Tirsdag 22 Oktober
Manglende kompetanse hos Utlendingsnemda setter liv i fare i Iran
Manglende kompetanse hos Utlendingsnemda
setter liv i fare i Iran
setter liv i fare i Iran
Utlendingsnemda tror ikke situasjonen for kristne i Iran er så alvorlig. Konvertitten Reza og kona har fått avslag på asylsøknaden, men går rettens vei for å bli i Norge.
-Drar vi tilbake til Iran blir vi drept, sier Reza.
-Jeg sjekker jevnlig med andre kristne som er sendt tilbake. Mange av dem har fått problemer, mange er forsvunnet. For åtte måneder siden fikk jeg avslag på asylsøknaden min. Dermed mistet jeg arbeidstillatelsen. Jeg hadde fast jobb hos Gilde, jeg betalte skatt. Nå har jeg mistet alt. Nå må jeg bare vente.
Den kristne iraneren i slutten av tredveårene, har sammen med kone og en fem måneder gammel baby fått avslag på opphold i Norge. Familien lever på penger samlet inn av kristne venner og støttespillere. Reza går nå til sak mot Norge for å få endret avgjørelsen.
Løper risiko
23. mars starter forhandlingene i saken i Oslo tingrett. Advokat for Reza, Sjur Skjævesland, mener to forhold taler til Rezas fordel.
-For det første skjer det i forhold til menneskerettigheter en negativ utvikling i Iran. For det andre oppfatter ekteparet seg som personlige kristne og vil leve slik. Det vi vil prøve å vise er at de med det løper en stor risiko ved å dra tilbake til Iran, sier han.
-Det er forbudt ved lov å konvertere i Iran?
-Ja, både nasjonale lover og sharia-lovene opererer med dødsstraff for konvertering fra islam. Det norske myndigheter gjør er at de legger til grunn for religionsutøvelse den aktiviteten som vanlige kirkemedlemmer i Norge har. Det er ikke særlig provoserende. Men det kan ikke legges til grunn for Reza og hans kone, sier advokaten.
Det er ikke ofte asylsøkere går til sak for å få endret avslag. Skjævesland tror mye av årsaken er kostnadene.
Svakt
En av dem som har støttet Reza lenge er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi på Stabekk, Øyvind Gaarder Andersen. Han mener norske myndigheter misforstår begrepet religionsfrihet.
-UNE mener det er trygt å sende dem tilbake. Det er det ikke. Forfølgelsen mot kristne er stor i Iran, og jeg kan ikke tenke meg at de skal tilbake. Nå gjelder det spesifikt denne familien, men det gjelder også en gruppe. Hvordan behandler norske myndigheter mennesker som konverterer, spør han.
-Selv om en rekke pinsepastorer og mer enn hundre medlemmer av Filadelfia Hamar har underskrevet på at Rezas konvertering til kristendommen er en ekte omvendelse, både gjennom dåp, tro og overgivelse, trekker UNE Rezas tro i tvil. I avhørene brukte UNE en muslimsk tolk som ikke skjønte de kristne begrepene. Da Reza redegjorde for forskjellene mellom islam og kristendom, begynte tolken å motsi ham. I avslaget legger UNE til grunn en temmelig smal definisjon av religionsfriheten.
-På side ni i avslaget står det at "iranske konvertitter som opptrer diskré og lar troen være et privat forhold der religiøs praksis skjer innenfor menighetens rammer, leve uten å få problemer med myndighetene". Men hvordan kan man som kristen ha troen privat? Kan man ikke dele den med familie, arbeidskolleger? UNE tar ikke trosforfølgelse på alvor, sier Gaarder Andersen.
Kilde: DagenMagazinet 16.01.2010, s. 4.