97-årige Kristi Dahl bekymret for utviklingen i KrF og i kristenfolket

97-årige Kristi Dahl bekymret for
utviklingen i KrF og i kristenfolket



Kristian Rein, far til Kristi Dahl, var en av KrFs grunnleggere. I 1927 fikk han i oppdrag å levere partilisten til sorenskriveren, men på vei til Fylkesmannen kom han til at de ikke var klare for å stille ennå. Seks år senere ble Kristelig Folkeparti formelt stiftet.


Kristi mener at KrF må beholde bekjennelsesparagrafen, og mener at man må danne et nytt parti dersom KrF bestemmer seg for å fjerne denne.

Dahl forklarer sin bekymring ved å vise til et utklipp fra Bergens Tidende 3. september 1983. Der skriver avisen blant annet følgende om Kristelig Folkeparti:

"Partiet har vært talerør for en motkultur, det har forsvart ikke bare enkeltsaker, men en livsstil." Og videre: "men partiets troverdighet avhenger av at folkebevegelsen kan gjenkjenne sin livsstil og sine verdier i partiets politiske ledelse".

I den samme utgaven bringer Bergens Tidende et intervju med Johannes Aksnes-Øystese, som var møteleder på stiftelsesmøtet 3. september 1933. Der sier han blant annet at "Det dreide seg om det å verne om kristne verdier i hjem og samfunn, verdier som sto i fare da den liberale teologien fikk større innflytelse".


Tydelig kristen

-Mange i KrF understreker at partiet ikke er en menighet, og vil ikke at man blander de to. Hva synes du om det?

-Det kan jeg aldri forstå. Er du en kristen, så er du en kristen, sier Dahl. Hun er trygg på at det finnes mange velgere som ønsker et KrF som tydelig profilerer sitt kristne ståsted.


-Hvilket råd vil du gi til partiledelsen?


-De må fortsatt ha bekjennelsesparagrafen med. Og disse som er ledere i kristenfolket, når spør de Gud hva de skal gjøre? For det er kristendommen i Norge det gjelder, det handler ikke bare om KrF.


Dahl er opptatt av at de kristne lederne som har åndelig ansvar, må ta dette ansvaret alvorlig. Nå er hun redd for at de kristne organisasjonene blir ledet som om de var verdslige.

Dahl tenker tilbake på tiden før krigen, hvor mange ikke hadde like mye materiell velstand og derfor oftere ba til Gud om hjelp. Hun tror den moderne rikdommen har ført til at mange tror de kan klare seg uten Gud.



Kilde: DagenMagazinet, 15.01.2010, s. 4-5.