Jesu Kristi Åpenbaring

Kapittel 1

Jesu Kristi Åpenbaring, som Gud ga Ham for å vise Sine tjenere de ting som må skje om kort tid. Og Han sendte bud og gjorde det kjent ved Sin engel for Sin tjener Johannes, som har vitnet om Guds ord og om Jesu Kristi vitnesbyrd, om alle de ting han så. Overmåte lykkelig er den som leser og de som hører ordene i denne profetien og holder fast på det som er skrevet i den. For tiden er nær. Johannes, til de sju menighetene som er i Asia: Nåde være med dere og fred fra Ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er foran Hans trone, og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, Den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsket oss og renset oss fra våre synder i Sitt eget blod, og som har gjort oss til konger og prester for Sin Gud og Far – Ham tilhører æren og herredømmet i all evighet! Amen. Se, Han kommer med skyene, og hvert øye skal se Ham, også de som gjennomboret Ham. Og alle jordens folkestammer skal jamre seg over Ham. Ja, Amen. ”Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden.” sier Herren, ”Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.” Jeg, Johannes, som både er deres bror, og som har del med dere i trengselen og riket og Jesu Kristi tålmodighet, var på den øye som kalles Patmos, for Guds ords skyld og for Jesu Kristi vitnesbyrds skyld. På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun. Den sa: ”Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste,” og: ”Det du ser, skriv det ned i en bok og send det til de sju menighetene som er i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.” Så snudde jeg meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som lignet Menneskesønnen, kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet. Hans hode og hår var hvitt som ull, så hvitt som snø, og Hans øyne var som luende ild. Føttene Hans var som fint kobber, som om de var glødet i en smelteovn, og røsten Hans bruste som av mange vann. I Sin høyre hånd hadde Han sju stjerner. Ut av Hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd, og Hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene Hans. Men Han la Sin høyre hånd på meg og sa til meg: ”Frykt ikke! Jeg er Den Første og Den Siste. Jeg er Han som lever og var død, og se, Jeg er levende i all evighet. Amen. Og Jeg har nøklene til Dødsriket og til Døden. Skriv det du har sett, både de ting som er og de ting som skal skje etter dette. Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i Min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene som du så, er de sju menighetene.

Kapittel 2

Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier Han som holder de sju stjernene i Sin høyre hånd, som vandrer midt iblant de sju lysestakene av gull: Jeg vet om gjerningene dine, arbeidet ditt, tålmodigheten din, og at du ikke kan tåle dem som er onde. Og du har prøvd dem som sier de er apostler, og ikke er det, og du har funnet ut at de er løgnere. Og du har holdt ut, og du har tålmodighet, og du har arbeidet for Mitt navns skyld uten å bli trett. Likevel har Jeg dette imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Husk derfor hvor du er falt fra! Omvend deg og gjør de første gjerningene, ellers skal Jeg brått komme over deg og flytte lysestaken din fra sitt sted, hvis du ikke omvender deg. Men dette har du, at du hater nikolaittenes gjerninger, som Jeg også hater. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil Jeg gi å ete av livets tre, som er midt i Guds Paradis. Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier Den Første og Den Siste, Han som var død, og ble levende: Jeg vet om gjerningene dine, trengselen din og fattigdommen din – men du er rik-, og Jeg vet om bespottelsen fra dem som sier de er jøder og som ikke er det, men er en Satans synagoge. Frykt ikke for noe av alt det du skal komme til å lide. Se, Djevelen kommer til å kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli prøvd, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, og Jeg skal gi deg livets krone. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, skal slett ikke bli rammet av den annen død. Og skriv til engelen for menigheten i Pergamon: Dette sier Han som har det skarpe, tveeggete sverdet: Jeg vet om gjerningene dine og hvor du bor, der Satans trone er. Og du holder fast ved Mitt navn og har ikke fornektet Min tro, selv i de dager da Antipas var Mitt trofaste vitne, han som ble drept hos dere, der Satan bor. Men Jeg har noen få ting imot deg, for du har noen der som holder fast på Bileams lære, han som lærte Balak å legge en snublestein for Israels barn, å spise kjøtt som var ofret til avguder, og til å leve i hor. Slik har også du noen som holder fast ved nikolaittenes lære, som Jeg hater. Omvend deg, ellers kommer Jeg brått over deg, og Jeg vil kjempe mot dem sverdet fra Min munn. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil Jeg gi å ete av den skjulte manna. Og Jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet inn et nytt navn, som ingen kjenner, uten den som får det. Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, som har øyne som luende ild, og føttene Hans er som fint kobber: Jeg vet om gjerningene dine, kjærligheten din, tjenesten din, troen din og tålmodigheten din. Og når det gjelder gjerningene dine, er de siste flere enn de første. Likevel har Jeg noen få ting imot deg, for du tillater kvinnen Jesabel, hun som kaller seg selv profetinne, å lære og forføre tjenerne Mine til å leve i hor og spise av kjøtt som er ofret til avguder. Og Jeg ga henne tid til å omvende seg fra sitt horeliv, men hun omvendte seg ikke. Se, Jeg kaster henne på sykeseng, og dem som lever i utuktig samliv med henne, kaster Jeg ut i stor trengsel, hvis ikke de omvender seg fra gjerningene sine. Jeg vil utrydde barna hennes ved død, og alle menighetene skal kjenne at Jeg er Den som ransaker nyrer og hjerter. Og Jeg vil gi enhver av dere etter deres gjerninger. Men nå sier Jeg vil dere og til de andre i Tyatira, så mange som ikke har denne læren, som ikke har kjent Satans dybder, som de sier: Jeg skal ikke legge noen annen byrde på dere. Bare hold fast på det dere har, inntil Jeg kommer! Og den som seirer og holder fast på Mine gjerninger inntil enden, ham vil Jeg gi makt over folkeslagene. Han skal herske over dem med jernstav. Som pottemakerens kar skal de bli slått i stykker, slik Jeg også har fått det overgitt av Min Far. Og Jeg vil gi ham morgenstjernen. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!

