Torsdag 21 November
Engler i oppdrag
Engler
i
oppdrag
Av Charles og Frances Hunter
Som fortalt av Roland Buck
Forlaget www.himmelen.info
Innholdsfortegnelse:
Hvem er Roland Buck?…………………………………………
En kommentar av Roland Bucks hustru……………………..
1: Besøk av engler………………………………………………
2: Godt nytt for deg og din familie………………………….
3: Englenes tjeneste………………………………….………...
4: Besøket i Tronsalen…………………………………………
5: Besøket i Tronsalen, fortsettelse…………………………..
6: Guds prioritering………………………………….…………
7: Han smakte døden…………………………………………..
8: Du er dekket (forsoningen)……………………………….
9: Guds varselsskilt……………………………………………..
10: Når Gud sier takk………………………………………….
11: Oppdrag Filippinene……………………………………….
12: Mikael og englene hans……………………………………
13: Engler i oppdrag……………………………………………
14: Han kommer igjen…………………………………………
15: Avslutning av Charles og Frances Hunter………………
16: I begynnelsen……………………………………………….
ISBN 82-996843-1-5
HVEM ER ROLAND BUCK?
Dette er en beretning om en alminnelig mann som har hatt en rekke ualminnelige opplevelser. Første gang vi hørte om Roland Buck var en gang vi snakket om at Gud hadde plassert en spesiell skytsengel ved vår side. Den skal vokte oss mot djevelens brennende piler inntil Jesus kommer igjen. Et ektepar spurte oss da: ”Har dere hørt om den presten i Boise, Idaho, som har hatt besøk av engler? De har snakket med ham og brakt ham budskap fra Gud.” Nå til dags er vi vitne til mer av Guds overnaturlige kraft enn noen gang tidligere. Likevel ble vi rystet da vi hørte dette, særlig da Doug og Ruth fortalte oss at en av englene som kom med budskapene, var Gabriel! Det var den mest usedvanlige beretning vi noen gang hadde hørt, men på en eller annen måte lød det så ekte at våre hjerter hungret etter å få høre mer om dette!
En fulltegnet timeplan hindret oss i å oppsøke denne presten for å få høre nærmere detaljer, men Gud har alltid en fullkommen plan. Han fortsatte å dytte og puffe oss til å ta kontakt med Roland Buck for om mulig å skrive en bok om hans opplevelser. Vi var imidlertid så nedtynget av annet arbeid at vi ikke gjorde det, men mens vi fortsatte med å være altfor opptatte, fikk Gud det virkelig travelt. Han sendte et ektepar ned fra Sitka, Alaska, til Houston. På turen stoppet de i Eugene, Oregon, og der hadde de fått tak i en serie med ”englekassetter”, som de ønsket vi skulle høre. Deres begeistring var overstrømmende. De hadde lyttet til kassettene hele veien fra Oregon til Texas. Alt de nå kunne si, var: ”Dere må høre dem! – Dere må høre dem!” Og så gjorde vi det. Hver gang vi satt oss i bilen, spilte vi en ”englekassett”. Om kvelden når vi gikk til sengs, sovnet vi mens vi lyttet til en ”englekassett”. Dette pågikk helt til Charles en fredag ettermiddag sa: ”Jeg er ganske enkelt nødt til å ringe til Roland Buck for å snakke med ham om muligheten for å skrive en bok om dette. Disse budskapene fra englene er så fantastiske at hele verden bør få høre dem!” Frances var like betatt av dette at engler kan tale til enkeltmennesker, så vi gikk begge til telefonen for å ringe.
Roland Buck inviterte oss øyeblikkelig til å komme til kveldsgudstjenesten i hans kirke. Han sa også at han mer enn gjerne ville samtale og samarbeide med oss. Han forsikret oss imidlertid om at kjernen i budskapene fra englene var å finne på de kassettene vi allerede hadde lyttet til, men at det kunne hende det var noen detaljer vi ville ha interesse av å høre. Vi skulle mer enn gjerne dratt av gårde med en eneste gang! Vi ankom en søndag aften noen minutter før gudstjenesten tok til. Etterpå dro til ut for å spise litt sammen med Roland og Charmian Buck. Hadde det vært noen tvil i hjertene våre før, så forsvant den fort da Roland Buck tok til å snakke om de vidunderlige sannhetene englene hadde brakt ham direkte fra Gud. Denne kvelden ble etterfulgt av to dager med samtaler. Disse samvær lot oss få se inn i hjertet til en mann som sa: ”Jeg ønsker at Gud skal være i fokus og ha all ære! Jeg ønsker ingen ære for meg selv!” Vi stilte ham alle de spørsmålene som du kan tenke deg: ”Var det en helt ekstraordinær dag første gang du opplevde dette?” Han svarte: ”Nei, helt til jeg gikk til sengs om kvelden, hadde det vært en ganske alminnelig tredemølle-dag. Det siste som var i mine tanker da jeg reiste meg opp i sengen, var engler.”
Vi ble begge fascinert av hans bibel-kunnskap, men like mye av hans kunnskap om de bibelske skriftkilder. Det var som om alt han sa, var direkte fra Guds ord. Vi spurte om han alltid hadde hatt like god hukommelse som etter at han kom tilbake fra Tronsalen. Han sa: ”Til det må jeg nok svare nei. Før denne opplevelsen måtte jeg alltid bruke skriftsteder jeg kjente, så jeg studerte og leste Bibelen om og om igjen. Jeg har vært prest i mange, mange år. Alltid har jeg vært nødt til å bruke bibelordbok for å finne de skriftstedene jeg trengte, men de 2000 versene som Gud ga meg, behøver jeg ikke å lete etter. Jeg behøver ikke lese dem fra Bibelen når jeg taler, jeg bare ganske enkelt kan dem!” Noe av det som overbeviste våre hjerter om ektheten i disse opplevelsene, var det faktum at de alle hadde tilknytning til Bibelen.
En kveld sa Charles: ”Kan du tenke deg at folk ville tro på sønnen til en jødisk snekker som sto fram og sa: ”Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg!” (Joh. 14, 6).
Vi synes det er lettere å tro på englebesøk i det tyvende århundre enn det måtte ha vært for disse menneskene å tro at denne alminnelige unge mannen var Jesus, Guds Sønn! Noen mennesker trodde, mens andre trodde ikke på det han sa. På samme vis vil det være i dag. Noen vil tro på denne fortellingen, andre ikke. Vi tror! Om du tror eller ikke, vil denne boken hjelpe deg til å se mer av Guds kjærlighet enn du har sett før, og den vil gjøre Jesus levende for deg. Den vil gi deg en følelse av å leve i evighetens endeløse dimensjon allerede nå!
Charles og Frances Hunter
EN KOMMENTAR AV ROLAND BUCKS HUSTRU
Det er vidunderlig å få leve i disse tider! Selv om vi er omgitt av ondskapens mørke, har vi Guds forsikring om at han har omsorg for oss, ved den store, overnaturlige fornyelsen vi opplever nå.
En åndelig oppvåkning karakteriseres ved mirakuløse helbredelser, mange omvendelser og fornyelse i manges liv.
En del av det spesielle arbeid som Gud er i ferd med å utføre, er en større åpenbaring av seg selv gjennom buskapene som englene har brakt oss.
At vår familie og kirke skulle få ta del i dette uttrykk for hans kjærlighet, er mer enn jeg kan fatte.
Når noen får vite at min kjære mann har møtt engler flere ganger, kommer de alltid med to spørsmål: ”Har du sett en engel?” og ”Hvorfor valgte Gud nettopp din mann?”
Jeg har hittil aldri sett engler, men av og til når jeg har lagt meg, har jeg merket Guds nærhet så sterkt at jeg har vært nødt til å stå opp og gå ned for å prise og tilbe ham. Jeg er tilfreds med å vite at Gud gjør det riktige i alle ting. Det er min mann som er leder og som forkynner for mennesker, derfor har Gud spesielt lagt sin hånd på ham. Hvem er jeg at jeg skulle spørre Gud: ”Hvorfor?” Min mann og jeg står hverandre meget nær i kjærlighet og deltar sammen i tjenesten for Gud. Selv om jeg ikke har sett en engel, er jeg blitt rikt velsignet når min mann deler med meg de sannhetene Gud har vist ham.
Som svar på det andre spørsmålet: ”Hvorfor valgte Gud ham?” må dere ta i betraktning at mine vurderinger er rent menneskelige. Vi kan ikke utgrunne eller begrense Gud.
