Del 3, kapittel 2 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 2
Sannheten taler i vårt indre uten larmende ord

”Tal, Herre, din tjener hører” (1. Sam. 3, 9). ”Jeg er din tjener. Gi meg innsikt, så jeg kan skjønne dine lovbud!” (Salme 119, 125). Bøy mitt hjerte til dine ord, og la din tale falle som dogg i min sjel.

Israels barn sa engang til Moses:

”Tal med oss du, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi!” (2. Mos. 20, 19).

Men, Herre, det er ikke slik jeg ber! I stedet bønnfaller jeg deg ydmykt slik som Samuel:

”Tal, Herre, din tjener hører!”

Jeg ønsker ikke at Moses eller noen av profetene skal tale til meg. Jeg ønsker at du, o Gud, skal tale til meg, du som har inspirert og lært opp alle profetene. Du alene kan gi meg fullgod opplæring, for uten deg kan ikke de lære meg noe.

Profetene kan nok tale ordene, men de kan ikke gi Ånden.

Deres tale kan nok være vakker, men hvis du tier, blir ikke hjertet satt i brann.

De kan gi meg ordene, men det er du som gir ordene mening.

De kan fortelle hemmeligheter, men det er du som kan gi forstand så jeg kan forstå dem.

De forkynner budene, men det er du som gir meg kraft til å holde dem.

De peker på veien, men det er du som gir meg kraft til å gå på den.

De påvirker i det ytre, men du opplyser mitt indre.

De vanner hagen, men det er du som får plantene til å gro.

De roper med ord, men det er du som hjelper meg til å forstå.

Derfor, o Herre, tal du til meg de evige sannheter med ditt ord, så mitt liv ikke skal være uten frukt. Så vil du ikke dømme meg for at jeg har hørt ditt ord uten å svare, kjent ditt ord uten å elske det, trodd ditt ord uten å lyde det.

Tal, Herre, din tjener hører! Du har det evige livs ord. Tal til meg! Trøst min sjel! Omdann mitt liv! Så vil jeg gi deg lov og takk og evig ære!