Kapittel 3

Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier Han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg vet om gjerningene dine, at du har navn av å leve, men du er død. Våkn opp og styrk det som ennå er igjen, det som er i ferd med å dø, for Jeg har ikke funnet gjerningene dine fullkomne for Gud. Husk derfor på hvordan du tok imot og hørte! Hold fast på det og omvend deg! Derfor, hvis du ikke vil våke, skal Jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite hvilken time Jeg kommer over deg. Du har noen få navn også i Sardes, som ikke har flekket til klærne sine. Og de skal vandre omkring med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer, han skal bli kledd i hvite klær, og Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av Livets Bok. Men Jeg skal bekjenne hans navn for Min Far og for Hans engler. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, Han som har Davids nøkkel, Han som åpner opp og ingen lukker igjen, og lukker igjen, og ingen åpner opp: Jeg vet om gjerningene dine. Se, Jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og du har holdt fast på Mitt ord, og du har ikke fornektet Mitt navn. Se, Jeg vil la noen av Satans synagoge, de som sier at de er jøder og ikke er det, men lyver – se, Jeg skal få dem til å komme og tilbe for føttene dine, og de skal kjenne at Jeg har elsket deg. Fordi du ha tatt vare på Mitt ord om utholdenhet, vil Jeg også holde deg borte fra den prøvelsens time som skal komme over hele jorden, for å prøve dem som bor på jorden. Se, Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, så ingen skal ta kronen din. Den som seirer, ham vil Jeg gjøre til en søyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gå utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn på ham og navnet på Min Guds stad, det nye Jerusalem som kommer ned fra Himmelen, fra Min Gud. Og Jeg vil skrive Mitt nye navn på ham. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene! Og skriv til engelen for laodikeernes menighet: Dette sier Han som er Amen, Det Trofaste og Sanne Vitne, Opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn. Fordi du sier: ”Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe,” og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken, så råder Jeg deg til å kjøpe full av Meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se. Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg! Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg. Den som seirer, ham vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone, slik Jeg også har seiret og satt Meg med Min Far på Hans trone. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!

Kapittel 4

Deretter så jeg, og se, en dør var åpnet i Himmelen. Og den første røsten jeg hørte var som en basun som talte til meg og sa: ”Kom opp hit, og Jeg skal vise deg hva som må skje etter dette.” Straks ble jeg grepet av Ånden. Og se, en trone var satt i Himmelen, og det satt En på tronen. Og Han som satt der, var som en jaspis og en sarder-stein å se til. Og det var en regnbue rundt tronen, som så ut som en smaragd. I en ring rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg de tjuefire eldste som satt der, kledd i hvite kjortler. Og de hadde kroner av gull på hodene. Og fra tronen går det ut lyn, tordendrønn og røster. Sju ildfakler brenner foran tronen. Det er de sju Guds ånder. Foran tronen er det et hav av glass, som funkler som krystall. Og midt foran tronen og rundt tronen er det fire livsvesener, som er fulle av øyne både foran og bak. Det første livsvesen er likt en løve, det andre livsvesen er likt en okse, det tredje livsvesen har et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en flygende ørn. De fire livsvesenene, som har seks vinger hver, er fulle av øyne rundt omkring og på innsiden. Od de har ikke hvile verken dag eller natt, men de sier: ”Hellig, hellig, hellig, er Herren Gud, Den Allmektige, Han som var og som er og som kommer!” Hver gang livsvesenene gir pris og ære og takk til Ham som sitter på tronen, Han som lever i all evighet, faller de tjuefire livsvesenene ned foran Ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned foran tronen og sier: ”Du er verdig, Herre, til å få prisen og æren og makten. For Du har skapt alle ting, og ved Din vilje består alle ting, og ved Din vilje ble de skapt.”

Kapittel 5

Og i den høyre hånden til Ham som satt på tronen, så jeg en bokrull som det var skrevet på, både på innsiden og utsiden, forseglet med sju segl. Deretter så jeg en mektig engel som forkynte med høy røst: ”Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?” Og ingen i Himmelen eller på jorden eller under jorden var i stand til å åpne bokrullen for å se på den. Så gråt jeg sårt, for ingen ble funnet verdig til å åpne og lese bokrullen, eller å se på den. Men en av de eldste sa til meg: ”Ikke gråt! Se, Løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret, så Han kan åpne bokrullen og bryte de sju seglene på den.” Og jeg så, og se, midt foran tronen og iblant de fire livsvesener, og midt iblant de eldste, stod et Lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, sendt ut over hele jorden. Så kom Han og tok bokrullen ut av den høyre hånden på Ham som satt på tronen. Da Han hadde tatt bokrullen, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned foran Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner. Og de sang en ny sang og sa: ”Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den. For Du ble slaktet og har frikjøpt oss til Gud med Ditt blod fra hver stamme og tungemål og folk og folkeslag, og Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud. Og vi skal herske på jorden.” Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen, livsvesenene og de eldste. Og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen, og tusener på tusener. Og de sa med høy røst: ”Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!” Og hver skapning som er i Himmelen og på jorden og under jorden, og de som er i havet og alt det som er i dem, hørte jeg si: ”Velsignelsen og æren og prisen og makten tilhører Ham som sitter på tronen, og Lammet i all evighet!” Da sa de fire livsvesener: ”Amen!” Og de tjuefire eldste falt ned og tilba Ham som lever i all evighet.