For det første: Min mann lar seg ikke så lett rokke. Han har vært prest i Boise, Idaho, i 29 år. Gjennom årene har jeg sett i ham en slik tillit og fortrøstning til Gud, at han har vært lik klippen ved Gibraltar. Han har alltid hatt en fast, klar forkynnelse på tross av mange såkalte ”nykker” i religiøse sirkler. Han har ikke latt seg ”kaste hit og dit og drevet med vinden fra enhver lære”, men omhyggelig studert og undersøkt tvilsomme oppfatninger.
Han har alltid studert Guds ord grundig, og i sin prestetjeneste har han vært en brobygger for den ikke-troende som ville inn i Guds rike, og ikke hindret dem.
Møtet med englene er ikke det første han har opplevd som Guds tale til seg på en spesiell måte. Mang en morgenstund har han gått til sengs etter at Gud i nattetimene hadde talt til ham om sannheter i sitt ord og gitt ham skriftsteder som forklarte det spesielle budskapet han ønsket å gi ham.
Hans trofasthet og stabilitet har skapt en urokkelig tillit til Gud i meg og våre fire barn. Han har lidd av hjertesvikt og har hatt tre hjerteanfall, men i alt dette har hele vår familie vært fylt av Guds fred. Gud har gitt oss en vidunderlig arv.
Selv om min mann har meditert mye over Ordet, er han på ingen måte en mystiker. Han er meget menneskelig, og han er en person som jeg har lært å elske og stole på.
Gud kan gjøre det han selv ønsker. Besøkte han ikke mange personer både i Det gamle testamente og i Det nye testamente? Han er i stand til å gjøre det samme i våre dager. Gud er det overnaturliges Gud. Hvem kan benekte det?
Charmian Buck
Kapittel 1: BESØK AV ENGLER
Roland Buck forteller: ”Det mest bemerkelsesverdige og spennende som noensinne har skjedd i mitt liv, er disse besøkene av engler i løpet av de siste to år (1978-1980).
Gud har tydeligvis vist meg at dette er noe jeg skal fortelle om. Jeg gir derfor videre det jeg har sett, de opplevelsene jeg har hatt og de budskapene jeg har fått. Nå før Jesu gjenkomst kaster Gud lys over Bibelens sannheter på en enestående måte. Åpenbaringer blir gitt i all tjeneste som er fylt at Ånden. I forbindelse med dette gjorde Gud ordene i Joh. 16, 12-15 levende for min ånd: ”Jeg har ennå mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han lede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra Seg Selv, men det Han hører, skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme. Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere.” Det var Jesus selv som sa disse ordene.
Jeg har skrevet om disse besøkene og budskapene med den begrensning som min menneskelige forstand gir. Jeg har gitt flere henvisninger til hva englene har sagt uten å sitere dem ordrett, utenom de stedene hvor jeg har understreket at det er direkte sitat. Når dere hører at samtalene med englene til sammen har vart omkring 50 timer, skjønner dere sikkert også at jeg har vært nødt til å stole på min menneskelige evne til å fatte dette, uttrykke det med mine egne ord, og sammentrenge det i denne ene boken. Jeg har ikke lagt noe til eller tatt noe fra Guds ord, men Ånden har åpnet øynene mine for ting som jeg ikke har sett før, på samme måte som han åpenbarer sannheter for enhver troende som leter i Ordet.
Ånden rettleder oss ved hjelp av mange ting, for eksempel Bibelen, omstendigheter, andre troende og engler. Han taler direkte til oss på mange måter, gjennom drømmer, syner og Åndens gaver, men det er alltid den samme Hellige Ånd som taler til oss. ”…vi taler Guds visdom i hemmelighet . . . Gud har åpenbart det for oss ved Sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, ja, også Guds dybder.” (1. Kor. 2, 7 og 10).
Paulus henviste også til å motta budskap fra Gud, da han sa: ”Likevel taler vi en visdom blant de modne, ikke en visdom som tilhører denne tidsalder eller denne tidsalders herskere, de som går til grunne.” (1. Kor. 2, 6). Priset være Gud! Han taler til oss også i dag!
Jeg vet at det er forbundet med en viss risiko å snakke om uvanlige og ualminnelige opplevelser som disse. Min første reaksjon var derfor at jeg ville forsøke å ikke bringe englenes budskap videre til andre. Jeg satte pris på den troverdighet jeg hadde, og jeg følte at dette ville kaste skygge over den. Dere vil se på det jeg har skrevet at Gud hjalp meg til å ombestemme meg.
Noen har spurt meg om disse budskapene har resultert i noe. Det skulle være unødvendig å si at jeg ikke har noen mulighet til å måle den totale virkningen, men det er mange bevis for at Den Hellige Ånd har vært sine løfter tro. Han har gitt budskapene vinger og de har vandret rundt jordkloden på kassetter. Overalt på jorden har mennesker blitt frigjort av disse sannhetene fra Guds hjerte. Tusener har tatt i mot Kristus. Tusener som hadde gitt opp, er blitt fornyet. Flere prester som jeg kjenner personlig, hadde mistet motet og forlatt sitt prestekall. I dag har de vendt tilbake til prestetjenesten, fordi de er blitt fylt av nytt håp. En ny troens dør er blitt slått opp på vidt gap for troende overalt. Ånden fulgte budskapene og gjorde ordene levende for dem som hørte.
Når dette skrives, har jeg hatt 16 forskjellige besøk av engler. Selv om de kommer ofte, hver 2. eller 3. uke, klarer jeg ikke å venne meg til det. Hvert besøk er omgitt av en slik levende hellighet og ærefrykt at hver gang jeg ser dem, blir jeg minnet om den evige og uforanderlige Gud som har sendt dem, om hans nærhet og hans dype interesse og kjærlige omsorg for familiene våre.
Hver gang englene har vært her, har de brakt med seg et budskap fra Gud til verden. Skulle jeg prøve å forme innholdet i budskapene i en eneste setning, måtte det være: ”JEG HAR OMSORG!”.
Når dere leser, vil jeg oppmuntre dere til å se forbi selve englebesøket og heller merke dere innholdet i budskapene. De må være meget viktige for Gud siden han sender dem med slike budbringere. De budskapene dere finner i denne boken, har jeg gitt videre til min menighet etter hvert besøk. De er ikke direkte sitater, men jeg deler med dere de sannhetene de inneholdt.
Det vil kanskje interessere dere å vite at englene aldri har sitert et eneste skriftsted, enda besøkene har vart fra to til fire timer. Det har i stedet vært som et levende panorama som har fått sannhetene til bokstavelig talt å bli levende for meg. Noen ganger var det som om jeg selv opplevde det jeg så. Ikke en eneste gang forlot de meg uten å gi meg henvisning til hvor i Bibelen jeg kunne finne budskapet.
Noen vil kan hende lete etter en unnskyldning for å nekte å godta denne boken. Det er rimelig på grunn av dens natur, men en burde heller spørre hvorfor Gud har sendt oss disse budskapene. For andre kommer den muligens i konflikt med hva som er akseptert som troverdig. Også det er forståelig. Gud slo ganske enkelt fast hvordan det virkelig er. Han støtter verken den ene eller den andre oppfatning eller teologi. Han avslørte bare sin dype kjærlighet til en verden som var kommet på avveie, og som er blitt funnet igjen på grunn av Jesu offer.
Det spørsmålet som oftest blir stilt, er: ”Hvorfor utvalgte Gud akkurat deg?” ”Var det på grunn av at du hadde en dyp lengsel etter noe slikt?” ”Var det ved bønn og faste?” Skal jeg være ærlig, må jeg si: ”Jeg vet ikke hvorfor. På alle disse områdene kommer jeg til kort.”
Englenes virksomhet vil kanskje gjøre deg nysgjerrig, men Gud lot Gabriel bringe et advarende ord: ”Søk ikke engler. Søk Jesus! Han er mye større enn noen engel er!”
Kapittel 2: GODT NYTT FOR DEG OG DIN FAMILIE
Den 18. juni 1978 gikk jeg til sengs om kvelden til vanlig tid uten å ane at det skulle skje noe som kom til å forandre hele livet mitt!
Ca. kl. 03.00 om morgenen ble jeg brått vekket av at en eller annen grep meg i armene og reiste meg rett opp i sengen! Rommet var mørkt, for gardinene var trukket for, men det sivet inn akkurat så mye lys at jeg kunne skimte omrisset av et digert vesen.
