Tirsdag 22 Oktober
Del 3, kapittel 14 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)
Kapittel 14
Om å akte på Guds skjulte dommer,
så vi ikke skal opphøye oss
(Herren:) Du lar dommene dine tordne over meg, Herre! Jeg skjelver når jeg leser:
”Hvordan kan et menneske være uten skyld? … Gud stoler ikke engang på sine hellige engler, selv himmelen er ikke ren i hans øyne” (Job 15, 14-15).
Hvis selv ikke engler strekker til, hva skal jeg da si om meg selv? Hvis selv stjernene faller ned fra himmelen, hva kan da jeg vente meg? Jeg har sett gode og store mennesker snuble, og de som har spist himmelbrød, gleder seg nå over grisemat.
Det eneste som er godt ved meg, er det du har gitt meg. De eneste klare tankene jeg har, er en gave fra deg. Jeg har ingen styrke hvis ikke du holder meg oppe. Hvis du slipper meg, synker jeg ned i døden. Led meg du, så blir jeg oppreist til livet.
Hva skulle jeg har å skryte av? Dine dommer knuser min selvrettferdighet.