Tirsdag 22 Oktober
Kapittel 4
Om å vandre for Gud i sannhet og ydmykhet
(Herren:) Mitt barn! Vandre for meg i sannhet, og søk meg alltid av et oppriktig hjerte. Dette vil bevare deg fra ondskap, og fri deg fra forførere og baktalelser fra de ugudelige. Hvis sannheten gjør deg fri, da blir du virkelig fri, og du vil ikke lenger bry deg om menneskers tomme snakk.
(Sjelen:) Herre, det er sant det du sier. La det gå meg slik som du sier. Jeg vil at din sannhet skal lære meg, vokte meg og bevare meg til min siste dag. La den fri meg fra enhver ondskap, så skal jeg vandre med deg i mitt hjertes frihet.
(Herren:) Så sier Sannheten: Jeg vil undervise deg om hva som behager meg. Tenk på dine synder med stor uvilje og sorg. Tro aldri at du er noe fordi du gjorde noen gode gjerninger.
Sannheten er jo at du er en synder. Du er ennå bundet i mange lyster. Av deg selv er du alltid snar til det som ikke er noe. Du blir lett overvunnet, lett forvillet og lett sløvet.
Du har ikke noe å være stolt av, men mye å skamme deg over. Du er mye svakere enn du selv forstår.
Derfor skal du ikke synes at noe av det du driver med, er så betydningsfullt. Du må ikke anse noe for stort, kostbart eller beundringsverdig, ikke noe fint og høyt eller ønskelig, hvis det ikke er evig.
Du må akte den evige Sannhet høyere enn alt annet. Og du må forakte din egen uverdighet mer enn alt annet. Det du skal søke deg vekk fra er dine synder, og la smerten over dem overgå smerten av ethvert jordisk tap.
Noen mennesker vandrer ikke oppriktig for meg. Nysgjerrighet og stolthet gjør at de ønsker å vite mine hemmeligheter og forstå dybdene i Gud. Og samtidig forsømmer de seg selv og sin egen frelse.
Noen har sin fromhet bare i bøker, andre i bilder eller i tegn og ytre former.
Noen har meg til og med på leppene, men svært lite i hjertet.
Så er det noen som har både innsikt og selvfornektelse og søker stadig de himmelske ting. De vil helst ikke høre om jordiske ting, og de sørger over naturens krav. Disse forstår hva Sannhetens Ånd sier til dem: at de skal la verden fare og i stedet lengte etter himmelen dag og natt.