Del 2, kapittel 6 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 6
Om gleden ved en god samvittighet

Et godt menneskes ære er vitnesbyrdet fra en god samvittighet. Hold din samvittighet ren, og du vil alltid ha glede. En god samvittighet kan bære tunge byrder, og den er glad selv under store prøvelser. En dårlig samvittighet er alltid redd og urolig. Din søvn vil være god hvis ditt hjerte ikke anklager deg.

De som er onde, er aldri virkelig lykkelige. De har ingen fred. ”De gudløse har ingen fred, sier Herren” (Jes. 48, 22).

Og dersom de sier: ”Ingen ulykke vil komme over oss”, da må du ikke tro på dem! For Guds vrede vil en dag overraske dem, og deres gjerninger og deres tanker skal bli til skamme.

Verdens ros er kortvarig, og den følges alltid av sorg. De godes ære ligger i deres samvittighet og ikke i menneskers munn. De rettferdiges glede er av Gud og i Gud, og deres lys er sannheten. Den som lengter etter den sanne og evige ære, bryr seg ikke om den timelige. Stor fred i hjertet har den som verken bryr seg om menneskers ros eller anklage.

Du blir ikke noe bedre menneske fordi mennesker roser deg. Og du blir heller ikke noe dårligere menneske fordi mennesker anklager deg. Du er den du er. Ord kan ikke forandre deg. Gi akt på det du er i ditt indre, så vil du ikke bry deg om det mennesker sier om deg. Mennesker ser på det ytre, men Gud ser på hjertet. Mennesket ser på gjerningene, men Gud veier tankene. Kjennetegnet på en ydmyk ånd er alltid å gjøre det gode og ikke opphøye seg selv. Kjennetegnet på stor renhet og indre tillit er at en ikke søker trøst hos noen skapning.

Den som ikke søker vitnesbyrd for seg utenfra, viser at han har overgitt seg helt til Gud. ”Det er ikke den som gir seg selv anbefaling, som består prøven,” sier Paulus, ”men den som Herren anbefaler.” Å vandre med Gud i sitt indre, og ikke bli fanget av noen lyst i det ytre, det kan et menneske gjøre som lever et indre liv.