Aashild og Jon ble Herrens redskaper i Vrådal

Aashild og Jon ble Herrens redskaper i Vrådal

Aashild og Jon Undeberg sin innsats i bønn og evangelisering utløste en vekkelse i hjembygda deres Vrådal. De var Herrens redskaper.

I 1856 reiste Aashild og Jon Undeberg tilbake til Undeberg i Vrådal etter et lengre sykehusopphold i Skien hvor de hadde tatt imot Jesus Kristus som sin personlige Frelser og Herre.

På veien hjem sa Aashild: ”Å, Jon. Gud har gjort store ting for oss! Nå må vi gjøre noe for Ham som takk. Tenk på hvor mørkt det er hjemme i bygda. Nå må vi be for alle der. Og vi må tale til dem. Når vi kommer tilbake, skal de få vite hva vi har opplevd, og vi må være villige til å bære Kristi fornedrelse. Ja, nå vil vi gjøre alt vi kan for at de skal bli frelst, jeg på min plass og du på din – og Gud skal velsigne oss.”

Da de kom hjem, ble det et helt nytt liv på Undeberg. Jon og Aashild leste hver dag Guds ord og ba sammen. Barna tok del i dette, og da de ble gamle, gledet de seg ved minnet om hvordan foreldrene hadde levd med Gud. Og det var ikke bare fromhet i ord. Begge fikk den attesten at de levde et ulastelig liv. De var en pryd for Jesu Kristi lære. Jon var en plikttro og samvittighetsfull arbeider. Han var så nøyeregnende med seg selv at hvis det hendte han kom et kvarter for sent til arbeidet, tok han det igjen med overtid senere. Som de hadde bestemt seg for, begynte de frimodig og når det falt seg slik, å vitne for folk om det håp som bodde i dem, og de formante sine medmennesker til å omvende seg. Det ble møtt med både forundring og forargelse.

Jon og Aashild ble utsatt for motstand og spott. Det var ikke en eneste av dem de snakket til, som ga inntrykk av at de ville ta imot vitnesbyrdet deres. Noen trodde de kom med en ny lære. Det var én ting til som folk syntes var rart: Jon ville ikke spille til dans mer, og man fikk dem ikke til å delta i danselag. De var i det hele tatt blitt annerledes enn før, så til å begynne med lurte folk på om sykdommen hadde tatt litt av forstanden deres. Desto mer måtte Jon og Aashild be for sambygdingene.

Det ser ut til at motstanden bare gjorde dem enda mer omsorgsfulle. Det ble et nødrop hos dem om vekkelse i bygda. Natt og dag var de opptatt av at menneskene rundt dem levde uten Guds fred i dette livet og uten håp for det tilkommende – ja, at de bekymringsløst hastet mot en evig fortapelse, enda de fritt og for ingenting kunne få del i den evige salighet.

En natt lå Aashild og tenkte på dette og fikk ikke sove. Hun vekket mannen sin og sa: ”Tenk, hele bygda ligger i åndelig søvn, og vi ligger og sover! La oss reise opp og be til Gud.” Så sto de opp, falt på kne ved sengen og ropte til Gud om vekkelse.

Iblant satt de ute på pynten foran huset og så utover bygda. Dypt nede ved vannet lå gårdene, små og store, som flekker i granskogen. På motsatt side var det Ormtveit, Homme, Flatland, Brauti og Synnes. På denne siden Solberg, Lunden, Kilen og flere andre. Og innimellom holmer og skogholt var det mange andre hjem, fra Vråliosen lengst i vest til Lønnegrav i øst og Steane og Findreng-gårdene lengst i sør mot Nissedal. De tenkte på dem som bodde der nede, og de nevnte alle gårdene ved navn og ba for dem: ”Der bor Torjus og Kristi, Herre – der bor Lars og Else – der bor Anne. Vil du i din nåde forbarme deg over de og frelse de alle!” Denne utsikten ble deres spesielle bønnested. Hit gikk de hver søndag og ofte ellers for å se utover og be for bygda. Dette holdt de på med år etter år. Som et svar på dette ekteparets bønnerop, sendte Gud vekkelse til Vrådal. Denne vekkelsen varte i flere år og førte til at livet i bygda forandret seg radikalt. En regner med at en tredjedel av bygdefolket fikk frimodighet til å vedkjenne seg troen på Gud.

Vekkelsen spredte seg til nabobygdene i Vest-telemark og selv i dag er det mange som fremdeles kan høste velsignelse av den åndelige fornyelse som Aashild og Jon ble et redskap for. Denne beretningen er hentet fra boka ”Vekkelsen i Vrådal.”

Kilde: Svendsen, Sigrid. (2000). Vekkelsen i Vrådal. Ottestad: Prokla-Media.

(Du kan på samme måte som Aashild og Jon bli Herrens redskap der du bor. Skriv navnene på naboene dine opp på en liste. Du kan daglig eller ukentlig be om at Herren skal forbarme seg over og frelse naboene dine – deretter vente på at Gud skal gjøre Sin del av verket – det største av alle mirakler et menneske kan oppleve – FRELSEN.)