Jeg ble redd – mildt sagt – for han var så sterk at jeg ikke kunne komme meg løs fra grepet hans. Min frykt varte imidlertid ikke lenge, for jeg ble meg snart bevisst at dette var noe overnaturlig, og jeg forsto at dette himmelske vesen var en engel fra Gud. Han bekreftet dette, slapp taket om skuldrene mine og ba meg ikke være redd! Han fortalte at Gud hadde sendt ham, fordi Guds folks bønner var blitt hørt. Nå var han kommet for å bringe det budskapet at bønnene ikke bare var blitt hørt, men de var blitt besvart! Priset være Herrens navn! Jeg drømte ikke, det var ikke et syn, det var noe meget, meget virkelig!
Vi fortsatte å prate sammen, og han snakket så høyt at jeg var sikker på at han kom til å vekke min kone som lå og sov ved siden av meg. Det gjorde han ikke, men, å, hvor jeg ønsker at han hadde gjort det!
Av og til når hunden min, Queenie, føler seg ensom, kommer den inn til oss og sover ved siden av sengen vår. Den var der nå også, og den var meget interessert i alt engelen sa. Den satt ved siden av meg, og jeg kunne kjenne hodet dens mot foten min. Når engelen snakket, snudde hunden hodet mot ham, for så å vende seg mot meg, når jeg svarte. Det var et meget uvanlig besøk!
Det høres rart ut, og jeg kan tenke meg at noen vil tvile på min troverdighet. Det betyr ikke noe, men det gjør imidlertid budskapet fra Gud. Han hadde noe å si som han ønsket jeg skulle fortelle verden!
Denne enestående samtalen varte i to stive timer, og engelen viste meg herlige sannheter i Guds ord.
Han snakket om Guds plan for hele verden, og det gjorde meg varm av glede å høre om den omsorg for menneskene som Guds hjerte er fylt av. Hans kjærlighet til menneskene er så stor at han er mer interessert i dem enn i noen bestemt fremgangsmåte. Han ELSKER menneskene!
De informasjonene engelen ga meg, gikk i mange ulike retninger, men en grunntone gikk igjen i dem alle, og den ble understreket av Herren. Først visste jeg ikke hvordan jeg skulle binde dem sammen, men en natt tre uker senere kom han tilbake og ga meg flere herlige sannheter fra Gud angående samme tema. Jeg ønsket jeg kunne se hvordan han så ut, men igjen kunne jeg bare se omrisset av denne himmelske skapningen, for det var mørkt i soveværelset.
Morgenen etter det andre besøket spurte min kone om vi hadde hatt englebesøk om natten, for hun kunne merke at varmen fra Guds nærvær fylte rommet.
At Gud sender disse spesielle budbringere fra himmelen, er så ærefryktinngytende at jeg føler det som et voldsomt ansvar å fortelle om det. Vi lever i en vidunderlig tid, og det skjer store vekkelser overalt på jorden. Men samtidig med Den Hellige Ånds virksomhet, går også fienden til nye angrep mot Guds verk.
I forsøk på å nå Gud og såre ham, går sataniske krefter til angrep på hjemmene, for de står Guds hjerte nærmest av alt på jord. Hjem lider, og ofte vet de ikke hvorfor, men dette er mer enn bare et angrep på hjemmet. Hver gang et nytt kapittel i Guds plan skal fullbyrdes, øker den sataniske virksomhet. Guds fiender følger samme praksis som de begynte med for lenge siden.
Mens engelen snakket om disse djevelske angrepene, minnet han meg om hvordan fienden hadde kjempet før. Da Moses ble født, begynte Guds plan om å føre Israel ut av Egypt, å oppfylles. Gud ga et lite barn til en mor og hun anså ham for å være noe helt spesielt – og Satan prøvde å forhindre Guds plan.
Satan visste ikke hvem Gud hadde utvalgt. For å bli kvitt dette ene barnet som var en avgjørende del av Guds plan, la Satan den tanke ned i kongens hjerte at alle barn under en viss alder skulle drepes.
En annen gang ble det sendt ut et skriv i Susa. Fienden visste at tiden snart var inne for en utfrielse av Israel, og derfor arbeidet han gjennom en mann som het Haman. I skrivet ble det sagt at alle jøder skulle slås i hjel. Atter prøvde fienden å stoppe Guds plan, men han mislyktes.
Da Jesus ble født, begynte alle tiders viktigste kapittel . Atter en gang sa Satan: ”Vi må stoppe ham! Han er Guds egen Sønn. Vi må stoppe denne Frelseren, men vi vet ikke hvor han er.” Så spurte de seg for: ”Hvor er han? Hvor er det han skal fødes?” Dersom Satan hadde kunnet lese tanker, kunne han bare ha vendt seg til hyrdene eller vismennene, men de fortalte ikke noe. Han oppdaget hvor dette skulle skje, og de samme sataniske kreftene trådte i virksomhet. Atter ble alle småbarna drept. Men Jesus var ikke der!
I våre dager folder et nytt kapittel seg ut. Gud bringer jordens familier i fokus. Han lar dem få vite at hans frelsesplan som tok til for mange, mange år siden, ikke bare er en plan for enkeltpersoner. Han reserverer en plass for hele familien, men hvert medlem må hver for seg bli født på ny.
Jeg tenkte: ”Det der er en merkelig teologi. Det høres ikke riktig ut.” Men jeg oppdaget at det var Gud selv som hadde startet dette. Det var med i den vidunderlige planen han ga til Moses om tabernaklet. Engelen gjorde meg oppmerksom på det faktum av Gud ønsket navnet på hver husfar og familien hans innsmeltet i porten til tabernaklet. Sølvstengene som holdt forhenget i templet, skulle lages av det sølvet som var innbetalt som løsepenger. Alle skulle gi som offer et halvt sekel sølv. Det var løsepenger for deres liv overfor Herren. Seklene skulle smeltes, og portene skulle hvile på det faktum at Gud hadde inkludert alle i sin plan.
Planen om familiens forløsning var så viktig for Gud at han forlangte at hver familie skulle gi et halvt sekel hvert år som minneoffer, så de ikke skulle glemme dette. Dette er det skrevet om i 2. Mos. 30, 12-16 og 38, 25-28.
Husker du da Rahab reddet speiderne som gikk inn i Jeriko? Inspirert av Gud sa de til henne: ”Rahab, kall sammen familien din her i dette huset, så skal alle bli reddet.” Gud handlet gjennom den ene personen som han hadde kontakt med i dette hjemmet. Rahab samlet hele familien i huset sitt. Alle ble reddet, for Gud hadde omsorg for hele familien.
Guds plan er en familieplan. Alle de vakre bånd i hjem og familie er evige, og når du kommer til himmelen, vil du oppleve en glede som du aldri har kunnet drømme om. Gabriel fortalte meg om og om igjen hvor viktig familiene er for Gud. Vi kan stole på ham, selv om vi ikke kan fatte hvordan han skal få til familieforhold i himmelen. ”Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier!” (Rom. 11,33).
Fienden ønsker å ødelegge Guds plan. Derfor retter han tungt skyts mot hjemmene. Han får ektemenn til å slutte å være glad i sine koner, han forårsaker rastløshet og oppløsning, og han får barn og foreldre til å hate hverandre. Men Gud sier at Satan ikke skal lykkes i dette!
Det gjorde veldig inntrykk på meg da engelen sa at Gud alltid har en støtteplan. Gud sier at Hans verk vil bli gjort, selv om han må kalle en annen til å gjøre det – eller gjøre det selv!
Dette beskrives så vakkert i fortellingen om Ester, da Mordekai kom til henne og profeterte at Gud hadde satt henne akkurat der og på det bestemte tidspunkt for at hun skulle utføre en gjerning for ham. Hvis hun ville, kunne hun velge å gjøre dette og bli rikt velsignet av Gud, men hun kunne også være trygg for at hans utfrielse ikke skulle svikte, selv om hun valgte å nekte å gjøre det. Guds plan blir fullført, selv om han må gå andre veier. Han svikter ikke!
Gut lot meg se at det han har bestemt, må skje! En uomstøtelig kraft settes i bevegelse når han bestemmer noe. Ingen kan stoppe den. Det må skje! Mennesker som han har regnet med i sin plan, må ikke ta del i den uten at de selv ønsker det. Gud har forutbestemt selve hendelsen, men ikke individene. Han sa: ”Dersom du vil gå hånd i hånd med meg, vil du finne glede og lykke. Jeg har forutbestemt deg til å ta del i det store verket som jeg gjør, men jeg vil ikke tvinge deg til det.”
Gud arbeider! Fienden arbeider! Dette er de to kreftene som står mot hverandre, men Gud har allerede kunngjort at han er seierherren!
