Del 3, kapittel 12 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 12
Om å øve seg i tålmodighet

 

(Sjelen:) Herre, min Gud! Jeg ser at tålmodighet er nødvendig for meg, for det er så mange motganger som møter meg. Uansett hva jeg gjør for å ha fred, kan jeg ikke unngå livets strid og smerte.

(Herren:) Ja, slik er det, mitt barn! Men jeg ønsker ikke for deg at du må ha absolutt fred og være fri for fristelser og motgang. I stedet ønsker jeg at du skal ha fred også når du er i alle slags trengsler og prøvelser.

Tror du kanskje at denne verdens barn har et lett liv? Spør dem, så vil du kanskje finne det motsatte. Du tror kanskje at de ikke har bekymringer og vanskeligheter som vanlige mennesker? Men selv om det skulle være slik, hvor lenge tror du det vil vare?

”Du driver dem bort som røk” (Salme 68, 3). En gang vil de ikke huske de gleder de hadde. Disse som synes å være så lykkelige, lever ofte i bitterhet, oppgitthet og frykt. Og nettopp det som de nyter aller mest, kan ofte bringe dem sorg. Slike kortvarige gleder er falske gleder, men det er få som innser det. Mange taper sin sjel på grunn av kortvarige nytelser!

Derfor, ”ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker” (Salme 37, 4).

Du vil oppnå sann glede i livet og nyte all min trøst hvis du gir avkall på de verdslige ting som trekker deg bort fra meg. Jo mindre du er avhengig av de jordiske ting, desto større glede vil du finne i min trøst.

Til å begynne med vil du ikke lykkes i denne kampen. Gamle vaner er vonde å vende, men du vil klare det hvis du erstatter dem med bedre vaner. Din natur vil nok protestere, men din brennende ånd vil få overtaket. Den gamle slange vil friste og plage deg, men bønn vil drive ham på flukt. Den beste måten å holde ham borte på, er å være travelt opptatt med positivt arbeid.