvis du støtter deg mer til din egen forstand og dyktighet enn på kraften i lydigheten mot Jesus Kristus, da skal du komme til å vente lenge på Åndens opplysthet. For det er Guds vilje at vi skal være fullkomment underlagt ham, og når vi er tent i brann av hans kjærlighet, skal vi løftes ut over de trange grenser som den menneskelige fornuft setter.