Del 3, kapittel 5 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 5
Om den vidunderlige virkning av

den guddommelige kjærlighet

(Sjelen:) Jeg priser deg, himmelske Far, min Herre Jesu Kristi Far, fordi du bryr deg om en skapning som meg. Barmhjertige Far og all trøsts Gud, deg være takk!

Kom så, Herre Gud, du Hellige som elsker meg! Når du kommer til mitt hjerte, da jubler alt som er i meg!

”Hos deg kan jeg skjule meg, du bevarer meg fra trengsel og lar frelsesjubel lyde omkring meg” (Salme 32, 7).

Fordi jeg fremdeles er ufullkommen og svak i min kjærlighet, trenger jeg din styrke og trøst. Kom derfor oftere til meg, og lær meg din hellige Sannhet.

Fri meg fra onde lyster, og helbred mitt hjerte fra ulovlig begjær. Jeg trenger sunnhet i mitt indre, så jeg kan elske deg rett, og bli fylt av mot til å tåle det jeg må lide.

Kjærligheten er et stort gode, den gjør alt lett. Kjærligheten bærer byrdene lett, og gjør det bitre søtt. Jesu edle kjærlighet driver oss til å gjøre store gjerninger, og vekker lengsel etter det fullkomne liv. Kjærligheten søker oppover, og vil ikke holdes nede av lave ting.

Ingenting er søtere enn kjærligheten, ingenting er sterkere, ingenting er bedre i himmelen eller på jorden.

For kjærligheten er født av deg, o Gud, derfor finner ikke kjærligheten hvile andre steder enn i deg.

Den som elsker, fryder seg i sin frihet. Han gir alt for alt, for han kjenner Ham som står over det hele – Opphavet til alt som er godt. Han er ikke opptatt av gavene, men av giveren.

Kjærligheten kjenner ofte ingen grenser, men slår ut i flammer over alle grenser.

Kjærligheten kjenner ikke byrden, den merker ikke strevet, den gjør villig ut over sine evner. Den skylder ikke på at det er umulig, men den tror at den har makt og rett til alt.

Kjærligheten gir derfor kraft til alt, den erstatter mange mangler, og den åpner døren for mange muligheter.

Den som elsker, vet hva kjærlighetens stemme roper.

Utvid mitt hjerte i kjærlighet, Herre! Jeg ønsker å svømme i et hav av din kjærlighet! Jeg ønsker å være så fylt av kjærlighet at jeg blir løftet opp og ut over meg selv. La meg synge kjærlighetens høysang. La meg følge deg, du min elskede. La meg elske deg mer enn meg selv, og elske meg selv bare for din skyld.

Kjærligheten er snar. Den er oppriktig, mild, glad og vidunderlig. Den er sterk, tålmodig, trofast, klok, langmodig og tapper. Den søker aldri sitt eget. For hvis noen gjør det, da faller han bort fra kjærligheten.

Kjærligheten til deg, Herre, må være fylt av hengivenhet og takknemlighet. Den må være båret av tillit og håp, også når Guds veier ikke er som jeg ønsker. For ingen kan leve i kjærlighet uten smerte.

Hvis jeg ikke er villig til å lide alt, og rette meg etter din vilje, da er jeg ikke verdt å bære en elskers navn.

En som elsker, er villig til å gå inn i alt som er vanskelig eller bittert for sin elskedes skyld.