Kapittel 6

Og jeg så at Lammet åpnet ett av seglene. Og jeg hørte ett av de fire livsvesener si med en røst som torden: ”Kom og se!” Og jeg så, og se, en hvit hest. Han som satt på den, hadde en bue. Og det ble gitt ham en krone, og han drog ut seirende og for å seire. Da Han åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesen si: ”Kom og se!” En annen hest, flammende rød, drog ut. Og ham som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, for at folket skulle drepe hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd. Da Han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: ”Kom og se!” Og jeg så, og se, en svart hest, og han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden sin. Og jeg hørte en røst midt iblant de fire livsvesener, som sa: ”En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar. Men gjør ikke skade på oljen og vinen.” Da Han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten til det fjerde livsvesen si: ”Kom og se!” Og jeg så, og se, en gulblek hest. Og navnet på ham som satt på den, var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med død og ved villdyrene på jorden. Da Han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de holdt fast på. Og de ropte med høy røst og sa: ”Hvor lenge, Herre, Du Hellige og Sannferdige, vil Du vente før Du dømmer og hevner blodet på dem som bor på jorden?” Da ble det gitt en hvit kjortel til hver av dem. Og det ble sagt dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil både deres medtjenere og deres brødre som skulle bli drept slik som dem selv, var fulltallige. Jeg så da Han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Og solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod. Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, som et fikentre som mister sine siste fikener når det blir ristet av en kraftig vind. Så trakk himmelen seg sammen som når en bokrull blir rullet igjen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet vekk fra sitt sted. Og kongene på jorden, de store menn, de rike menn, hærførerne, de mektige menn, hver trell og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene i fjellene. Og de sier til fjellene og klippene: ”Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! For Hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?”

Kapittel 7

Etter dette så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder, for at vinden ikke skulle blåse på jorden, på havet eller på noe tre. Da så jeg en annen engel stige opp fra øst, og han hadde Den levende Guds segl. Og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: ”Gjør ikke skade på jorden, havet eller trærne før vi har beseglet pannene til vår Guds tjenere.” Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet. Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet: Av Juda stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen beseglede, av Gads stamme tolv tusen beseglede, av Asjers stamme tolv tusen beseglede, av Naftali stamme tolv tusen beseglede, av Manasse stamme tolv tusen beseglede, av Simeons stamme tolv tusen beseglede, av Levi stamme tolv tusen beseglede, av Jissakars stamme tolv tusen beseglede, av Sebulons stamme tolv tusen beseglede, av Josefs stamme tolv tusen beseglede, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede. Deretter så jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kjortler, med palmegrener i hendene sine. Og de ropte med høy røst og sa: ”Frelsen tilhører vår Gud, Ham som sitter på tronen, og Lammet!” Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesener, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud og sa: ”Amen! Velsignelsen, herligheten og visdommen, takksigelsen og æren, kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.” Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: ”Hvem er disse som er iført hvite kjortler, og hvor er de kommet fra?” Og jeg sa til ham: ”Herre, du vet det.” Så sa han til meg: ”Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de framfor Guds trone og tjener Ham natt og dag i Hans tempel. Og Han som sitter på tronen, skal reise Sin bolig over dem. De skal verken sulte eller tørste mer. Verken solen eller noen hete skal falle på dem mer. For Lammet som er midt foran tronen, skal vokte dem og lede dem til levende vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.”

Kapittel 8

Da Han åpnet det sjuende seglet, ble det stillhet i Himmelen omkring en halv time. Og jeg så de sju englene som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju basuner. En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom da og stilte seg ved alteret. Og det ble gitt ham mye røkelse, for at han skulle legge den sammen med alle de helliges bønner på gullalteret som var foran tronen. Og røyken av røkelsen, sammen med de helliges bønner, steg opp foran Gud fra engelens hånd. Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden. Og det ble brusende lyder, torden og lyn og jordskjelv. De sju englene som hadde de sju basuner, gjorde seg så klare til å blåse i dem. Og den første engelen blåste. Og det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. Og en tredjedel av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress ble oppbrent. Så blåste den andre engelen. Og noe som lignet et stort fjell, som brant med ild, ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod. Og en tredjedel av de levende skapningene i havet døde, og en tredjedel av skipene ble ødelagt. Så blåste den tredje engelen. Og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene. Navnet på stjernen er Malurt. En tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet, for det var gjort bittert. Så blåste den fjerde engelen. Og en tredjedel av solen ble rammet, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, for at en tredjedel av dagen skulle miste sitt lys, og natten likeså. Og jeg så, og jeg hørte en engel fly midt på himmelen og si med høy røst: ”Ve, ve, ve over dem som bor på jorden på grunn av de andre basunrøstene fra de tre englene som skal til å blåse!”

