Herren ventet med å hjelpe Antonius (ca.250-356)

Herren ventet med å hjelpe Antonius (ca. 250-356)

 

Peter Halldorf skriver:

”I Maimun ved Nilen ser jeg ned i det gravkammeret der Antonius ved begynnelsen av sin åndelige reise kjempet med demonene før han gikk inn i den indre ørkenen mens den gamle Adam ennå var i live. Etter en lang og vanskelig kamp kommer Herren ham til hjelp. Etterpå vender Antonius seg til ham og spør hvorfor det tok så lang tid før hjelpen kom.:

-Hvor var du? Hvorfor viste du deg ikke fra begynnelsen av og gjorde slutt på plagene mine?

Da hører han en røst som svarer:

-Antonius, jeg var her, men jeg var avventende for å se din kamp. Siden du nå holdt ut og ikke lot deg beseire, skal jeg alltid være din hjelper, og jeg skal gjøre navnet ditt kjent overalt.

Den avventende Gud må ikke forveksles med den fraværende. Feil slutning kan friste til å gjøre spillet kortvarig. Et trekk som alltid fører til at en rykker tilbake til utgangspunktet (Halldorf, 1997, s. 36-37).”

Kilde: Halldorf, Peter. (1997). Sandens sønner. En vandring i ørkenfedrenes spor. Oslo: Luther Forlag.