Mange kristne ber for de ufrelste i sin familie. Da engelen brakte meg budskapet om at deres bønner allerede er besvart, tenkte jeg: ”Betyr det at alle er frelst allerede?” ”Nei, Gud vil ikke ta fra dem deres frihet og rett til å velge, men det betyr at han kommer til å gjøre alt som er nødvendig for å bringe dem til et punkt der det er lett for dem å velge å tjene ham.”
Jeg har hørt noen si: ”Det er riktig å gjøre det vanskelig for menneskene å komme til Gud, for da vil de sette større pris på Ham!” Dette er ikke Guds måte å gjøre det på. Han ønsker å gjøre det lette for menneskene å komme til ham og så vanskelig som mulig å komme seg unna! Han har bare ett ønske: Deg! Han elsker deg! Han leter ikke etter et eller annet påskudd til å forkaste deg! Han leter etter en grunn til å holde fast på deg!
Siden Gud har sagt at deres bønner er besvart, kan alle som har lagt sine kjære fram for ham i tro, med en gang slutte å be om dette. Engelen sa at de skulle begynne å prise Gud. Han arbeider, og har sluppet løs de kreftene som skal skape grunnlag for å gjøre det vanskelig for disse menneskene å motstå Gud.
Engelen sa så: ”Akkurat nå er jeg her for å lede en stor flokk engler som skal rydde veien, spre fiendene, fjerne veisperringer og gjøre det kjent for menneskene at Guds hjerte slår for dem.”
Han fortalte meg så mye vidunderlig, og da han snakket til meg denne spesielle gangen, skjønte jeg at han var den samme som åpenbarte seg for Sakarja med det samme budskap: ”. . . Gud har hørt din bønn!” (Luk. 1,13).
Dette budskapet som Gud sendte meg gjennom sin engel, viste meg litt av Guds store hjerte og av hva han holder på å utrette i dag. Engelen fortalte meg at Gud er interessert i å helbrede hjemmene, slik at de kan være en enhet som behager ham og som han kan velsigne. Han ønsker å gjenopprette samfunnet mellom foreldre og barn, å bryte ned barrierer av hat, slik at de kan være venner og ha et godt familieforhold.
Sin interesse for familien viste Gud ved at han formet den før han formet kirken. Han ønsker at den samme vidunderlige enhet og erkjennelse av ham som menneskene bare venter å finne i kirken, også skal finnes i hjemmene.
Han sa: ”Jeg vil at fedrene skal kjenne til det når familien lider, og at barna skal vite at de kan finne styrke i hjemmet, når fienden angriper. Jeg vil at mødrenes hjerter skal være åpne og fylt med omsorg for barna.” Jeg var nok klar over at Gud var interessert i familiene, men å få det fortalt av en engel, gjorde det enda mer virkelig for meg.
Han sa at Guds hensikt, hans ønske, og noe av det han lengter etter, er å nå de opprørske barna. Han ønsker å vende fedrenes og mødrenes hjerter til sine barn. Han sa: ”Jeg ønsker å ta disse barna som er i opprør og føre dem dit hvor de kan kjenne hvor total min tilgivelse virkelig er. Jeg vil at de skal vite at når de adlyder meg, finnes det ikke en eneste ting fra deres fortid som er nedskrevet i himmelen. Når jeg tilgir, så glemmer jeg ikke bare det jeg har tilgitt, men jeg glemmer også at jeg tilga!”
Kanskje du kommer til Gud og sier: ”Gud, jeg liker ikke å komme igjen, for jeg vet at dette er den 20. gangen du tilgir meg, men vil du tilgi meg enda en gang?” Da vil han se på deg og si: ”Hva er det du snakker om? Jeg har ikke skrevet det opp, og jeg han ikke huske noe om det. Hva meg angår, er dette første gang du kommer!” Visste du at det er slik Guds tilgivelse er?
Jeg har hørt mange budskap om hvor herlig det er at Gud rettferdiggjør den gudfryktige. Gud går et skritt videre og sier: ”Jeg vil at du skal bære ut budskapet om at jeg er rede til å rettferdiggjøre den ugudelige!” (Rom. 4, 5).
Ordet rettferdiggjøre betyr: ”Som om det aldri hadde hendt”. Gud sa: ”På grunn av djevelens snarer og angrep, vil jeg at mitt folk skal vite hvor fullkommen min rettferdiggjørelse er. Jeg ønsker å gjennomsyre deres sinn, deres hjerter og deres tilværelse. Jeg vil at de skal vite at de ikke behøver å henge skamfulle med hodet. Når jeg ser dem, ser jeg førsteklasses medlemmer at min familie.”
Han fortalte meg at jeg kunne finne et sammendrag av dette i Luk. 1, 17. Nå var tiden inne til å virkeliggjøre et nytt kapittel i hans plan. Jeg grep fatt i Bibelen min for å forvisse meg om at det virkelig sto skrevet slik, og – der sto det virkelig! Lukas skriver om Johannes Døperen, om Åndens salvelse og om hvordan Johannes skulle gå ut og gjøre Guds gjerning. ”Han skal også gå foran Ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å gjøre rede et forberedt folk for Herren.” Han ville at de skulle erfare hva rettferdiggjørelse virkelig betyr. Guds vilje er at du skal vite at han ikke er din fiende, han er din venn! Han vil ikke skade deg, men hjelpe deg!
Så minnet han meg om hva som hendte da Paulus led skipbrudd (Ap.gj. 27, 20). Da jeg leste det, ble jeg virkelig opprømt! Det blåste en fryktelig storm og alt håp var ute. Mannskapet ga seg over i fortvilelse, for de trodde ikke det var mulig å bli berget. I vers 22 sier så Paulus: ” . . . nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt.” Hvordan visste Paulus dette? – ”For i natt stod en engel for meg fra den Gud som jeg tilhører og tjener, og han sa: Frykt ikke, Paulus, du kommer til å stå for keiseren, (Guds plan skulle virkeliggjøres, og han lot seg ikke stoppe av et uvær) og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.”
Gud sier til dere foreldre: ”Jeg gir dere alle dem som seiler sammen med dere.”
Deretter sa Paulus: ”Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.”
Det skal skje akkurat slik som engelen sa!
Paulus ba dem holde ut, men mange av mennene trodde ikke på ham. Jeg er sikker på at noen av dem tenkte: ”Denne fyren har sannelig sett syner! Vi har vært i dette uværet altfor lenge!” De hadde mange ganger sett menn miste forstanden på grunn av stormvær. De sa: ”Vi har loddet dybden og kan kjenne havbunnen under skipet.” De lot som om de ville fire ned noen anker, men satte i stedet en båt på vannet for å komme seg bort, men Paulus sa: ”Det er best for dere om dere adlyder. Gud har planlagt å frelse dere, men dere må selv velge.” Soldatene kuttet repet av, og båten falt ned på vannet.
Gud handlet etter sin plan. Han sendte en flokk engler, og de tok tak i bakenden av skipet og brøt det opp i små stykker, slik at alle fikk noe å holde seg fast i. Den engelen som besøkte meg, sa at den gangen hadde han ledet en avdeling engler som skulle forvisse seg om at hver eneste en kom seg trygt i land. Hver eneste av de 276 som ble reddet, ble bevoktet av en diger engel!
Jeg sa da: ”Det var nå en temmelig røff forsamling. Hadde det ikke vært bedre om de hadde druknet? Det var jo fanger, mange var mordere, mennesker av verste slag?” Nei, dette underet skjedde fordi Gud vil frelse! Jesus kom ikke for å fordømme verden, men for at verden skulle leve ved ham.
Jeg minnes hvordan jeg nølte meg å fortelle videre det første budskapet jeg fikk. Jeg skjønte ikke riktig hvor eller hva det skulle føre. I 29 år hadde jeg brukt tiden til å forkynne Kristus for min menighet. Den setter pris på min forkynnelse, og jeg ønsket ikke å ødelegge et livsverk i løpet av en eneste kveld. Ved å fortelle om en opplevelse som denne, ville jeg nok få noen til å reise en mur av forsvar rundt seg og andre til å vende seg bort.
Engelen ba meg bringe budskapet videre, men jeg kunne ikke få meg til å gjøre det. Jeg ventet i tre uker. Midt på natten ble jeg atter en gang grepet av de samme sterke hender og reist opp i senga. Han sa: ”Du har ikke gitt budskapet videre!” Jeg hadde det vanskelig. Enda var jeg nølende, så jeg spurte engelen: ”Hvorfor kan jeg ikke presentere deg for de andre, når du en gang er her. Da kunne du selv bringe dem budskapet?” Han svarte at det ville ikke Gud tillate, så jeg måtte nok gjøre det selv.