Kapittel 9

Så blåste den femte engelen. Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen til jorden. Han ble gitt nøkkelen til brønnen til avgrunnen. Og han åpnet brønnen til avgrunnen, og røyk steg opp fra den, som røyken fra en stor smelteovn, og solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen. Så kom det gresshopper fra røyken ut over jorden. Og det ble gitt dem makt, slik skorpionene på jorden har makt. Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne. Og de ble ikke gitt å drepe dem, men bare pine dem i fem måneder. Deres pine var som plagen av en skorpion når den stikker et menneske. I de dager skal menneskene søke døden, men de skal ikke finne den. De skal ønske å dø, men døden skal flykte fra dem. Gresshoppene var av utseende lik hester som var gjort klare til kamp. På hodene deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter. De hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvers tenner. Og de hadde brynjer som lignet brynjer av jern, og lyden av vingene deres var som lyden v vogner med mange hester som springer ut til slaget. De hadde haler som skorpioner, og det var brodder i halene deres. Med disse hadde de makt til å skade menneskene i fem måneder. Og som konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er Abaddon på hebraisk, men på gresk har han navnet Apollyon. Ett ve er til ende. Se, det kommer enda to ve-rop etter dette. Den sjette basunen: Englene fra Eufrat hørte en røst fra de fire hornene på gullalteret som er framfor Gud. Røsten sa til den sjette engelen som hadde basunen: ”Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.” De fire englene ble så løst, de som ble holdt ferdige til den timen og dagen og måneden og året da de skulle drepe en tredjedel av menneskene. Tallet på rytternes hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem. Og slik så jeg hestene i synet: De som satt på dem, hadde brynjer i flammende rødt, hyasint-slått og svovel-gult. Og hestenes hoder var som løvehoder. Og det kom ild, røyk og svovel ut av munnen deres. Ved disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept, ved ilden, røyken og svovelen som kom ut av munnen deres. For kraften deres er i munnen og halene. For halene deres er som slanger som har hoder. Og med dem gjør de skade. Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, slik at de sluttet å tilbe demoner og avgudsbilder av gull, sølv, kobber, stein og tre, slike som verken kan se eller høre eller gå. Og de omvendte seg ikke fra sine mord eller fra sin trolldom eller fra sin kjønnslige umoral eller fra sine tyverier.

Kapittel 10

Jeg så enda en annen mektig engel som kom ned fra himmelen, innhyllet i en sky. Og en regnbue var over hodet hans, ansiktet var som solen, og føttene hans var som ildsøyler. Han hadde en liten, åpnet bok i hånden sin. Og han satte den høyre foten på havet og den venstre foten på landjorden, og så ropte han med høy røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt, talte de sju tordener med sine røster. Da de sju tordener hadde talt med sine røster, skulle til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: ”Sett segl for de ting som de sju tordener talte, og skriv dem ikke!” Engelen som jeg så stå på havet og på landjorden, løftet hånden sin mot himmelen og sverget ved Ham som lever i all evighet, Han som skapte himmelen og alt som er på den, og havet og alt det som er i det, og sa at det ikke lenger skulle være noen tid. Men i de dager, når den sjuende engelen gir lyd fra seg, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullendt, slik som Han forkynte for Sine tjenere profetene. Røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg og sa: ”Gå, ta den lille boken som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på landjorden.” Så gikk jeg til engelen og sa til ham: ”Gi meg den lille boken!” Og han sa til meg: ”Ta og et den! Og den skal gi bitter smerte i din mage, men den skal være søt som honning i din munn.” Så tok jeg den lille boken ut av engelens hånd og åt den. Og den var søt som honning i min munn, men da jeg hadde ett den, fikk min mage bitter smerte. Og han sier til meg: ”Du må igjen profetere om mange folk, folkeslag, tungemål og konger.”

Kapittel 11

Så ble det gitt meg et rør av siv, som lignet en målestav. Og engelen sto fram og sa: ”Stå opp og mål opp Guds tempel, alteret og dem som tilber der. Men la forgården som er utenfor templet, være, og mål den ikke, for den er gitt til hedningene. Og de skal tråkke den hellige stad under fot i førtito måneder. Og jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk.” Disse er de to oliventrærne og de og lysestakene som står foran jordens Gud. Og hvis noen ønsker å skade dem, går det ild ut fra munnen deres og fortærer fiendene deres. Og hvis noen ønsker å skade dem, skal han drepes på denne måten. Disse har makt til å lukke himmelen, slik at det ikke faller noe regn i de dagene de profeterer. Og de har makt over vannene til å gjøre dem til blod, og til å slå jorden med alle plager, så ofte de ønsker det. Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, gå til krig mot dem, seire over dem og drepe dem. Og de døde legemene deres skal ligge på gaten i den store byen, som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, hvor også vår Herre ble korsfestet. Så skal mennesker fra folkene, stammene, tungemålene og folkeslagene se de døde legemene deres i tre og en halv dag og de skal ikke tillate at de døde legemene deres blir gravlagt. Og de som bor på jorden, skal glede seg over dem, de skal være lykkelige og sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde plaget dem som bor på jorden. Etter tre og en halv dag kom livsånden fra Gud inn i dem, og de sto på føttene sine, og stor frykt kom over dem som så dem. Og de hørte en høy røst fra himmelen si til dem: ”Kom opp hit!” OG de steg opp til himmelen i en sky, og fiendene deres så dem. I samme stund kom det et stort jordskjelv, og tiendedelen av byen falt. I jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept, og de andre ble fylt av frykt og ga himmelens Gud ære. Det andre ve er til ende. Se, det tredje ve kommer snart. Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i himmelen som sa: ”Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet!” Og de tjuefire eldste som satt foran Gud på tronene sine, falt ned på sitt ansikt, tilba Gud og sa: ”Vi takker Deg, Herre Gud, Du Allmektige, Du som er og som var og som kommer, fordi Du har grepet Din store makt og har hersket som konge. Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og da Du skal lønne Dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.” Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl.

