Arthur E. Yensen besøkte Himmelen i 1932

Arthur E. Yensen besøkte Himmelen i 1932

 

Arthur E. Yensen fra Parma i Idaho, var 34 år gammel da han ble utsatt for en bilulykke. Han var universitetsutdannet og arbeidet som 'cartoonist', dvs. han lagde en ukentlig tegneseriestripe som het "Adventurous Willie Wispo". I 1932 bestemte Yensen seg for at han ville bruke litt tid på å gjøre litt 'research' til tegneseriestripen sin. Siden hovedpersonen i tegneserien var en hjemløs landstryker, levde han selv slik i en periode og loffet rundt forbi i Nord-Amerika.

En ung mann plukket ham opp på veien til Winnipeg. Han kjørte altfor fort i forhold til veistandarden. Da han traff en kant med oljegrus på veiskulderen, mistet føreren kontroll over bilen som ble kastet rundt flere ganger. Begge mennene ble kastet gjennom det tynne, tøytaket på cabrioleten før bilen havnet i en grøft. Føreren kom fra ulykken uten skader, men Art ble alvorlig skadet og mistet bevisstheten samtidig med at to kvinnelige 'tilskuere' skyndte seg bort til ham for å hjelpe ham.

-Jorden forsvant gradvis, husker Art, -og så kom en lysende, ny, vakker verden til syne, utenfor fantasiens forestillingsevne. I et halvt minutt kunne jeg se begge verdenene . Til slutt, da jorden var borte, sto jeg i en herlighet som ikke kunne være noe annet enn himmelen.

-I bakgrunnen var det to vakre runde fjell. Fjelltoppene var dekket av snø, og fjellsidene var prydet av en ubeskrivelig vakker flora.  Fjellene så ut til å være omtrent 24 km (15 miles) unna, men allikevel kunne jeg se de enkelte blomster som vokste i fjellsidene. Jeg anslo at synet mitt var omtrent hundre ganger bedre enn på jorden.

Til venstre var en skinnende innsjø som inneholdt en annen type vann: klart, gyllent, strålende og forfriskende. Det virket å være levende. Hele landskapet var dekket av gress så levende, friskt og grønt at det ikke lar seg beskrive.

Til høyre var det en skoglund med store, frodige trær, satt sammen av det samme klare materialet som alt så ut til å bestå av.

-Jeg så tjue mennesker ved de første trærne som spilte. De hadde det festlig. Da de så meg, forlot fire av spillerne spillet og kom glade bort for å hilse på meg. De så ut til å være unge. Kroppene deres var omtrent vektløse og de beveget seg vakkert og med en ynde som det var fascinerende å se på. Begge kjønn hadde langt hår med blomster i.  Håret var skinnende og rakk ned til midjen. Deres praktfullhet ikke bare grep meg, men fylte meg også med ærefrykt.

En gammel, stor og sterk mann sa følgende:

-Du er i de dødes land. Vi levde på jorden, akkurat som deg, før vi kom hit.

Han oppfordret meg til å se på armen min. Jeg så, og den var halvt gjennomsiktig; det vil si, jeg kunne nesten (eng. dimly) se gjennom den. Deretter ville de ha meg til å se på gresset og trærne. De var også halvt gjennomsiktige. Deretter la jeg merke til at jeg gradvis kjente igjen landskapet. Det virket som om jeg hadde vært her før. Jeg husket hva som var på den andre siden av fjellene. Sprekkeferdig av glede forsto jeg plutselig at dette var mitt virkelige hjem! På Jorden hadde jeg vært en besøkende, en som ikke passet inn og en fremmed syk av hjemlengsel. Med et sukk av lettelse sa jeg til meg selv:

-Takk Gud for at jeg er tilbake igjen. Denne gangen vil jeg bli værende!

Den eldste mannen, som så ut som en gresk gud, fortsatte å forklare:

-Alt her er rent. Elementene blander seg ikke eller blir brutt ned slik de gjør på Jorden. Alt opprettholdes av en gjennomsyrende "Master-Vibration", som forhindrer aldring. Det er grunnen til at ting ikke blir skitne eller utslitt, og hvorfor alt ser så skinnende og nytt ut.

-Da forsto jeg hvordan himmelen kunne være evig.

Art ønsket ikke å dra, men etter en lang dialog med åndevesenene, ble han fortalt:

-Du har mer viktig arbeid å utføre på Jorden, og du må vende tilbake og utføre det! Det vil komme en tid med stor forvirring og menneskene vil trenge din stabiliserende innflytelse. Når arbeidet ditt på Jorden er fullført, kan du komme tilbake her og bli værende.

Art døde da han var i nittiårene etter å ha fullført det han hadde fått i oppdrag og etter å ha vært en stille velgjører for tusener. Hans bok "I saw Heaven" er fremdeles å få tak i gjennom hans sønn, Eric Yensen (Atwater, 2007, s. 32-34).


Kilde: Atwater, P. M. H. (2007). The big book of near-death experiences. The ultimate guide to what happens when we die. Charlottesville, Virginia, USA: Hampton Roads Publishing Company.