Jeg var spesielt omhyggelig da jeg snakket om dette i kirken, for engelen var også der for å forsikre seg om at jeg fortalte alt sammen. Han sa: ”Selv om jeg ikke vil tale til forsamlingen, så vil jeg at du skal vite at jeg er tilstede sammen med mange andre.” Det var sannelig spennende å vite at englene var tilstede under gudstjenesten. Videre sa han at det var flere engler enn mennesker i kirken! Å, hvor jeg ønsker vi kunne ha sett dem!
Gud arbeider hardt for å fullbyrde sin plan til fastsatt tid, men det gjør også Satan. Han vil gjerne ødelegge Guds verk, men Gud sier at det vil ikke lykkes for ham.
I 4. Mos. 10, 36, leser vi at når skyen beveget ser og arken og folket var rede til å vandre videre, da sa Moses: ”Reis deg, Herre! La dine fiender bli spredt og dine motstandere flykte fra ditt åsyn!” Gud viste ham når han skulle si dette. Det var mange fiender som lurte langs veien, og når Moses ga signalet, trådte en hærskare av engler fra himmelen i virksomhet. De trålet det området Moses og israelittene skulle reise gjennom og fjernet alle fiender, så vel åndelige som fysiske.
Vet du at du står på en helt spesiell liste hos Gud, fordi en eller annen i familien elsker Jesus og ber Gud om å frelse deg? Selv om du ennå ikke har gitt ditt liv til Gud, er en hærskare av engler allerede på plass. Han har allerede gitt befalingen: ”Spre fiendene!” Englene arbeider for å bringe deg ut av fiendens leir og inn i Guds trygghet. De fjerner mange hindringer fra din vei, fordi Gud sier at du er spesiell!
Dersom du har bedt for noen i familien din som ikke kjenner Herren, og har lagt dem ned foran hans alter, så slutt med å plage dem! Slutt med å holde prekener for dem! De blir dyttet og puffet nok av englene, og Den Hellige Ånd gjør en grundig jobb når han preker for dem.
En engel som snakket til meg senere, sa at han var den som sto ved Josvas side da denne sa: ”Er du en av våre, eller hører du til fienden?” Engelen svarte: ”Begge deler er feil. Jeg er høvding for en annen hær, og vi får våre ordre fra himmelen. Din Gud, som gir deg disse ordrene, vet hva du trenger til!”
En hel hær er i arbeid. Når menn og kvinner i ydmykhet legger sine kjære fram for Gud, blir disse navnene ført opp på en meget spesiell liste. Det betyr ikke at Gud bare tar seg av disse familiene. Han rekker sin hånd ut mot alle mennesker og oppsøker dem på alle livets sideveier.
I salme 89, 33-37, leser vi om denne samme listen. Gud sier at han vil gjøre en evig pakt med oss, lik den han gjorde med David. Så sier han at det betyr at om dine barn viker bort fra Gud, vil de komme i vanskeligheter. Salme 89, 32-33: ”Hvis de ringeakter mine forskrifter og ikke holder mine påbud, da straffer jeg dem med riset for deres overtredelser, med slag for deres misgjerning.” Det blir en hard tid for dem, men han har gitt deg sitt løfte: ”Men min miskunn tar jeg ikke fra ham, min trofasthet svikter ikke” (Salme 89, 34). Han vil ikke forlate dem, men oppmuntre dem til å vende tilbake til sitt hjem.
Jeg ba ikke engelen legitimere seg eller si hvem hva var, men han sa: ”For å berolige deg med hensyn til ektheten i disse besøkene, og for å ta bort enhver tvil i ditt sinn, vil jeg gi deg noen skriftsteder hvor det blir referert til meg i Guds ord, for det blir det!” Han var den engelen som var hos Sakarja, hos Paulus under skipbruddet, med Moses for å spre fienden og med Josva.
Selv i dag kan jeg høre stridsropet: ”Reis deg, Herre! Spre dine fiender!” – englene har allerede gått til verket!
Etter at jeg brakte menigheten det første budskapet, ga Gud meg en bekreftelse på at dette var fra ham. En eller annen ga kassetten med ”Godt Nytt” til en venn fra Canada, som var her på besøk. En lørdag ca. kl. 02.00 om morgenen ringte telefonen og min kone tok den. Hun ga røret videre til meg idet hun sa: ”En eller annen gråter slik at jeg ikke forstår noe av det han sier.” Jeg ba mannen ta det med ro, slik at jeg kunne forstå hva han sa. Han svarte: ”Jeg er her i Canada, og en eller annen ga meg en av Deres kassetter. Nå hadde noen av oss planlagt en stor fest i kveld, for å ha det moro og le over en eller annen som snakket om engler. Vi tenkte at det måtte være noe av det mest latterlige som fantes, så vi dro av gårde til en bar. Vi fikk ølkrusene våre og satt rundt bordet. Vi hadde planlagt å spille kassetten om igjen og om igjen og bare ha det moro. Vi mente dette måtte riktig være noe med futt i! Vi startet kassettspilleren, men ingen av oss så mye som rørte ølet! Etter 5 minutter begynte noen av oss å gråte, og det smittet etter hvert over på de andre. Vi var 17 personer sammen i baren.
Tre ganger spilte vi båndet, da var det en som sa: ”Hva skal vi gjøre? Vi må gjøre noe!” Ingen kunne si hva vi skulle gjøre, vi var som bedøvet. Til slutt var det en som sa: ”Hvorfor ikke ringe til ham – han der presten?” Deretter ringte de opplysningen og fikk nummeret mitt. Etter å ha fortalt dette, bønnfalte han: ”Hva skal vi gjøre?”
Jeg svarte: ”Gud har latt sine engler følge kassetten til Canada, og han vil at du skal gi ditt liv til ham. Legg bare hånden din i hans nå – i dette øyeblikk!”
Etter at mannen hadde bedt sammen med meg i telefonen, sa han: ”I dag begynner livet for meg! Jeg skal gå rett bort og fortelle de 16 andre at de må gi sine liv til Gud!” Halleluja!
Denne første uken fikk jeg seks andre oppringninger. Alle forvisset meg om at budskapet kom fra Gud, og at jeg måtte dele dette med verden. Ingen av dem som ringte til meg, visste hvem jeg var, og ingen hadde hørt kassetten unntatt mannen fra Canada.
Også en annen gang tidlig om morgenen ringte telefonen. Det var en mann fra Wyoming. Han sa: ”Jeg føler meg som en idiot. Jeg vet ikke hvorfor jeg ringer til Dem!”
”Hvorfor ringer De til meg da og vekker meg opp nå midt på natten?”
”De vil muligens ikke tro dette, men i natt hørte jeg en høy stemme som sa: ”Ring til pastor Buck, Boise, Idaho!” Han trodde han holdt på å miste forstanden, så han ignorerte ordren. Etter noen få minutter hørte han igjen stemmen si med myndighet: ”Jeg vil at du skal ringe pastor Buck, Boise, Idaho!”
Dette lå så på ham at han til slutt ringte opplysningen for å få vite om det virkelig fantes en pastor Buck i Boise, Idaho. Han sa: ”Jeg fikk nummeret Deres, så her er jeg. Jeg vet ikke hvorfor jeg skulle ringe til Dem, men jeg ble bedt om å gjøre det, så her har De meg!” Jeg visste at englene hadde hatt det travelt…
”Jeg vet hvorfor De ringer,” sa jeg, og ledet ham til Herren. Så spurte jeg ham: ”Er det noen i familien din, en slektning kanskje, som kjenner Herren?”
”Jeg har en skrullete søster som kjenner Gud, eller sier at hun kjenner ham. Jeg har hørt på henne, men jeg trodde ikke på det hun sa.”
”På grunn av din skrullete søster er du favorisert av Gud! Gud ga det løftet at han ville forbli ved din side og han ville ikke slippe deg før du ble frelst.”
Det var virkelig en stor glede for meg da en annen mann stakk innom. Han hadde vært så bekymret for sin søster som ikke kjente Herren. Da han hørte at englene ble sendt ut for å bringe ufrelste i kontakt med mennesker som kunne lede dem til Gud, knelte han ned og sa: ”Herre, nå legger jeg min søster og min familie fram for deg, og jeg priser deg for hva du vil gjøre!” Samme uken tok hans søster imot Jesus som sin Herre og frelser, og nå arbeider Gud med de andre i familien.