Kapittel 12

Nå viste det seg et stort tegn i himmelen: En kvinne som var kledd i solen, men månen under føttene sine, og på hodet hadde hun en krone av tolv stjerner. Fordi hun var med barn, ropte hun i rier og fødselsveer. Og et annet tegn viste seg i himmelen: Se, en stor, flammende rød drage som hadde sju hoder og ti horn og sju kroner på hodene sine. Og halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som var ferdig til å føde, for å sluke Barnet hennes så snart hun hadde født det. Hun fødte et Guttebarn som skulle herske over alle folkeslagene med jernstav. Og Barnet hennes ble tatt opp til Gud og Hans trone. Da flyktet kvinnen ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager. Og det brøt ut krig i himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass til dem i himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham. Så hørte jeg en høy røst i himmelen si: ”Frelsen og styrken og riket tilhører fra nå av vår Gud, og makten tilhører Hans Kristus, for anklageren blant brødrene våre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt, er kastet ned. Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og i kraft av sitt vitnesbyrds ord, og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden. Gled dere derfor, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over jordens og havets innbyggere! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, for han vet at han har en kort tid.” Da dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født Guttebarnet. Men kvinnen ble gitt de to vingene fra den store ørnen, for at hun skulle fly ut i ørkenen til sitt eget sted, hvor hun blir næret for én tid og tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt. Så spydde slangen vann som en flodbølge ut av munnen sin etter kvinnen, for å få henne til å bli skyllet bort av flodbølgen. Men jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og slukte flodbølgen som dragen hadde spydd ut. Og dragen ble rasende på kvinnen, og han gikk for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.

Kapittel 13

Så sto jeg på sanden ved havet. Og jeg så et dyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det et bespottelig navn. Dyret jeg så var som en leopard. Føttene hans var som føttene til en bjørn, og munnen som munnen på en løve. Dragen ga ham sin kraft, sin trone og stor makt. Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret. Så tilba de dragen som ga makt til dyret. Og de tilba dyret og sa: ”Hvem er som dyret? Hvem er i stand til å føre krig mot ham?” Og han ble gitt en munn som talte store ord og bespottelser, og han ble gitt makt til å holde på med det i førtito måneder. Så åpnet han sin munn til bespottelser mot Gud, for å spotte Hans navn, Hans bolig og dem som bor i himmelen. De ble gitt ham å føre krig mot de hellige og overvinne dem. Og det ble gitt ham makt over hver stamme, tungemål og folkeslag. Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse. Hvis noen har øre, han høre! Den som fører i fangenskap, skal komme i fangenskap. Den som dreper med sverdet, skal selv drepes med sverdet. Her er de helliges tålmodighet og tro. Deretter så jeg et annet dyr som kom opp av jorden, og han hadde to horn som et lam og talte som en drage. Og i det første dyrets nærvær utøver han all den makt det første dyret hadde, og han får jorden og de som bor på den, til å tilbe det første dyret, han som fikk det dødelige såret sitt legt. Han utfører store tegn, slik at han til og med får ild til å falle fra himmelen ned på jorden i menneskers påsyn. Og han forfører dem som bor på jorden ved de tegn som han ble gitt å gjøre foran dyret, og sier til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde for det dyret som ble såret med sverdet og overlevde. Han ble gitt makt til å gi ånde til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjøre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept. Han gjør slik at alle, både små og store, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn. Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans tall er 666. Deretter så jeg, og se, et Lam står på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne. Og jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann og som lyden av kraftig torden. Og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper. De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen, uten de ett hundre og førti fire tusen som var frikjøpt fra jorden. Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går. De ble frikjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og for Lammet. Og det ble ikke funnet svik i deres munn, for de er uten lyte framfor Guds trone. Og jeg så en annen engel som fløy midt på himmelen. Han hadde det evige evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemål og folk, og han sa med høy røst: ”Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!” Og en annen engel fulgte etter og sa: ”Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin utukts vredes vin.” Så fulgte en tredje engel etter dem og sa med høy røst: ”Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke på pannen eller hånden, da skal også han selv drikke av Guds vredes vin, som blir utøst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet. Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. Og de har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde, og hver den som tar imot hans navns merke.” Her er de helliges tålmodighet. Her de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus. Så hørte jeg en røst fra himmelen som sa til meg: ”Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av.” ”Ja,” sier Ånden, ”slik at de får hvile fra sitt strev, og deres gjerninger følger med dem.” Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt Én som lignet Menneskesønnen. På Sitt hode hadde Han en gullkrone og i Sin hånd en skarp sigd. Og en annen engel kom ut av templet og ropte med høy røst til Ham som satt på skyen: ”Sving sigden Din og høst inn, for innhøstningens time er kommet for Deg, for høsten på jorden er fullmoden.” Han som satt på skyen, svingte da sigden Sin over jorden, og jorden ble høstet. Så kom en annen engel ut av templet som er i himmelen. Han hadde også en skarp sigd. Og en annen engel kom ut fra alteret. Han hadde makt over ilden, og ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden og sa: ”Sving den skarpe sigden din og høst drueklasene på jordens vintre, for druene er fullmodne på det.” Så svingte engelen sigden sin over jorden og høstet jordens vintre. Og han kastet frukten i den store Guds vredes vinpresse. Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og det fløt blod ut av vinpressen, helt opp til bislene på hestene, så langt som ett tusen seks hundre stadier.

Kapittel 15

Deretter så jeg et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: Sju engler hadde de sju siste plagene, for med dem er Guds vrede fullendt. Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. Og dem som seiret over dyret, over bildet og over hans merke og over hans navns tall, så jeg stå på glasshavet. Og de hadde Guds harper. Og de synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets sang og sier: ”Store og underfulle er Dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er Dine veier, Du, de helliges Konge! Og hvem skal ikke frykte Deg, Herre, og ære Ditt navn? For Du alene er hellig. For alle folkeslag skal komme og tilbe framfor Deg, for Dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.” Etter dette så jeg, og se, templet, vitnesbyrdets bolig i himmelen, ble åpnet. Og ut av templet kom de sju englene som hadde de sju plagene, kledd i rent, skinnende lin. Og de hadde sine bryst ombundet med gullbånd. Ett av de fire livsvesener ga da sju gullskåler til de sju englene, fulle av Guds vrede, Han som lever i all evighet. Templet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og fra Hans kraft, og ingen var i stand til å gå inn i templet før de sju plagene fra de sju englene var fullført.