Meldinger kommer inn fra mange hold om at englene bringer mennesker til det punkt hvor de kan bestemme seg for å leve for Kristus. Guds budskap om frelse ruller som en snøball rundt hele jordkloden.
Engelen streket spesielt under at disse englenes oppgave var å lede mennesker til andre som kunne hjelpe dem til å ta imot frelsen. Han understreket atter en gang at vi måtte forberede oss og være våkne, slik at vi kunne hjelpe dem som kom til oss. Deretter sa han: ”Du har lært at Jesus er Døren og Veien. Du skal bringe mennesker til Døren. Men Gud vil du skal vite at også du er en dør.” Jesus sa: ”Liksom Faderen har sendt meg, sender jeg dere!” Da ga han oss samme oppdrag som han selv hadde. Vi er døren til Kristus, og han er Døren til Gud.
Jesus sa: ”Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn disse, for nå går jeg til Faderen” (Joh. 14, 12). Han har ikke bare gitt oss sin Hellige Ånd, men han har gitt oss i oppdrag å gjøre hans gjerninger!
Jesus var den menneskelige kanal til Gud, den døren mange fant Gud gjennom. ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss . . . (Joh. 1, 14). Mennesker som ikke finner Jesus her i denne verden, kan finne oss! I dag går mange ut for å være en dør eller kanal. Gjennom dem kan andre finne Kristus som Frelser.
Jesus sa: ”Jeg er verdens lys” (Joh. 8, 12), og i Matt. 5, 14, sa han: ”Dere er verdens lys.” Dette gir ikke mennesket guddommelighet, for vi er ikke Jesus, men vi er menneskelige dører og ”verdens lys”, som han bruker her på jorda. Han vil at vi skal bruke samme myndighet som disse englene, og ikke lytte til noen som helst slags innvendinger når noen kommer til oss.
Når Ånden kaller og drar mennesker, nekter de ofte å høre etter og motsetter seg iherdig å velge, men det bryr ikke englene seg om. De har ordre om å bringe mennesker til valg, til enten å ta imot eller å forkaste Jesus. Dersom de forkaster ham, begynner englene på nytt – om og om igjen – etter som Ånden leder dem.
Ikke alle som kommer i din vei, er ledet dit av Ånden, men Gud vil at du skal være så lydhør at du kan høre hva de virkelig sier, og merke det når de er motløse. Vi skal fortelle dem at englene arbeider, og at de ikke kan bli kvitt dem bare ved å vende seg bort og nekte å høre etter. Dersom de gjør det, vil englene begynne sitt arbeid på nytt igjen. Avviser de Gud enda en gang, begynner englene på nytt enda en gang! Engler blir ikke motløse. De får alle sine ordre fra himmelen. Priset være Gud!
Vi kan tale i Jesu navn, for vi har hans autoritet. Når noen oppriktig sier: ”Jesus, jeg tar imot deg!” – da er det vårt ansvar å fortelle dem at Gud har tatt imot dem. Denne myndighet har Gud gitt oss gjennom Jesus. Vi representerer Ham! Vi kan si dette fordi Gud vil støtte oss i alt vi gjør i overensstemmelse med hans Ord. ”Den du løser, er løst av meg,” sa han.
Gud er levende interessert i hvert menneske og i familiene. Han sender til og med engler ut for å føre dem som har gått seg vill, tilbake til Guds familie. Han elsker i sannhet menneskene. Det er hans ”Godt Nytt” til deg i dag!
Kapittel 3: ENGLENES TJENESTE
Herren har gitt meg en vidunderlig innsikt i flere ting gjennom det englene har forkynt for meg. Selv ikke ved et intenst studium kunne jeg ha lært dette. Da Gud brakte disse herlige sannhetene til meg, sa han ikke: ”Se om du kan få dette formet til slik at det passer inn i dine trosbegrep. Se om du kan få dem til å stemme overens med dine egne oppfatninger og synspunkter. Han sa ganske enkelt: ”Dette vil komme til å skje!”
Den ærefrykt som nærværet av Guds engler bringer med seg, har fått meg til å føle som Maria som sa: ”La det skje med meg som du har sagt!” (Luk. 1, 38). Da Paulus sa: ”For i natt sto en engel for meg fra den Gud som jeg tilhører og tjener . . .” (Apostlenes Gjerninger 27, 23), visste han hva som skulle skje. På samme vis VET JEG at disse budskapene fra Guds hjerte skal fortsette å frarøve helvete samtlige innvånere!
Dette er levende og reelle sannheter. Nærværet av disse himmelske vesener som kommer rett fra Guds trone, fyller en med en slik ærefrykt at jeg ville ikke klandre noen om de falt ned foran dem med ansiktet mot jorden. Jeg vil heller ikke kritisere dem som Bibelen forteller ønsket å tilbe dem, skjønt det gjorde de ikke!
Englene har gjort enkle og grunnleggende sannheter levende og virkelige for meg. De har flombelyst og brakt visse skriftsteder i fokus. Jeg hadde aldri fått se det slik på noen annen måte. Det er enkle bibelske prinsipper som Gud har tillatt meg å se slik han ser dem, men jeg behøvde ikke gå veien om Bibelen. De står der, skrevet ned for lang, lang tid siden, men skjell dekker våre øyne så vi er ikke i stand til å se.
Hver eneste sannhet englene har pekt på for meg, er blitt bekreftet av Guds ord. Etter disse herlige åpenbaringene er mange vanskelige spørsmål blitt såre enkle. Hvordan kunne jeg ha unngått å se dem hele tiden? De er så enkle og så skjønne, og hvert eneste budskap retter oppmerksomheten mot Jesu offer. Englene snakker aldri om Guds plan fra evighet av uten å nevne Jesu død. Et eller annet sted i budskapet finnes alltid Jesu herlige, fullkomne offer.
Jeg har brukt mye tid til å gruble over dette. Du kan vel begripe at en ikke kan stenge uten inntrykket fra en slik overveldende opplevelse, slutte å tenke på det og si: ”Vel, det var det! Jeg har forstått meningen og jeg har hatt denne opplevelsen, og nå får jeg gå videre til neste fase.”
Det er en absolutt umulighet! Opplevelsen er så fylt med ærefrykt, og Guds nærhet er så overveldende at mine tanker er opptatt med det, selv når jeg lukker mine øyne for å sove. På grunn av disse englebesøkene er min underbevissthet til enhver tid oppmerksom på Guds nærhet og virkelighet. Noe av det største som disse besøkene har brakt med seg, er at ved dette har mennesker fått vite at Gud lever og at han ikke har glemt dem!
Jeg aner ikke om englene kommer igjen. De besøkene jeg har hatt, har imidlertid gitt meg uutslettelige inntrykk. Ingen ting i himmelen eller på jorden kan noensinne fjerne dem fra mitt hjerte og mitt sinn. Jeg tror Gud forbereder oss for å gjøre oss rede til Kristi gjenkomst. Han utruster oss og frigjør oss fra frykt og bundethet. Han gir oss kraft til å leve og til å handle. Gud er i aksjon!
Vi kan ikke overse budbringeren, selv om Gud vil at vi skal ha vår oppmerksomhet festet på budskapet. Jeg fylles av ærefrykt bare jeg tenker på hvor god Gud er, som sender engler ut med budskap til sitt folk.
Når jeg ser på en engel og hører ham si at Gud har omsorg for oss, er det ikke bare en engel som står der. Det er Gud selv som gjør budskapet levende for våre hjerter. Så stor er hans omsorg for oss.
Noe av det englene sier og gjør, kan få en til å trekke på smilebåndet, men de er alltid omgitt av denne overveldende følelse av ærefrykt. De kommer jo rett fra Gud, og hans herlighet følger dem.
Jeg ville vært fullstendig tilfreds med ett besøk, for det ville være en opplevelse for livet, men allerede noen uker etter det første besøket, kom englene igjen for annen gang og bekreftet og understreket det budskapet de hadde gitt meg. Dette var imidlertid ikke slutten, for en kveld omkring fire uker senere kom de igjen. Jeg hadde akkurat lagt meg, da jeg oppdaget at det kom et blålig lysskjær fra trappa. Det var for svakt til å komme fra lampa i trappeoppgangen, og jeg tenkte at jeg kanskje hadde glemt å slukke et eller annet lys nede. Jeg sto opp for å gå ned og slå det av.