Kapittel 16

Da hørte jeg en høy røst fra templet, som sa til de sju englene: ”Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden!” Så gikk den første og tømte sin skål ut over jorden, og et ondt og grusomt sår slo ut på de menneskene som hadde dyrets merke, og på dem som tilba hans bilde. Så tømte den andre engelen sin skål ut på havet, og det ble til blod som av en død mann. Og hver levende skapning i havet døde. Så tømte den tredje engelen sin skål ut på elvene og vannkildene, og de ble til blod. Og jeg hørte engelen for vannene si: ”Du er rettferdig, Herre, Du som er og som var og som skal være, for Du har dømt alt dette. For de har utøst hellige og profeters blod, og Du har gitt dem blod å drikke, for det er hva de fortjener. Og jeg hørte en annen fra alteret si: ”Ja, Herre Gud, Du Allmektige, sanne og rettferdige er Dine dommer.” Så tømte den fjerde engelen sin skål ut på solen, og det ble gitt den makt til å svi menneskene med ild. Og menneskene ble svidd med stor hete, og de spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke slik at de ga Ham ære. Så tømte den femte engelen sin skål ut på dyrets trone, og hans rike ble fullt av mørke. Og de bet seg i tungen på grunn av smerten. De spottet himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine, men de omvendte seg ikke fra gjerningene sine. Så tømte den sjette engelen sin skål ut på den store elven Eufrat, og vannet i den tørket opp, slik at veien for kongene fra øst kunne ryddes. Og jeg så tre urene ånder som lignet frosker, komme ut av dragens munn, ut av dyrets munn og ut av den falske profetens munn. For de er demoners ånder som gjør tegn, de går til kongene på jorden og til hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. ”Se, jeg kommer som en tyv. Overmåte lykkelig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke går naken og de ser hans skam.” Han samlet dem sammen på stedet som på hebraisk kalles Harmageddon. Så tømte den sjuende engelen sin skål ut i luften, og en høy røst kom ut fra templet i himmelen, fra tronen, og sa: ”Det er skjedd!” Og det kom røster og torden og lyn. Og det kom et stort jordskjelv, et så kraftig og stort jordskjelv som det aldri har vært siden det kom mennesker på jorden. Og den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og den store Babylon ble husket hos Gud, slik at hun ble gitt begeret med Hans harmes vredesvin. Så ble hver øy borte, og fjellene ble ikke funnet. Og store hagl falt ned fra himmelen på menneskene, hvert hagl veide omtrent 34,2 kg. Menneskene spottet Gud på grunn av plagen av haglene, for denne plagen var veldig stor.

Kapittel 17

Deretter kom en av de sju englene som hadde de sju skålene, og talte med meg. Han sa til meg: ”Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter på mange vann. Kongene på jorden drev hor med henne, og de som bor på jorden, ble drukne av hennes horevin. I ånden bar han meg så ut i ørkenen. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var fullt av gudsbespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn. Kvinnen var kledd i purpur-rødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger fullt av styggedommene og urenheten av hennes horeliv. Og på pannen hennes var det skrevet et navn: EN HEMMELIGHET, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG TIL STYGGEDOMMENE PÅ JORDEN. Jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Og da jeg så henne, undret jeg meg meget. Men engelen sa til meg: ”Hvorfor undrer du deg? Jeg skal forklare deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, det som har de sju hoder og de ti hornene. Dyret som du så, var, og er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og gå bort til fortapelse. Og de som bor på jorden, skal undre seg, de som ikke har sine navn skrevet i Livets bok fra verdens grunnleggelse av, når de ser dyret som var, og ikke er, og likevel er. Her den forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. De er også sju konger. Fem er falt, den ene er nå, og den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bare være en kort tid. Dyret som var, og ikke er, er selv også det åttende, og er av de sju, og går bort til fortapelse. De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får myndighet som konger i én time sammen med dyret. Disse har én og samme tanke, og de gir sin makt og myndighet til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for Han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med Ham, de er kalte, utvalgte og trofaste.” Så sa han til meg: ”Vannene som du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og tungemål. Og de ti hornene som du så på dyret, disse skal hate skjøgen, gjøre henne naken og forlatt, ete hennes kjøtt og brenne henne med ild. For Gud har lagt ned i hjertene deres å oppfylle Hans hensikt, å ha én og samme tanke og å gi riket sitt til dyret, inntil Guds ord er oppfylt. Og kvinnen som du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.”