Jeg var halvveis nede i trappa da det plutselig ble lyst! Foran meg sto de to største menn jeg noen gang har sett! Det kom som et sjokk! Jeg var ikke direkte redd, men de utstrålte en slik hellig kraft at jeg kunne ikke klare å bli stående. De kommer jo fra lyset i Guds nærhet. Knærne mine ga etter, og jeg holdt på å falle. En av disse veldige menn rakte ut armen, grep tak i meg og jeg kom til krefter igjen!
Han sa ganske enkelt at han var Gabriel! Jeg ble stum! Kunne det være den samme Gabriel som jeg hadde lest om i Bibelen?
Inntrykkene ved de første besøkene var ikke så voldsomme som denne gang. Her sto han jo klart synlig som hvilken som helst jordisk mann og presenterte seg som engelen Gabriel! Det er umulig å beskrive den ærefrykt og undring som fylte meg! Så presenterte han den andre engelen for meg. Han het Chrioni! CHRIONI! Det var et rart navn. Jeg har aldri hørt det før. Hvorfor ikke Mahalalel eller Tubalkain eller Sjadrak, Mesjak eller Abed-Nego, Asynkritus, Filologus, Sosipater eller Onesiforus? Jeg hadde aldri tenkt på at alle englene hadde navn, eller – som det viste seg – at de alle var forskjellige.
Jeg spurte Gabriel: ”Hvorfor kommer det to av dere hit?” Han svarte bare at Den Hellige Ånd alltid var alle steder. Dette ble mer meningsfylt for meg da engelen fortalte at Ånden overvåker jorden konstant, og at han oppfanger alle signaler hvor de enn kommer fra. Han hører til og med hver eneste fugl som faller til jorden. Han hører de svakeste fottrinn – og han er full av omsorg! ”Herren er i sitt hellige tempel, i himmelen har Herren sin trone. Hans øyne skuer utover, han prøver menneskene med sitt blikk” (Salme 11, 4). Herren ser alt som skjer på jorden!
Ja, han kan se hva som skjer på hele jordkloden, og han har oppdaget at sataniske krefter bygde opp og planla å angripe meg. Ånden overvåker, men den sender også ut ordre. På Guds kommando var englene her i Boise, Idaho, for å beseire fienden!
Jeg ble litt bekymret, for jeg ville ikke at de skulle bli stående her, dersom fienden fikk til angrep. (Jeg ønsket at de skulle dra ut og stride for meg!) Men han sa: ”Vi er allerede ferdige med den jobben!”
Jeg spurte at det var vanlig at de kom som svar på rop om hjelp.
”Nei,” svarte han. ”Skulle Ånden vente til du visste om angrepet, ville du være ille ute! Dette er ikke noe uvanlig. Vi holder konstant fienden tilbake og jager ham på flukt.”
Så ba han meg se ut vinduet. Jeg så ut. Omkring hundre av disse svære skytsenglene sto utenfor. De var ferdige med arbeidet sitt og sto avslappet og snakket sammen! Det gjorde meg sannelig godt å vite at Gud har midler til å ta vare på sitt folk!
Gabriel snakket med meg om de syndige åndskrefter som nå arbeider overtid i verden. Forførende ånder gjør alvorlige forsøk på å lede Guds folk vill – bort fra den levende Kristus. Han ønsker å være levende og virksom for og i oss alle, men på grunn av disse fiendtlige kreftene har noen mistet Jesus av syne og begynt å se opp til lærere. Noen av disse lærerne dissekerer og kategoriserer Bibelen på en slik måte at Ordet ikke lenger er levende. Gabriel sa: ”Les Ordet! La det være din mat og la det bli levende Ord for deg, ikke bare rekker med sannheter og menneskers meninger og oppfatninger.” Han refererte til at noen mennesker bare forbinder Kristus med en tavle, et diagram, en trykksak, ja, endog med en flanellograf. Han ønsker framfor alt å være den levende Kristus for oss, som kommer til oss gjennom Bibelens ord! Halleluja!
Dette budskapet var spesielt viktig! Han la til at selv om det høres åndelig riktig ut å studere, er det noen som alltid ønsker å lære, men ikke å gjøre noe. Når de er ferdige med et studium eller læresetning, er ikke temaet aktuelt lengre, og så må de begynne om igjen på noe annet. Han sa: ”La Ordet være mat for deg!” Dette gjentok han: ”La Ordet være mat for deg!” Ordet skal vi ikke rive i småbiter og analysere. Ordet er levende. Det finnes ingen erstatning for Kristus med oss og i oss!
Han fortalte meg at det er ulike slags engler, lovprisnings- og tilbedelsesengler, engler som forkynner og skytsengler. Deres oppgave er likevel først og fremst å opphøye Jesu navn! Når det navnet lyder i himmelen eller på jorden, faller de ned på sitt ansikt og tilber ham som er så høyt opphøyet.
En natt Gabriel og Chrioni snakket med meg, viste det seg plutselig en søyle av klart blålig lys i arbeidsværelset. Det var omtrent en halv meter i diameter og gikk fra gulv til tak.
I samme øyeblikk som lyset viste seg, falt begge englene ned på gulvet. De forble i denne stillingen i minst fem minutter uten å røre seg og uten en lyd. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg falt ned på mine knær og tilba Gud.
De fortalte meg aldri hva dette var, men likesom det viste seg et strålende lys foran Saul på veien til Damaskus, kunne dette også ha vært en åpenbaring av Jesus i form av et klart lys. For meg var det et øyeblikk fylt med ærefrykt!
Noen av de enestående opplevelsene Gud har velsignet meg med, er så utrolige sett fra et menneskelig synspunkt at jeg nøler ofte med å fortelle det til andre. Her er en av opplevelsene:
Under ett av sine besøk sa Gabriel at Gud hadde sendt meg en gave for å styrke meg. Han ga meg en liten rund vaffel. Den var omkring 13 cm i diameter og 1,5 cm tykk og så ut som brød. Han ba meg spise den, og det gjorde jeg. Den smakte som honning. Da jeg hadde spist brødet, rakte han meg en sølvlignende øse som var fylt meg noe som så ut som vann. Jeg drakk hver eneste dråpe, og ble øyeblikkelig fylt av en overveldende trang til å prise og tilbe Gud. Fra det innerste av min sjel fløt det som en flod av lovsang opp til Gud. I dagevis etter at jeg drakk denne væsken, kjentes det som om det boblet i årene mine. For en ubeskrivelig frydefull og herlig følelse det var!
Virkningen var forbausende. Den første dagen etter at jeg hadde spist vaffelen og drukket ”vannet”, tok jeg av ca 2 kg.
Den andre dagen gikk jeg ned ytterligere to kilo! Det samme skjedde den tredje og fjerde dagen. Jeg gikk ned to kilo hver dag!
Deretter stabiliserte det seg på ca. en halv kilo om dagen. Jeg veide for mye og var noe pløset, men nå er alt borte. Tidligere ble jeg fort andpusten når jeg jogget, men nå merker jeg ikke noe i det hele tatt. Jeg er blitt fantastisk sterk og utholdende!
Priset være Gud for sitt evige Ord, Bibelen, som alltid er vårt faste holdepunkt. Det er en fortelling i Bibelen om Elia. Den forteller at da han var svak av sult, sendte Gud en engel til ham med noe å ete. Etter det gikk han i førti dager og netter uten mat! Guds ord blir i stadighet bekreftet ved at Skriften oppfylles. Også i dag skjer det ting som ikke er så ulike dem som hele tiden har skjedd etter Guds plan.
En annen sannhet Gud fortalte meg gjennom Gabriels munn, er at alt det som Gud har lovet, allerede er fullbyrdet og nedtegnet i den himmelske boken. Det var veldig vanskelig for meg å forstå dette, så Gud tok en blyant som jeg holdt i hånden og tegnet en røff skisse av en billedramme. Jeg har et fotografi av den skissen han tegnet på et gult ark, mens han forklarte det for meg.
”Alt det Gud har lovet, er fullbyrdet på dette bildet.” ”Men,” sa han, ”her er det en bitteliten flekk som representerer det som er uklart for deg, som ikke er fullendt ennå. Ofte bruker du all din tid til å se på denne lille flekken. Det fører til at den utvider seg og vokser inntil den skjuler det Gud har gjort. Dersom du ser på Jesus i stedet for på problemene, vil du se Guds fullendte bilde.”
I Jesaja 43, 2 sier Herren: ”Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver skal de ikke rive deg bort.” Ser du på vanskelighetene, vil de rive deg bort, men ser du på Jesus, vil denne lille flekken som ser så illevarslende ut for deg, skrumpe inn til sin rette størrelse. Da vil du kunne se hele bildet slik det virkelig er, fylt med alt det Gud har lovet.
Mange spør meg om Gabriel har sagt noe om Jesu gjenkomst. Han gjorde ikke det, men jeg spurte ham om han kunne fortelle meg noe om det. Han svarte at Jesus kommer igjen, men når dette skal skje, vet alene Gud. Gabriel kjente timeplanen for alt annet som er forutsagt, men denne hemmeligheten kjenner alene Gud. Så sa han til meg: ”Dette kan jeg fortelle deg: slik spenning og aktivitet som det nå er i himmelen, har det ikke vært siden Jesus kom den første gangen!” Priset være Herrens navn!
Englene snakket sammen på et himmelspråk, og de mottok stadig beskjeder fra Ånden. Ofte lo de og var veldig glade når dette hendte. Antakelig hørte de da om store seire, som de frydet seg over.
Mens Gabriel snakket med meg, lekte Chrioni, den andre engelen, med Queenie. Han klødde henne bak øret, veltet henne på ryggen og hadde det moro med henne. Queenie var med på leken. Jeg skulle ønske hun kunne snakke og fortelle hva hun syntes om dette. Sannelig har denne hunden hatt en merkverdig opplevelse. Hun oppførte seg som om hun likte det veldig godt.
Gabriel gikk mot døren og strakte hånden ut mot dørhåndtaket. Han sa at han måtte gå for Ånden hadde kalt ham til et viktig ærend. ”Jeg har bedt Chrioni bli her hos deg mens jeg er borte,” sa han. ”Jeg er snart tilbake.”
Det var så underlig, for mens jeg så på ham, forsvant ham. Det var ikke noe lysglimt, ingen ting. Han ble bare borte. Det ene øyeblikket snakket jeg med et meget solid, muskuløst vesen, og i neste øyeblikk var der ingen ting! Alt jeg så var det stedet er han hadde stått. Selv var han fullstendig borte.
Alle synes å være interessert i å få vite hvordan englene så ut. Ikke to av dem er like! De er av forskjellige størrelser, har ulike hårfasonger og ulikt utseende. Chrioni har en hårfasong som likner på den mange menn har i dag, og han ser ut som om han er 25 år gammel. Jeg vet ikke hvor mye han veier etter jordisk vekt, men jeg gjetter på nærmere 180 kilo. Han er veldig – omkring 2 meter høy, og han bruker ofte en brun skjorte, som ikke er kneppet foran. Han er ledig, men pent kledd i løstsittende brune bukser. Halsåpningen på skjorten hans er holdt sammen med noe som ligner skolisser.
Gabriel bruker ofte en skinnende hvit tunika med et glitrende gullbelte som er ca. 10 cm bredt, hvite bukser og blankpussete bronsefargete sko. Håret hans er som gull!
Det blålige lysskinnet som jeg hadde sett tidligere, skrev seg fra at hele deres påkledning glødet og glitret. Huden deres glødet også. Og øynene – de ville jeg ha gjenkjent hvor som helst! De var glødende som ild, men var likevel fylt av en slik varm ømhet at du faktisk kunne kjenne det når de så på deg. Jeg syntes det var som om de så rett gjennom meg, og jeg forsto hva Johannes mente da han beskrev sitt møte med Jesus i Åpenbaringsbokens første kapittel. Der sier han at hans øyne var som flammende ild.
Å være i Guds nærhet skaper en glød eller et lysskinn. Da Moses var sammen med Gud i 40 dager og netter, måtte de dekke til hans ansikt fordi det skinte slik av det da han kom ned fra fjellet, at de ikke kunne se på ham. Da Moses og Elia kom ned på berget direkte fra himmelen og snakket med Jesus, sa disiplene at de hadde skinnende klær. De skinte – bokstavelig talt!
Under ett av besøkene sine sa Chrioni at Gud hadde tillatt ham å svare på spørsmål som jeg måtte ha. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke visste riktig hva jeg skulle spørre om. Selv om hans nærvær ga meg stor glede, var jeg fylt med en voldsom ærefrykt. Til slutt tok jeg mot til meg og spurte: ”Jeg har ofte undret meg på om hva englene gjør i den tiden som ligger mellom hver gang de viser seg for noen. Tre eller fire hundre år gikk sin gang i Bibelen uten at et eneste ord ble skrevet om dem. Hvordan kan dere la være å kjede dere?”
Han så litt forbauset ut da jeg spurte ham om dette. Deretter svarte han med den dypeste og varmeste stemme jeg noen gang har hørt: ”Det som er nevnt i Bibelen, er bare de gangene Herren åpnet menneskenes øyne slik at de kunne se oss. Det finnes alltid mennesker som vi må ta oss av, så vi har det alltid travelt.” Engler er evighetsvesener. Tid betyr ikke noe for dem! Alder betyr ikke noe for dem!
Vi snakket sammen om helt andre ting enn dem jeg hadde diskutert med Gabriel. For det meste var det om slikt som angikk arbeidet deres. Han fortalte at englene også har et annet ansvarsområde, nemlig å ta seg av onde og ugudelige mennesker. Han sa: ”Du kan aldri forstå dybden i Guds kjærlighet, så stor er den!” Det er forunderlig å se hvordan mennesker kan forbanne og hate Gud og snu ryggen til ham, men likevel fortsetter Gud å rekke sine armer ut mot dem, fordi han elsker dem så høyt.
Jeg ba Chrioni fortelle meg om noen av sine mest interessante opplevelser. Noe av det han fant mest spennende, minte meg om hvor gammel han måtte være. Englene ble jo skapt før jorden. Han fortalte om den gang han hjalp til med å lede Israels barn ut av Egypt. Han sa: ”Gud ga oss lov til å straffe egypterne og til å bruke hvilket som helst av Guds våpen. Vi kastet flammende lyn mot dem og dro hjulene av vognene deres!”
Han sa ikke direkte at det hadde vært moro, men at det hadde brent seg fast i hans erindring på grunn av Israels store utfrielse da vannet i sjøen ble skjøvet til side.
En annen hendelse han fortalte meg om, var en gang Israel ble nødt til å dra ut i krig. ”Da sendte mennene i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: ”Slå ikke hånden av dine treller, men kom opp til oss så fort du kan! Hjelp oss og berg oss, for alle amorittkongene som bor i fjellbygdene, har slått seg sammen mot oss. Josva dro da opp fra Gilgal med hele hæren, alle de djerve krigerne. Herren sa til ham: Vær ikke redd for dem! Jeg gir dem i din hånd. Ikke en av dem skal greie å stå seg mot deg” (Josva 10, 6-8).
Gud hadde bestemt at Israel skulle seire og da måtte det skje, men de var altfor trette til å kjempe!
Chrioni sa at englene har ordre om å hjelpe, med de får ikke blande seg i det Gud gjør i et menneskes normale livsløp.
De hadde en fantastisk opplevelse da en gruppe skytsengler lagde svære hagl og kastet dem ned over fiendens rekker. ”Mens de flyktet for israelittene og var kommet til bakken ved Bet-Horon, lot Herren store hagl falle ned over dem fra himmelen, hele veien fram til Aseka, så de falt døde om. De som ble drept av haglskuren, var flere enn de som israelittene drepte med sverd” (Josva 10, 11).
Også i våre dager fortsetter englene med å hjelpe menneskene på mange måter. Mange tilsynelatende sammentreff er i realiteten englenes verk. Vi har ikke fullt ut forstått hvordan Gud bruker himmelens hærskarer til å utføre det han vil ha gjort. Vår viten om engler er temmelig begrenset. Gud lot Paulus se den makt de har, og likeens David. Han snakket om englenes veldige antall og deres store makt. Paulus sa at de var alle sendt ut av Gud for å hjelpe dem som skal arve frelsen (Hebr. 1, 14).
Gud vil naturligvis ikke at vi skal tilbe englene, men han vil at vi skal kjenne til dem og deres betydning for våre liv i dag. De er ikke bare fortellinger i Bibelen, de er levende, aktive vesener som arbeider for Gud for å virkeliggjøre hans mektige, evige plan.
Gabriel sa til meg at mange mennesker ville komme til å ”fantasere” og fortelle: ”Jeg så en engel her, og jeg så en engel der!” På grunn av den menneskelige innbildningskraften er dette naturlig, og det skriver seg fra et dypt alvorlig ønske om å vitne om hva Gud gjør ved hjelp av englene, men, fortsatte han: ”Til bestemte tider vil menneskers øyne bli åpnet, og de vil virkelig se engler, ikke bare innbille seg det i sin fantasi. ”Han sa også at både Gud og englehæren er like nær de menneskene so