Kapittel 18

Etter dette så jeg en annen engel som kom ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet. Og han ropte kraftig med høy røst og sa: ”Falt, falt er den store Babylon, og hun er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og forhatt fugl! For alle folkeslagene har drukket av hennes horelivs vredes vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike ved overfloden fra hennes luksus.” Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: ”Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager. For syndene hennes har nådd helt til himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger. Gi henne igjen slik som hun ga dere, og betal henne dobbelt tilbake etter hennes gjerninger. I det begeret som hun blandet, skal dere blande dobbelt opp for henne. I den grad hun har herliggjort seg selv og har levd i luksus, i samme grad skal dere gi henne plage og sorg. For hun sier i sitt hjerte: ”Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal ikke se sorg.” Derfor skal hennes plager komme på én dag, død og sorg og hungersnød. Og hun skal bli fullstendig oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne. Kongene på jorden som har drevet hor med henne, og som har levd i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken når hun brenner. De skal stå på avstand av frykt for hennes plage og si: ”Ve, ve den store byen Babylon, den mektige byen! For på én time er dommen din kommet.” Og kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, for ingen kjøper varene deres lenger: Varer av gull og sølv, kostbare steiner og perler, fint lin og purpur, silke og skarlagen, all slags sitrontre, alle slags gjenstander av elfenbein, alle slags gjenstander av de mest kostbare treslag, bronse, jern og marmor, kanel og røkelse, velduftende olje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, kveg og sauer, hester og vogner og menneskers legemer og sjeler. Frukten som din sjel lengtet etter, er blitt borte fra deg, og alle de ting som er kostbare og strålende, er blitt borte fra deg, og du skal aldri finne dem mer. De som handler med disse ting, de som ble rike ved henne, skal stå på avstand av frykt for hennes plage og gråte og klage. Og de sier: ”Ve, ve den store byen som var kledd i fint lin, purpur-rødt og skarlagen og smykket med rull og kostbare steiner og perler! For på én time ble hele denne store rikdommen ødelagt.” Hver skipsfører, alle som reiser med skip, sjømenn og alle de som har sitt arbeid på havet, sto på avstand, og de ropte da de så røyken fra hennes brann, og sa: ”Hva er som denne store byen?” De kastet støv på hodet og ropte, gråt og klaget og sa: ”Ve, ve denne store byen, hvor alle som har skip på havet ble rike ved hennes rikdom! For på én time er hun blitt lagt øde.” Fryd deg over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har dømt henne for dere med en rettferdig dom!” Deretter løftet en veldig engel opp en stein, så stor som en kvernstein, og kastet den i havet og sa: ”Slik skal den store byen Babylon bli kastet ned med stor kraft, og den skal aldri bli funnet mer. Lyden av harpespillere, musikere, fløytespillere og basunblåsere skal aldri høres i deg mer. Ingen håndverker i noe slags håndverk skal bli funnet i deg mer, og lyden av en kvernstein skal aldri høres i deg mer. Ikke noe lampelys skal skinne i deg mer, og røsten av brudgom og brud skal aldri høres i deg mer. For dine kjøpmenn var de store menn på jorden, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført. Og det ble funnet blod av profeter og hellige i henne, og av alle dem som er blitt myrdet på jorden.”

Kapittel 19

Etter dette hørte jeg en kraftig røst av en stor skare i himmelen som sa: ”Priset være Herrens navn! Frelsen og æren og prisen og makten tilhører Herren, vår Gud! For sanne og rettferdige er Hans dommer, for Han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeliv. Og blodet av Sine tjenere har Han hevnet på henne, det som ble utøst av henne.” Igjen sa de: ”Priset være Herrens navn! Røyken henne stiger opp i all evighet!” Og de tjuefire eldste og de fire livsvesener falt ned og tilba Gud som satt på tronen, og de sa: ”La det skje! Priset være Herrens navn!” Da kom en røst fra tronen, som sa: ”Pris vår Gud, alle dere Hans tjenere og de som frykter Ham, både små og store!” Og jeg hørte noe som lignet røsten av en stor skare, som lyden av mange vann og som lyden av mektige tordenskrall, som sa: ”Halleluja! For Herren Gud, Den Allmektige, hersker som Konge! La oss være glade og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og Hans hustru har gjort seg rede.” Og det ble gitt henne å pynte seg i fint lin, rent og skinnende, for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger. Så sa han til meg: ”Skriv: Overmåte lykkelige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid!” Og han sa til meg: ”Disse ord er de sanne Guds ord.” Og jeg falt ned ved føttene hans for å tilbe ham. Men han sa til meg: ”Se til at du ikke gjør det! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.” Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Og Han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og Han både dømmer og fører krig i rettferdighet. Hans øyne er som en ildslue, og på Hans hode er det mange kroner. Han har et navn skrevet, som ingen kjenner uten Ham selv. Han er kledd i en kjortel dyppet i blod, og Hans navn er Guds ord. Og himmelens hærer, kledd i fint lin, hvite og rene, fulgte Ham på hvite hester. Ut av Hans munn går det et skarpt sverd, for at Han skulle slå folkeslagene med det. Og Han skal Selv herske over dem med jernstav. Han trår Selv vinpressen med den Allmektige Guds harme og vrede. Og Han har et navn skrevet på Sin kjortel og på Sin hofte: KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE. Da så jeg en engel som sto i solen. Og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr midt på himmelen: ”Kom og samle samle dere til Den store Guds måltid, så dere kan ete kjøttet av konger, av hærførere, av mektige menn, av hester og av dem som sitter på dem, og av alle, frie og treller, både små og store.” Og jeg så dyret, kongene på jorden og deres hærer, som var samlet for å føre krig mot Ham som satt på hesten, og mot Hans hær. Da ble dyret fanget, og sammen med ham den falske profeten som gjorde tegn framfor ham. Med disse tegnene hadde han forført dem som hadde tatt imot dyrets merke, og dem som tilba hans bilde. Disse to ble kastet levende ned i ildsjøen som brenner med svovel. Og de andre ble drept med sverdet som gikk ut fra Hans munn som satt på hesten. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.

Kapittel 20

Deretter så jeg en engel som kom ned fra himmelen. Han hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år, og han kastet ham ned i avgrunnen og stengte ham inne og satte et segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene før de tusen år var til ende. Men etter alt dette skal han bli løslatt for en kort tid. Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble overgitt til dem å holde dom. Deretter så jeg sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, de som ikke hadde tilbedt dyret eller hans bilde og som ikke hadde tatt imot hans merke på pannen eller hånden. Og de levde og regjerte med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var omme. Dette er den første oppstandelsen. Overmåte lykkelig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal regjere med Ham i tusen år. Når så de tusen år er omme, skal Satan slippes fri fra sitt fengsel. Og han skal gå ut for å forføre folkeslagene som er ved de fire verdenshjørner, God og Magog, for å samle dem sammen til strid. Tallet på dem er som havets sand. De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede staden. Og ild falt ned fra Gud fra himmelen og fortærte dem. Djevelen, som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, der dyret og den falske profeten er. Og de skal pines dag og natt i all evighet. Deretter så jeg en stor, hvit trone og Ham som satt på den. Jorden og himmelen flyktet for hans åsyn. Og det ble ikke funnet noe sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå framfor Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er Livets bok. Og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet ga fra seg de døde som var i det, og Døden og Dødsriket ga tilbake de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Deretter ble Døden og Dødsriket kastet i ildsjøen. Dette er den annen død. Og hver den som ikke ble funnet innskrevet i Livets bok, ble kastet i ildsjøen.

Kapittel 21

Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte, og havet er ikke mer. Og jeg, Johannes, så den hellige Staden, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: ”Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk. Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte.” Så sa Han som satt på tronen: ”Se, Jeg gjør alle ting nye.” Og Han sa til meg: ”Skriv, for disse ord er sanne og troverdige.” Og Han sa til meg: ”Det er skjedd!” Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden. Den som tørster, vil Jeg gi av kilden med livets vann uten betaling. Den som seirer, skal arve alle ting, og Jeg vil være hans Gud, og han skal være Min sønn. Men de feige, vantro, avskyelige morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnere skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel, den som er den annen død.” En av de sju englene som hadde de sju skålene fylt med de siste sju plagene, kom deretter til meg, talte med meg og sa: ”Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.” Og i ånden førte han meg av sted til et stort og høyt fjell, og viste meg den store Staden, Det hellige Jerusalem, som stiger ned fra himmelen fra Gud, hun som har Guds herlighet. Hun hadde et lys som den mest kostbare stein, som en jaspis-stein, som funklet som krystall. Hun hadde også en stor og høy mur med tolv porter og tolv engler ved portene. På den var det skrevet navnene på de tolv Israels stammer: tre porter mot øst, tre porter mot nord, tre porter mot sør og tre porter mot vest. Og muren rundt Staden hadde tolv grunnsteiner, og på dem sto navnene på Lammets tolv apostler. Og han som talte med meg, hadde et gullrør. Med det skulle han måle Staden, portene og muren. Staden strekker seg utover som en firkant. Lengden er den samme som bredden. Og han målte Staden med røret: tolv tusen stadier. Lengden, bredden og høyden er like. Deretter målte han muren rundt Staden: hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål. Muren var bygd av jaspis. Og byen var av rent gull, som glinset som glass. Grunnsteinene i Stadens mur var smykket med alle slags kostbare steiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopas, den ellevte hyasint og den tolvte ametyst. De tolv portene var tolv perler. Hver enkelt port var én perle. Og Stadens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass. Men jeg så ikke noe tempel i den, for Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. Og Staden har ikke bruk for solen eller månen til å skinne i den, for Guds herlighet opplyste den. Lammet er dens lys. Og de frelstes folkeslag skal vandre i dens lys, og kongene på jorden fører sin herlighet og ære inn i den. Dens porter skal aldri være stengt om dagen. Natt skal det ikke være der. Og de skal føre folkeslagenes herlighet og ære inn i den. Men det skal aldri noen sinne komme noe inn i den som gjør den uren eller er årsak til styggedom eller løgn, men bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet.

Kapittel 22

Og han viste meg en ren elv med livets vann, som funklet som krystall, og som strømmet ut fra Guds og Lammets trone. Midt i Stadens gate, og på begge sider av elven, vokser livets tre som bærer tolv frukter; hvert tre gir sin frukt hver måned. Bladene på treet er til legedom for folkeslagene. Og det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i Staden, og Hans tjenere skal tjene Ham. De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på deres panne. Og natt skal det ikke være der; de trenger ingen lampe og heller ikke lys fra solen, for Herren Gud gir dem lys. Og de skal herske som konger i all evighet. Deretter sa han til meg: ”Disse ord er trofaste og sanne.” Og de hellige profetenes Herre og Gud sendte Sin engel for å vise Sine tjenere de ting som skal skje om kort tid. ”Se, Jeg kommer snart! Overmåte lykkelig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken.” Og jeg, Johannes, så og hørte alt dette. Og da jeg hørte og så, falt jeg ned for å tilbe foran føttene på engelen som viste meg alt dette. Da sa han til meg: ”Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe.” Og han sier til meg: ”Sett ikke segl på de profetiske ord i denne boken, for tiden er nær. Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt vær hellig!” ”Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste, Begynnelsen og Enden.” Overmåte lykkelige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Staden. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som lever i hor og morderne og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn. ”Jeg, Jesus, har sendt Min engel for å vitne for dere om disse ting i menighetene. Jeg er Davids Rotskudd og Ætling, Den strålende Morgenstjernen.” Og Ånden og bruden sier: ”Kom!” Og den som hører, skal si: ”Kom!” Og den som tørster, skal komme! Og hver den som vil, skal ta livets vann for intet! For jeg vitner for hver den som hører de profetiske ordene i denne boken: Hvis noen legger noe til dette, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og hvis noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta hans del bort fra Livets Bok, fra den hellige Staden og fra det som det er skrevet om i denne boken. Den som vitner om alt dette, sier: ”Ja, Jeg kommer snart.” Amen. Ja, kom, Herre Jesus! Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.